Årets litteraturkritiker

Juryen for Årets litteraturkritiker 2015 har bestått av Bernhard Ellefsen, May Grethe Lerum, Mari Nymoen Nilsen, Jan Inge Reilstad og Ole Jacob Hoel. Vi har hatt et frodig juryarbeid, der flere verdige og ganske ulike kandidater ble forsøkt vurdert mot hverandre, og endte opp med en vinner med oppslutning fra oss alle.
I statuttene til prisen for årets litteraturkritiker heter det blant annet:
Prisen skal synliggjøre kritikernes arbeid og stimulere faglig styrking innen alle former for kritikk, og bør favne kritikere av begge kjønn innen ulike media i ulike regioner og faglige miljøer som privilegerer ulike sjangrer og estetiske kriterier.
Jeg tror juryen med årets valg gir et viktig bidrag til at bredden statuttene krever blir ivaretatt.
Jeg har også studert tidligere pristaler for denne prisen, og sett at det også finnes her finnes et sett uskrevne regler. En av dem er at en alltid skal si noe om at litteraturkritikken akkurat nå er inne i en betydelig krise.
Og det kan vi vel konstatere at den er?
Adjektivskåte bloggere og bokinspiratorer på den ene siden, panikkinnsparende medieeiere på den andre.
Men vi kan som hvert år understreke at det finnes arenaer der kritikken og den frie meningsutvekslingen står sterkt. Det finnes arenaer der det jobbes bedre enn noen gang, det finnes arenaer der den kritikkens rolle forsterkes, og det finnes arenaer der litteraturkritikere rekrutteres i svært ung alder.
Alle baler vi med det evige hovedspørsmål:
Hva er god litteratur?
Det finnes mange definisjoner, fra de mest innfløkte til de hyperenkle.
Årets prisvinner uttrykte det på følgende måte i et intervju:
Jeg leter etter bøker det er mest verdt å elske. Slik blir det mulig å omgå skillet mellom høykultur og lavkultur. Det fins mange grunner til å elske en bok og de fleste sorter kjærlighet er like mye verdt. Jeg vil at bøkene skal være slike som du ønsker å ha under hodeputa. At det skal være slike bøker som gjør at man føler seg forstått. Eller bøker som skaper en form for tilhørighet og virker som botemiddel mot ensomhet. Bøker man har lyst å flytte inn i. Slike bøker er like viktige som de som troner øverst på dannelsesstigen. Det er bøker som angår leseren på helt grunnleggende vis.
Det finnes en romantisk forestilling om kritikeren som stridsmann, en som utfordrer til duell ved solnedgang, og selv finner avkuttede hestehoder i senga.
Årets prisvinner har så vidt jeg vet ikke mottatt drapstrusler. Hun har en vennlig tone som kritiker. Det betyr ikke at hun ikke stiller klare krav til bøkene hun omtaler, eller at hun ikke sier fra når utgivelser ikke når opp til hennes standard.
Hun har dedikert seg til barne- og ungdomslitteratur, og hun jobber tydelig, engasjert og inkluderende. Hun er en smittende formidler av god litteratur, og hun oppdrar hun nye generasjoner kritiske lesere.
Det er for mange lett å ty til etablerte barneklassikere. Prisvinneren synliggjør den nye barne- og ungdomslitteraturen. Hun tar alle ulike sjangre på alvor, også lesetreningsbøker.
Hun anmelder fast i Bergens Tidende, og er sterkt involvert i Foreningen Les! og spesielt med å oppdra unge lesere i rollen som litteraturkritikere i U-prisen.
Nå er hun i gang med pionerprosjektet der hun skal kåre de 101 beste barnebøkene utgitt i Norge de siste 10 årene.
Det er en stor glede å dele ut årets kritikerpris til Guri Fjeldberg.