Olav Dalgards kritikarpris 2007

Vi ser det innenfor teatret: Flere aviser gidder rett og slett ikke betale for å få anmeldt barneteater, og der forestillingene blir anmeldt, senker ellers våkne og skarpskodde kritikere sine kvalitetskrav. Det er jo bare barneteater, ser de ut til å mene.
I den senere tiden har barnebøkene fått litt bedre betingelser. Men fremdeles finnes det for øvrig seriøse kulturredaktører som mener at en barnebokanmelder ikke trenger andre kvalifikasjoner enn å være kvinne, og ha født ett barn eller to.
Heldigvis gir en rekke ildsjeler aldri opp å kjempe for barneboka. I over 20 år har Karin Beate Vold gjort det i Norsk barnebokinstitutt. Gyldendals Øyunn Krokann og Samlagets Guri Vesaas, som nå er pensjonister, har også begge spilt en viktig rolle for utviklingen av norsk barnelitteratur.
Inger Østenstad som er født i 1957, har ført kampen videre, og flyttet den over til et nytt område: Offentligheten. Hun er stipendiat i allmenn litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo, hun er oversetter og forfatter, i fjor utkom Reiser i krigens skygge, et høyst aktuell skildring av ett år i Irak som hun skrev sammen med sin mann, men først og fremst er hun kjent som kritiker En meget kompetent, klok, forståelsesfull ? og forståelig ? barnebokkritiker.
Hun begynte som barnebokanmelder i Nationen i 1997, forteller IdaLou Larsen som den gangen var avisas kulturredaktør..« Å finne spennende og kyndige kritikere til romaner, lyrikksamlinger eller sakprosa var ikke noe problem, minnes hun. Barnebøkene var det verre med. Men så en dag dukket Inger opp. Da var det slutt på mine sorger. Helt til høsten 2001 da en ny redaktør uventet bestemte at nå skulle Nationen slutte å anmelde bøker. Ikke bare barnebøker, bøker i sin alminnelighet. Anmeldelser var ikke godt nok stoff.»
Å bla tilbake i gamle Bokmandager ? det var navnet på Nationens boksider ? og lese Inger Østenstads barnebokkritikker er en fryd. Hun har et mangfoldig og rikt perspektiv, vurderer bøkenes litterære kvaliteter opp mot forfatterens intensjoner, skriver innsiktsfullt om illustrasjonene, og nøler heller ikke med å være provoserende og kontroversiell, når det trengs. Hun skriver nemlig alltid ut fra barne- og ungdomsleserens ståsted. Ikke ovenfra og ned. Men som en jevnbyrdig. Hun har en sterkt akademisk ballast, den er nok ett av fundamentene hun bygger sine vurderinger på, men hun føler aldri noe behov for å imponere med sine teoretiske kunnskaper. Derfor er hennes kritikker rett og slett morsom, tankevekkende og inspirerende lesning, ikke bare for de som er spesielt opptatt av bøker for barn og unge, men for alle som er interessert i å følge med i hva som skjer på litteraturfronten. Hun kan kunsten å kommunisere med leseren ? og det er nøkkelen til gode anmeldelser innenfor alle kunstgrener.
Heldigvis ga ikke Inger opp da Nationen la om kursen. Men hun gikk nye veier. Hun startet nettstedet <LINK http://www.barnebokkritikk.no>barnebokkritikk.no som hver uke bringer tre nye bokkritikker, og i årets løp legger ut fire større, mer prinsipielle artikler ? der leste jeg for eksempel nylig med stor interesse Inger Østenstads reflekterte og balanserte vurdering av dagens bølge med lettleste-bøker. Hun er er nettstedets redaktør, og hun har for tiden hele 11 faste anmeldere. Med få unntak har barnebok-kritikken hittil vært en kvinnegreie, desto gledeligere er det at Inger har klart å oppnå kjønnsbalanse i anmelderkorpset sitt: Fem av de 11 kritikerne er menn.
Det er fantastisk at barnebokkritikk finnes. Det hadde den ikke gjort uten Inger Østenstad. Det er derfor en stor glede i dag å kunne overrekke henne Olav Dalgards kritikarpris.