Steinar Sivertsen er Årets litteraturkritiker 2009

Tale ved Kirsten Kalleberg, Litteraturhuset i Oslo, 5. mars 2009
Årets kritiker har et langt virke bak seg og har per i dag hatt i overkant av ett tusen ni hundre og sytti anmeldelser på trykk. Ved siden av full lektorjobb ved en videregående skole har han siden 1975 investert mye av sin tid i litteraturen og kritikken. I tillegg har han arbeidet med litteraturfestivaler, forfatterjubileer og juryvirksomhet. Han har skrevet artikler og bidratt til antologier om norsk litteratur, utgitt både i Norge og internasjonalt. Den siste antologien han bidro til, om norsk samtidslitteratur, ble lansert på litteraturfestivalen i Edinburgh, Skottland i 2008.

Årets kritiker ble født i 1941 og avsluttet et hovedfag i nordisk litteraturkunnskap ved Universitetet i Oslo med en oppgave om Harald Sverdrups lyrikk i 1971. Han arbeidet ett år ved en ungdomsskole, så ble han ansatt ved Stavanger Katedralskole, som han har arbeidet ved hele sin yrkeskarriere, frem til han gikk av med avtalefestet pensjon sommeren 2005. Han forteller at rektor ved Stavanger Katedralskole, Kjølv Egeland, som i sin tid var litteraturkritiker, biografiforfatter, litteraturhistoriker, kulturminister i Oddvar Norlis Arbeiderpartiregjering m.m. ?nærmest beordret? ham til å begynne som litteraturkritiker i Rogalands Avis ? og slik ble det. De to første anmeldelsene han skrev (av Simen Skjønsbergs roman Gitter i lyset og Tom Lotheringtons diktsamling Det kan ikke fortsette slik) sto på trykk i denne avisa 28. oktober 1975.

Redaktør i Rogalands Avis, Tor Egge, viste ham stor tillit, og han fikk skrive uten begrensninger verken mht. innhold eller lengde i 18 år, fram til 1992. Da fikk avisa ny sjefredaktør, årets kritiker mistet jobben, og begynte å skrive for Stavanger Aftenblad, en avis hvor han har vært kritiker frem til i dag.

Stavanger Aftenblad huser årets kritiker på attende året. Det er ikke mange kritikere som velger – eller får lov til – å ?slå rot? i en avis så lenge. Kulturredaksjonene preges ofte av hurtig skiftende profiler og -redaktører, og de fleste avisene holder seg med få – om noen – faste kritikere. Det sier noe om årets kritiker at han har fortsatt gjerningen sin så lenge og trofast, og det sier noe om de to avisene han har jobbet i, og om redaktørene han har jobbet for, som har satset på ham og latt ham bygge opp sin kunnskap og erfaring som kritiker over så mange år.

En god kritiker trenger tid på å bli god. Man trenger også akseptable vilkår rundt den enkelte anmeldelse. I fjor hadde vi en debatt om det uheldige samspillet mellom en del forlag og avisredaksjoner, hvor begge parter behandler litteraturkritikk som nyhetssak, og hvordan dette resulterer i at enkelte kritikere må lese og anmelde bøker på uforsvarlig kort tid. Ett konkret eksempel fra 2008 er forholdene rundt utgivelsen av fjorårets mest forhåndsomtalte norske roman, Bisettelsen, Lars Saabye Christensens oppfølger til Beatles og Bly. Dagbladets anmelder fikk etter sigende kortest tid av alle, og måtte, for å etterkomme kravene fra henholdsvis forlag og sin egen arbeidsgiver, lese hele romanen på 413 sider og skrive anmeldelsen mellom mandag klokken 08.00 om morgenen og deadline natt til tirsdag. Kritikerlagets leder gikk i forbindelse med denne debatten ut i mediene og karakteriserte anmeldernes forutsetninger som ?uforsvarlige?, både i et faglig og helsemessig perspektiv, og oppfordret ikke bare forlagene, men også avisredaksjonene til å ta sin del av ansvaret for å unngå slike arbeidsforhold.

I de store hovedstadsavisene sto anmeldelsen av Bisettelsen på trykk tirsdag 19. august. Anmeldelsen i Stavanger Aftenblad signert årets kritiker sto på trykk 10 dager senere, 29. august. I ingressen kunne man lese at ?avisens anmelder har lest oppfølgeren til Beatles og Bly to ganger?, en opplysning som fungerte som en forklaring til avisas lesere på hvorfor denne romanen ble anmeldt senere enn i andre aviser. I denne saken representerer årets kritiker og avisa han jobber i besinnelse og faglig forsvarlighet. Det er en kritikers oppgave å vurdere nye tekster raskt, og uten å vite noe om andres lesninger eller fortolkninger, men at det skal komme god kritikk av å lese for raskt og uten noe tid til å bearbeide egne tanker og teksten som skal formidle disse til leserne, er hasardiøst og burde dessuten være unødig.

Tekstene årets kritiker produserer har en stor bredde ? både med hensyn til sjangrene han omtaler og egen form. Han har ikke stivnet i én form å skrive i, og anmeldelsene hans har ulike stiltoner. Årets kritiker har et språklig repertoar som kan resultere i lengre tekster preget lekenhet og eksperimenter som speiler det verket han anmelder, eller konsise karakteristikker etterfulgt av klare dommer. Han skriver dessuten anmeldelser både på bokmål og nynorsk og behersker begge målformer like godt. Årets kritiker er flink til å beskrive forfatteres prosjekt, og han setter ofte nye utgivelser i sammenheng med hele det forutgående forfatterskapet. Det er hans solide oversikt og kunnskap opparbeidet over mange år som setter ham i stand til dette, for eksempel i anmeldelsen av Fløgstad-antologien Gi lyd, som inneholder tekster av Fløgstad fra 1968 fram til i dag. Anmeldelsen fungerer som en utmerket introduksjon til både enkeltverk og store linjer i hele dette mangfoldige forfatterskapet.

Juryen har bestått av Anne Merethe K. Prinos, Tarald Stein, Irene Haugen, Geir-Kjell Andersland, og undertegnede, Kirsten Kalleberg. I våre diskusjoner har flere av jurymedlemmene lagt vekt på at årets kritiker er en lærd leser som ikke skriver bare for de innvidde, noe som gir ham et stort nedslagsfelt fordi han henvender seg til mange og ulike lesergrupper. Vi er begeistret over hans kunnskaper, utholdenhet, formidlingsevne og engasjement.
Jeg vil nå be prisvinneren om å komme opp hit og motta et kobberstikk av kunstneren Leong Va´ med tittelen Egyptian Vase som symbol på tildelingen.

Årets litteraturkritiker er Steinar Sivertsen – gratulerer!