Tor Eystein Øverås er Årets litteraturkritiker 2010

Tale ved Guro Havrevold, Litteraturhuset i Oslo, 4. mars 2010

Kjære alle sammen

Årets litteraturkritiker 2010 skriver ofte om nordisk og europeisk litteratur. Juryen har sansen for en kritiker som tar konsekvensen av den engelskspråklige dominansen ved å fokusere på for eksempel østeuropeiske forfattere.

Juryen ønsker å premiere den langsomme kritikken, den ettertenksomme refleksjonen, kritikken som unndrar seg tabloidkravet til hurtig anmelderi. Årets kritiker skriver lange, men relativt sjeldne anmeldelser og bokessays. Juryen vil på den måten understreke verdien av den grundige teksten som ikke produserer nyheter, men lesninger. Slik ønsker vi også å sette fokus på kritikerens kår. Årets vinner skriver bokessays som vi strengt tatt ikke har råd til å skrive uten stipend. Vårt valg kan dermed også betraktes som en fagpolitisk kommentar.

Jeg siterer prisvinneren: Om jeg fremdeles har noe som likner en pasjon i dette livet, så må det være å følge bevegelsene på lerretet i kinosalens mørke. Vi kan speile oss i det vi ser på lerretet, tolke oss selv gjennom det vi ser på lerretet.

På sammen måte visualiserer han tekstene han leser, han fremstiller hendelsene og temaene gjennom egne erfaringer, der han gjennom konkrete bilder, gjennom personlige fortellinger og anekdoter gjør lesningen begripelig for oss andre. Slik viser han sammenhengen mellom livet og litteraturen, mellom kroppen og teksten, mellom den sansbare virkelighet og ideene. I sine anmeldelser gjør han litteraturen tilgjengelig, han inviterer leseren med inn i tekstenes univers og er dermed med på å legitimere hvorfor vi overhodet skal drive kritikk.

Gjennom sin essaysamling Livet! Litteraturen! har Årets litteraturkritiker ufrivillig, men likefullt åpenbart, fanget årets snakkis i sin tittel, om enn i en mer utvidet forstand enn i forholdet mellom det biografiske livet og fiksjonen. De 56 bokomtalene rommer en personlig poetikk, skaper leselyst og stimulerer til kritisk refleksjon. Dette er en form for litteraturformidling som har appell til en langt bredere lesegruppe enn bare den akademiske.

Juryen har lagt vekt på den på en gang alvorlige og uhøytidelige formidlingen, der det nærmest blir som et pedagogisk grep å regne når han åpner de omtalte tekstene gjennom sin personlige stemme – kjennetegnet ved faglig tyngde og lavmælt entusiasme. Kritikeren er til stede i sine lesninger, han sammenligner og trekker paralleller til sitt eget liv og representerer dermed en forbilledlig lesning ved at han aktivt går i dialog med tekstene.
I essayet om Orhan Pamuks Other Colors skriver prisvinneren: Jeg kjenner affinitet til hans måte å lese på: personlig, analytisk, lese for å forstå seg selv og verden og menneskene man er omgitt av, lese for å trenge inn i romankunstens historie og muligheter, lese for til slutt å artikulere innsiktene man kommer til i sitt eget språk.

Årets prisvinner behersker den fine grensen mellom det personlige og det private og fremstår dermed som en tydelig kritiker, der livet speiles i litteraturen, og der litteraturen er liv. Når man leser kritikken til årets vinner, får man inntrykk av at det han leser faktisk har betydning for ham, at litteraturen er noe eksistensielt.
Han er ydmyk i sin kritikk. Han opptrer ikke som noen distansert, bedrevitende dommer selv om han selvsagt også kan være kritisk. Derimot forsøker han å forstå det han leser ved at han er grunnleggende sympatisk innstilt til bøkene, som om bøkene er nye bekjentskaper som han tror vil ham vel. Han åpner seg opp for tekstene, og han åpner tekstene for oss som leser det han skriver. Han forklarer. Får oss til å se. Ofte får man selv lyst til selv å lese de bøkene han skriver om, ikke fordi han bejubler dem, men fordi han trekker frem det menneskelige ved dem, det vil si det ved litteraturen som knytter den til våre egne liv.
Juryen finner det interessant at årets prisvinner tar avstand fra den akademiske teoretiske litteraturkritikken, samtidig som han selv utvikler en poetikk i sine tekster. Han diskuterer dessuten formens betydning, og innimellom berører han problemstillinger av mer teoretisk karakter. Slik leser vi anmeldelsene hans som et ledd i opplysningens tjeneste, men der litteraturformidlingen blir viktigere enn den akademiske kritikken.

Prisen i år er et trykk av Øyvind Torseter, og det er en ære for meg, på vegne av juryen som består av Petra Helgesen, Øyvind Prytz, Steinar Sivertsen, Morten Wintervold og meg selv, å gratulere Årets litteraturkritiker 2010, Tor Eystein Øverås. Han får prisen for sin anmeldervirksomhet gjennom flere år i Klassekampen og Morgenbladet, og spesielt for utgivelsen Livet! Litteraturen! som kom i 2009.

Bildet: Tor Eystein Øverås. Foto: Anne Schäffer