Teaterkritikerprisen 2009/2010 til Thorbjørn Harr

Tale ved utdelingen av Teaterkritikerprisen 2009/2010
30. september på Litteraturhuset i Oslo
Thorbjørn Harr for rollen som Daniel i Chet spiller ikke her

Det er en stor glede å få lov å dele ut årets teaterkritikerpris, og en ekstra glede fordi den går til en så vidt ung skuespiller, en som har vist seg ekstremt allsidig i alle scenens, lerretets og skjermens formater – fra Lekestue til Shakespeare, fra Olsenbanden til Kongsemnerne, fra Glassmenasjeriet til «Lille Lørdag» og «Først & Sist». Dette er altså en aktør som spiller på mange strenger – samt meget vakkert på saksofon. Og med det er vel det meste avslørt: Årets mottager av Teaterkritikerprisen er Thorbjørn Harr, for sin innsats i Chet spiller ikke her. Stykket hadde urpremiere på Torshovteatret i begynnelsen av september i fjor, og fikk en vellykket forlengelse av sitt liv som Radioteater i NRK, helt nylig.

Chet spiller ikke her ble til på en spesiell måte: Thorbjørn Harr, en meget musikalsk mann, var besatt av trompetisten Chet Bakers stil fra han var tenåring.
Teaterkonseptet med ham selv og en jazztrio på scenen var hans egen idé. Harr presenterte den for Lars Saabye Christensen, som etter et år kom med stykket. Det ble utgangspunktet for oppsetningen, og de to samarbeidet også om det endelige resultatet – et flettverk av monolog og jazzkonsert, der vi fikk innblikk både i musikeren Daniels og i Chet Bakers liv og tragedie.

Med sin besettelse av Chet Baker som bakteppe, derunder utviklingen av sitt eget talent som saksofonist, skapte Thorbjørn Harr en dypt bevegende Daniel, musikeren som ofrer alt for musikken, for de få øyeblikkene i musikerlivet som er ren lykke – når tonen er den guddommelig rene, den fullendte, den optimale og ultimate. Han dør uten å vite om han får oppleve det. Og var det verdt det? Var han god nok?

Det er jo alltid også skuespillerens hemmelige spørsmål til seg selv. Og som representant for det som i stykket beskrives som «det taktløse og utakknemlige rovdyret som ikke skjønner en dritt», besvarte jeg i min anmeldelse spørsmålet slik:
«Thorbjørn Harr turnerer den svære teksten briljant – enkelt, rett på, vokalt modulert, ironisk distansert – alt tilsynelatende spontant, der og da. En teknisk tour de force, en han fyller med intens usentimental følsomhet, særlig inderlig i sangene, og med stor humor. «Lavt, sakte og passe», som er dramatikerens definisjon av «cool», og «cool» er selve innbegrepet av Chet Baker.»

Teamarbeid er et nøkkelord til denne oppsetningen, og jeg må, i tillegg til dramatikeren Saabye Christensen, og Sofia Jupither som delte regi-ansvaret med Harr selv, også nevne musikerne: pianisten Jørn Øien, slagverkeren Per Oddvar Johansen, og Aslak Hartberg, bassist. De kunne knapt være bedre til formålet: så typiske musikanter, så uanfektet og avslappet i sitt eget når de stemmer eller varmer opp, så plutselig konsentrerte når settet begynner. Slik fikk vi ikke bare se, men høre at livet går videre, uten Daniel.

Teaterlivet går heldigvis videre med Thorbjørn Harr. Han ble oppdaget i skolegården av NRK-folk som var ute etter skuespillere til diverse ungdomsserier, han var ferdig utdannet fra Teaterhøyskolen i 2000 og gikk rett til Nationaltheatret der han har spilt en lang rekke roller. Han har vært med i flere av Jo Strømgrens produksjoner, blant annet There, som fikk Hedda-prisen i 2002. Nå er det Kritikerprisen som skal deles ut, og den går til Thorbjørn Harr for Chet spiller ikke her, og den er et unikt trykk av Øyvind Torseter, med tittelen «Teaterscene». Gratulerer!

Mona Levin
kritiker i Aftenposten

Bildet: Thorbjørn Harr som Daniel i Chet spiller ikke her. Foto: Gisle Bjørneby.