Susanne Christensen er Årets litteraturkritiker 2011

Tale ved utdeling av prisen for Årets kritiker 2011 torsdag 3. mars

Det er stor gjennomtrekk i kritikerstanden. Det henger naturligvis sammen med lave honorar og fravær av fleksible stipendordninger. Dette pekte fjorårets vinner Tor Eystein Øverås på i sin takketale, og vi i juryen slutter oss til kravet om bedre rammevilkår for den grundige litteraturkritikken. Likevel tyder juryens lesning og interne diskusjoner på at det er flere der ute som yter prisverdige bidrag i den litterære samtalen.

Vi har hatt flere verdige vinnere oppe til diskusjon, men det ble tidlig klart at det var en kandidat som skilte seg ut med særegen tilstedeværelse. Årets kritiker heter Susanne Christensen.

Som anmelder i Morgenbladet og senere Klassekampens bokmagasin har Susanne Christensen gjennom flere år levert velbegrunnede, kritisk undersøkende anmeldelser med et engasjement som går i mange retninger samtidig. Hennes blikk for estetikk tilslører aldri estetikkens politiske og ideologiske bakside, og tekstene bærer ofte preg av et selvrefleksivt nivå som det er all grunn til å premiere.

Anmeldelsene er ofte strukturert rundt noen utprøvende spørsmål, spørsmål som kan provosere, eller i alle fall er egnet til å flytte tenkningen et hakk til side. Slik utfordrer Christensen ofte leseren til å reflektere over forutsetningene for en gitt litterær praksis. Man kan være uenig i selve kvalitetsvurderingen og likevel innrømme verdien av en kritikk som gjentatte ganger setter posisjonene i bevegelse og skaper debatt i et ofte konformt norsk landskap.

Susanne Christensen er en utpreget litterær kritiker med en sterk formbevissthet omkring egen skrift og ofte med oppmerksomheten rettet mot litteratur som evner å utfordre grensene for hva og hvordan vi tenker at tekster kan være. Denne tilnærmingen og hennes egen plassering innenfor den litterære institusjonen med personlige og organisatoriske bånd til en rekke mindre aktører som arbeider annerledes enn de større forlagshusene, gjør at vi trygt kan si at Christensen stiller seg på den usikre kunstens side i sitt kritikervirke. Samtidig er hun ingen pr-arbeider for «det alternative». Som kritiker svarer hun først og fremst til egen vurderingsevne.

Hun leser ikke litteraturen med hårene, på jakt etter det nye og tidsmessige, men på utkikk etter hva teksten kan fortelle om oss, vårt samfunn og litteraturen selv. Dette søkende blikket spiller også en sentral rolle i hennes tilnærming til sakprosa, hvor hun i sine anmeldelser stadig kjemper den reflekterende tekstens kamp.

Christensens tilstedeværelse i samtalen som omgir litteraturen begrenser seg ikke til anmeldelser i dagspressen. Tidlig på 2000-tallet var hun en av drivkreftene bak det Bergensbaserte mikroforlaget Gasspedal, og fra 2006 til 2009 fant vi henne som redaksjonsmedlem i Vagant. Der roterer hun fremdeles hyppig i spaltene i tillegg til at hun er en aktiv bidragsyter til flere andre tidsskrift, både som feministaktivist og indierock-fan, alltid med den samme tilnærming: engasjert, utfordrende, engasjerende.

Hun har også vært en døråpner mot ei større skandinavisk offentlighet gjennom bidrag i tidsskrift, debatter og som en av kvinnene bak Audiatur – festival for ny poesi 2009. Dertil kommer at bloggen Claws Talks for mange har fungert som en sentral for formidling av oppmerksomhet – ofte i retning av samtaler som pågår i nabolandene. Nærværet på www gjør Christensen til en kritiker det er mulig å gå i dialog med utenfor de konvensjonelle rammene for offentlig samtale.

Med det sagt håper juryen, som har bestått av Steinar Sivertsen, Gro Byrkjeland, Morten Wintervold, Kristoffer Jul-Larsen og Birgitte Eek, at prisen vil synliggjøre arbeidet til en kritiker som aldri har blandet seg i den jevne strømmen av korte bokomtaler diktert av forlagenes utgivelseslister. Prisen er i år er et trykk av Tom Stian Kosmo med tittel «Utkikkspost». Gratulerer, Susanne Christensen!

Bildet: Susanne Christensen. Foto: Maya Økland.