Olav Dalgards kritikarpris til Espen Søbye

Tale holdt av Inger Østenstad ved utdelingen 6. april 2013.

Olav Dalgards kritikarpris går annethvert år til en litteraturkritiker og fjerdehvert år til en filmkritiker og en teaterkritiker. Siden litteraturkritiker Odd Solumsmoen som den første mottok Dalgards kritikerpris i 1981, er listen over litteraturkritikermottakere blitt jamt og trutt forlenget med navn på hardt arbeidende penneknekter som har utmerket seg ved å utsette den ene skjønnlitterære sjangeren eller den andre for sin fininnstilte dømmekraft. Årets Dalgard-mottaker kommer til å stikke seg ut på denne listen; han blir nemlig den første i dette eksklusive selskap som helt og holdent har vendt seg mot faglitteraturen.

Wikipedia-artikkelen om årets prismottaker er ganske kort. I hvert fall er den norske og den engelske artikkelen kort. Jeg vet ikke helt hva det betyr at den tyske artikkelen er svært mye mer innholdsrik og detaljert. Der kan en ikke bare lese at Dagbladet vurderte ham som en av Norges ti fremste intellektuelle i 2005, men også at han er født i Hamar i 1954; at han er filosof, fagbokforfatter og litteraturkritiker; at hans magisteravhandling i filosofi fra 1982 handlet om den tsjekkiske samtidsfilosofen Ernst Tugendhat; at han etter endt magistergradsavhandling ble ansatt i Statisk sentralbyrå, for å beskjeftige seg med historisk statistikk.

Jeg vil tro at han allerede som redaktør av filosofitidsskriftet Agora på 1990-tallet skrev sine først fagbokanmeldelser, men derom tier også tyske Wikipedia, som daterer prismottagerens fagbokkritikkdebut til Dagbladet i 2001. På 1990-tallet debuterte han i hvert fall som forfatter og biograf: En biografi om Arthur Omre kom i 1992, en om Rolf Stenersen kom 1995, og i 2010 kom biografien En mann fra forgagne århundrer. Hvis jeg nå også nevner navnet på den biograferte fra 2010, overlege Johan Scharffenberg, vet de fleste nok også hvem årets prismottager er. Men aller mest kjent er biografien Kathe, alltid vært i Norge fra 2003, som handler om oslojenta Kathe Lasnik, som var en av 529 mennesker som ble lastet om bord i troppetransportskipet Donau i november 1942.

Etter hvert har prismottageren gått fra Dagbladet til Morgenbladet. Kritikkene han i den senere tid har utposjonert, avslører at han er en humanist til margen, og at han har intellektuell appetitt for mer enn filosofi og biografi: Han er tilbøyelig også mot det aktuelle, ideologikritikk, psykologi, politikk og alt som treffer samfunnet i nervesystemet og som er populært. Han har for eksempel anmeldt både den første og den andre rettspsykiatriske rapporten i 22. juli-rettssaken, Snåsamannen og kongebiograf Ingar Sletten Kolloen, Universitetsforlaget «Hva er»-serie, den seneste utgaven av Stefan Austs bok om Baader-Meinhof, bokklubbsjef Kristenn Einarssons En bokpushers bekjennelse, Hans Magnus Enzensberger biografi over Hammerstein. Hitlers egensindige general og Motgift, artikkelsamlingen med Akademisk respons på den nye høyreekstremismen.

Da årets Dalgard-mottaker ble Årets litteraturkritiker i 2006, sa Espen Stueland det så godt som det kan sies i sin tale. «Prisen går til en kritiker med betydelige evner til å skjære gjennom retoriske blendverk, til å gi motstand til taust overleverte premisser eller servil omgang med fakta.» Det kan legges til at årets Dalgard-mottaker langt ifra opptrer som en overkikador på den gode vitenskapens og sannhetens vegne, men at han uavlatelig engasjerer seg, sitt vitenskapssyn, sitt historiesyn og sine -kunnskaper og sin samfunnsforståelse inn i sine vurderinger av og diskusjoner om bøkene han anmelder. Derfor er han også en kritiker som vekker motstand, engasjement og debatt. «Nei, Espen Søbye!» er overskriften på det siste motsvar han har mottatt. Det er undertegnet av hele seks historikere. Når et så stort kor av akademikere tar til motmæle mot en bokanmeldelse, kan det bare skyldes at kritikken er vektig og tung å svelge. Innen den norske sakprosakritikken er Espen Søbye en foregangsmann og en kvalitetsnorm. Derfor mottar han i år Kritikerlagets høyeste utmerkelse. Dalgard kritikerpris består av 10 000 kroner og en vakker ugle i bronse som ble laget av skulptøren Sivert Donali.

Olav Dalgards kritikarpris ble første gang delt ut i 1981. Prisen består av kr 10 000 og en bronseskulptur, modellert av Sivert Donali. Prisen går annen hvert år til en litteraturkritiker og fjerdehvert år til en teater- eller filmkritiker.