Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Boklov for hvem?

En lovfestet regulering av dagens bokmarked innebærer en sementering av en situasjon der forfatterne blir sittende igjen med en uforholdsmessig liten del av bokkrona. Kommentar av Sindre Hovdenakk om bokloven, på trykk i Aftenposten 18. oktober 2012.

Kritikerlaget 19. oktober 2012 LitteraturDebattYtringer
Images

Debatten om boklov har fått det til å fremstå som om en videreføring av dagens fastprisordning er helt avgjørende for om forlagene fortsatt skal være i stand til å videreføre sitt breddeforleggeri. Men da underspiller man det poenget at det er en rekke andre faktorer enn utsalgsprisen i bokhandelen som har gjort det mulig å opprettholde en høy produksjon av norsk litteratur. Viktigst er naturligvis innkjøpsordningene, der staten gjennom Norsk kulturråd sørger for at nesten alle norske skjønnlitterære titler og nærmere 100 sakprosautgivelser hvert år blir kjøpt inn og spredt til landets biblioteker. Opplaget på disse innkjøpene er på det meste 1000 eksemplarer, og fortjenesten går rett til forlagene og ikke til bokhandlerleddet. Så selv om vi de siste dagene har lest om hvordan enkelte bokhandlerkjeder krever til dels ublu høye rabatter for å ta inn bøker til salg, så er det fremdeles slik at forlagene stort sett tjener godt på de bøkene de gir ut.
De store forlagene eier og kontrollerer de største bokhandlerkjedene. Det er snakk om til dels store investeringer, noe som de siste årene har ført til en overetablering av bokhandlere rundt i landet der kjedene konkurrerer mot hverandre. For å vinne en slik konkurranse er man som ellers i varehandelen avhengig av en høy omsetning, med fokus på bestselgere. Det sier seg selv at dette ikke er med på å fremme den smale litteraturens posisjon i markedet. Tvert imot kan man påstå at norske forlagskonserner gjennom sin markedsstrategi har gjort levekårene for den smale litteraturen stadig vanskeligere.
Kulturminister Hadia Tajik har nå sagt at hun vil legge frem forslag til en boklov i løpet av 2013. Tidligere har hennes statssekretær understreket at hensynet til leseren og forfatteren må være viktig når en boklov skal vurderes. I dag er situasjonen den at en vanlig forfatter ikke kan regne med en bruttoinntekt på mer enn knapt 100.000 kroner for hver bok han skriver, selv med innkjøp fra Kulturrådet. Resten av inntektene går til forlaget, hvori opptatt bokhandlerleddet.
Jeg har med stigende undring fulgt med i hvordan forfatterforeningene, både for de skjønnlitterære og de faglitterære forfatterne, helhjertet har støttet opp om kravet om en boklov. Tilsynelatende uten å kreve gjengjeld fra forlagene, for eksempel i form av økte royaltysatser. Det kan med andre ord virke som om forfatternes fagforeningsledere er fornøyd med dagens skjeve fordeling av bokkrona.
Kravet til Kulturdepartementet burde være dette: En boklov i Norge må følges opp av av flere arbeidsstipend til forfattere. Også de profesjonelle kritikerne bør få flere og arbeidsstipend. I en situasjon der litteraturen er under et økende kommersielt press, kommer nødvendigheten av en fri og uavhengig profesjonell kritikk til å bli stadig viktigere.

Sindre Hovdenakk, bokanmelder og sakprosaforfatter.

comments powered by Disqus