Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Dansekritikerprisen 2009/2010 til Ingun Bjørnsgaard

Ingen annen kunstner har mottatt Kritikerprisen to ganger! For 15 år siden fikk Ingun Bjørnsgaard prisen for Sleeping Beauty. Nå er det for Largo.

Når 18 dansere tilsynelatende skaper kaotiske tilstander i Largo, trer en gjennomtenkt komposisjon fram hvor koreografens øye for individet og gruppen er nøye ivaretatt. Bjørnsgaard balanserer glitrende både kraft og skjørhet, humor og tristesse i brå overganger, uventet og uforutsigbart.

Kritikerlaget 30. september 2010 DansPriser
Ingun front portrett

Tale ved utdelingen av Dansekritikerprisen 2009/2010
30. september 2010 på Litteraturhuset i Oslo
Ingun Bjørnsgaard for koreografien til Largo

Ingen annen kunstner har mottatt Kritikerprisen to ganger! For 15 år siden fikk Ingun Bjørnsgaard prisen for Sleeping Beauty. Nå er det for Largo.

Den 8. november 2009, hadde Largo Norgespremiere i Bærum Kulturhus, en dansescene som må sies å ha nese for kvalitet all den tid de har programmert og / eller produsert de siste tre kritikerprisvinnerne for dans. Largo sies å være det beste Bjørnsgaard har gjort for andre kompanier enn sitt eget. Hun tåler nå godt å sammenlignes med noen av «de store» samtidskoreografene som Sasha Waltz og Anne Theresa de Keersmaeker.

Largo ble vist én gang i hovedstadsområdet og én gang hos Carte Blanche i Bergen. Forestillingen er skammelig nok bare sett av et par hundre nordmenn, noe som kanskje skyldtes svineinfluensa og helseministerens fraråding om å oppsøke teateret senhøstes 2009. Heldigvis har titusener av tyskere hatt glede av forestillingen.

Largo er et resultat av samarbeid mellom Tanztheater Bremen og Tanzcompagnie Oldenburg. Initiativtakerne som inviterte Bjørnsgaard til å koreografere, var Honne Dohrmann og Patricia Stöckemann. De gikk sammen og dannet Nordwest Tanzcompagnie med 18 dansere for arbeidet med Largo. Kompaniet inngår i nettverket RepNet som består av fem nordeuropeiske offentlige repertoarkompanier, hvorav ett er Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche.

I en tid hvor flere samtidsdanskoreografer prøver ut arbeider med store kompanier, viser Bjørnsgaard at hun behersker formatet, så vel som prestasjoner i soli, duo og trio. Når 18 dansere tilsynelatende skaper kaotiske tilstander i Largo, trer en gjennomtenkt komposisjon fram hvor koreografens øye for individet og gruppen er nøye ivaretatt. Bjørnsgaard balanserer glitrende både kraft og skjørhet, humor og tristesse i brå overganger, uventet og uforutsigbart. Forestillingen rager over annen koreografi som er vist på norske scener i perioden 2009/2010.

Bjørnsgaards musikalitet skaper et dynamisk samspill mellom musikk og bevegelse. Musikken er som ved flere av Bjørnsgaards tidligere forestillinger, komponert av Per Henrik Svalastog. Barokkmusikk av Bach, Telemann, Goebel, Händel m.fl. er også brukt.

I Largo har Bjørnsgaard igjen samarbeidet med sin trofaste scenograf Thomas Björk. Scenografien er en gråblå, pittoresk dansesal med okergule dører som danserne sjeldnere bruker. De tyter derimot gjennom smale spalter i veggene som viser seg å være av tøy. Noen ganger blir armer og ben hengende igjen i slissene og viser tilbake til barokkens buer, bevegelser som har stilnet. Kulissene er gjennomtrengelige og kostymene gjennomsiktige i jordfarger, svart og hvitt.

Danserne ser uvanlig menneskelige ut. De kommer i forskjellige fasonger, bl.a. én med briller. Danserne er trygge, har det gøy og det inviterer til fortrolighet. Largo er ikke bare nytelsesfull, den oppleves som sunn å se, nærmest helsebringende.

Bjørnsgaard er en av nestorene innenfor norsk samtidskoreografi. Hun har i en årrekke vært en av Norges mest markante koreografer. Med sine vakre, lekende og velkomponerte forestillinger har hun høstet anerkjennelse både hos norsk og internasjonalt publikum. Et kjennetegn ved hennes koreografier er kombinasjonen av klassisk og moderne dans og et godt blikk på blanding av genrer. Hennes stykker utforsker spenningen mellom det dagligdagse og det mytiske, hjemlige sysler og fantasifulle fabler, borgerlige rammer og erotiske eskapader.

Ingun Bjørnsgaard er utdannet ved Statens Balletthøgskole på Tjuvholmen og Martha Graham School of Contemporary Dance i New York. Allerede mens hun gikk på pedagoglinjen på Statens, prøvde hun ut sine første koreografier på Reka på Akers Mek., en provisorisk scene i nærheten av det som senere ble Aker Brygge.

Ingun Bjørnsgaard Prosjekt (IBP) ble etablert i 1992 av henne selv. I de følgende årene utviklet kompaniet seg til å bli et av de toneangivende dansekompaniene i Norge. Samtidig ble kompaniet et av norsk dans’ viktigste eksportartikler med gjestespill og samproduksjoner ved mange europeiske dansescener.

Parallelt med at Bjørnsgaard utviklet sin koreografiske egenart gjennom Ingun Bjørnsgaard Prosjekt (IBP), arbeidet hun som gjestekoreograf ved ensembler som Kungliga Baletten i Stockholm, Skånes Dansteater i Malmö, Nasjonalballetten i Oslo, Komische Oper i Berlin, Carte Blanche i Bergen samt Tanztheater Bremen og Tanzcompagnie Oldenburg.

I perioden 1992 – 2009 har Bjørnsgaard produsert 15 helaftens verk. Hun laget åpningsforestillingen Et moderne sted med Nasjonalballetten ved Den Norske Opera og Ballett i 2008. Nylig har hun også koreografert for teater: Romeo og Julie på Nationaltheatret og Sangen om den røde rubin for Riksteatret. Bjørnsgaard har mottatt en rekke priser foruten Kritikerprisen, bl.a. Ludwig Forum Aachen Innovationspreis Kunst 1998 for forestillingen The solitary shame announced by a piano.

Dette årets kritikerpris er et unikt trykk av Øyvind Torseter med tittel «Bak teaterscene». Gratulerer med prisen, Ingun Bjørnsgaard, på vegne av Norsk kritikerlag!

Sidsel Pape
Dansekritiker i Dagsavisen
Leder arbeidsutvalget for teater, musikk og dans i Norsk kritikerlag