Dansekritikerprisen 2012/2013

Tale ved Lars Elton, framført ved utdelingen av Dansekritikerprisen 2012/2013 på Litteraturhuset i Oslo 18. september 2013.

De nominerte til Dansekritikerprisen 2012/2013 er

• Koreograf Kjersti Kramm Engebrigtsen for prosjektet Fragile, oppført i Bærum Kulturhus, Lisboa/Portugal og Tallinn/Estland, april 2013
• Cina Espejord for koreografien til Over hodet under huden, oppført av Nasjonalballetten ved Den Norske Opera & Ballett, april 2013

Kunst som terapi blir sjelden betraktet som et fullverdig, kunstnerisk uttrykk. Enten det er kunstnerens egen psyke som er terapiens gjenstand, eller en pasient som gjennom kunstnerisk utøvelse får hjelp til å utvikle seg og overvinne mentale eller fysisk problemer, er den gjengse oppfatning at terapien – eller prosessen – er viktigere enn det kunstneriske resultatet.

Noen sjeldne ganger ser vi at terapi omsettes i kunstnerisk fullverdige prosjekter der man som publikummer glemmer at det er dette som er utgangspunktet. Dagens prisvinner har laget et slikt prosjekt. Og siden alle nå antagelig har skjønt hvem og hva vi skal hedre her i dag, er det liten tvil om at Kjersti Kramm Engebrigtsens danseprosjekt Fragile er et særs vellykket eksempel på at en terapeutisk metode kan resultere i en kunstnerisk høyverdig danseoppsetning.

Fragile er et prosjekt og en forestilling der blinde og svaksynte danser sammen med funksjonsfriske. Kjersti Kramm Engebrigtsen er initiativtager til prosjektet, og hun har laget Touched, den første av tre koreografier som sammen utgjør den helaftens forestillingen Fragile. Sammen med koreografene Ana Rita Barata fra Portugal, Ajjar Ausma fra Estland og Isabel Jones fra England har hun med støtte fra EUs kulturprogram skapt et prosjekt for undervisning i og utvikling av danseriske metoder for blinde og svaksynte. Samarbeidet, som startet i 2011, munnet ut i en forestilling med verk av de tre førstnevnte koreografene med premiere i Lisboa i april i år.

Fragile er blitt en forestilling som engasjerer på flere plan og gjennom ulike uttrykk. Kjersti Kramm Engebrigtsens Touched er preget av god fremdrift der det lenge er usikkert hvem av de seks danserne som er synshemmet. Det blir fort klart at synshemmingen er en ressurs som gir mulighet for nærhet og berøring. Med Touched setter hun tonen for en lavmælt forestilling. Prosjektets tittel peker på den synshemmedes sårbarhet («Fragile»), men paradokset er at det å bli ledet og støttet gir trygghet og selvtillit. Gjennom berøringen finner intimiteten og tilliten et vakkert uttrykk. Så ender det da også med at den synshemmede danseren erobrer rommet på egen hånd.

Bakgrunnen for den vellykkede oppsetningen, som for første gang i Norge ble synstolket for blinde tilskuere, er et arbeid Kjersti Kramm Engebrigtsen startet i 1987. Da traff hun en blind person for første gang, og gjennom undervisningen på Romerike folkehøyskole så hun at virkningen av dansen var enormt stor for den blinde. Blinde får ikke den bekreftelsen funksjonsfriske opplever hver eneste dag fordi vi ser at andre ser og bekrefter oss. Effekten for blinde og synshemmede av å bli ledet, tiltalt og instruert er enorm, og Kjersti Kramm Engebrigtsens erfaring er at denne bekreftelsen gir dem økt selvfølelse og at de vokser sosialt.

Etter Dansens år i 1992 begynte Kjersti Kramm Engebrigtsen å studere spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. I 1999 tok hun hovedfag på utviklingen av en metode for undervisning av blinde og svaksynte barn, og det er dette arbeidet som danner grunnlaget for forestillingen Fragile. Ideen fikk hun i 2005, så det har vært en lang reise.

Lange reiser er noe Kjersti Kramm Engebrigtsen er vant til. Hun er født i 1947, og startet sin dansetrening allerede som 9-åring, hos Gerd Kjølaas i 1956. Det var året før den profesjonelle dansen kom i ordnede rammer ved stiftelsen av Den norske opera i 1957. Hun var med og startet Høvik ballett i 1969, en av våre viktigste og mest markante, frie dansegrupper fra 70-tallet. I 1976 startet hun Danseloftet som ble et viktig sted for det frie dansemiljøet. Her var hun i ledelsen til 1988, da medstifter Elsa Quale overtok ansvaret.

Kjersti Kramm Engebrigtsen har en lang og innholdsrik CV. Hun har jobbet på 68-generasjonens legendariske Club 7, og hun har gjort flere oppsetninger for NRK fjernsyn. Sin første koreografi, Microcosmos for Høvik ballett, laget hun allerede i 1969. Gjennom årene har hun samarbeidet med en lang rekke dyktige komponister, som Jan Garbarek, Ragnar Søderlind og Erik Wøllo – for bare å nevne noen.

Det kunstneriske høydepunktet kom med Favntak som ble oppført på Nationaltheatret og på turné i Norge i årene 1976–79. Her, som i mange andre av Kjersti Kramm Engebrigtsens koreografier, danset hun selv. Hun trener fortsatt hver dag, og så sent som i 1992, i en alder av 45 år, danset hun solo i forestillingen Jeg drømte. Et annet høydepunkt kom med Kristin i 1982, basert på Sigrid Undsets roman Kristin Lavransdatter med henne selv i hovedrollen og med Fredrik Rütter som Erlend. Denne oppsetningen ble tatt opp igjen i anledning de Olympiske Leker på Lillehammer i 1994. Hennes siste produksjon før Fragile var Pustestripe som ble laget til et glassbur i Spikersuppa i anledning dansefestivalen CODA i 2007.

Kjersti Kramm Engebrigtsen og forestillingen Fragile er en verdig prisvinner. Jeg ber deg komme opp og motta Dansekritikerprisen 2012/2013 i form av et grafisk blad av Håkon Gullvåg.