Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Torry pedersen nina edvardsen og Åshild eidem foto merete røsvik granlund
Fra venstre: Torry Pedersen, Nina Moi Edvardsen og Åshild Eidem foto: Merete Granlund

Frilanskonferansen vekket engasjement

Frilansinitiativet inviterte til konferanse om vilkårene for mediefrilansere den 28.november. Nå kan du lese referater (flere kommer etter hvert), se bilder og få en kort oppsummering av konferansen.

Kritikerlaget 17. desember 2014 KunstLitteraturMusikkReferater

Frilanskonferansen ble avholdt den 28.november i lokalene til NFF og Fritt Ord i Uranienborgveien 2 i Oslo. Det var 55 påmeldte. Konferansen besto av både panelsamtaler, innlegg fra salen og, ikke minst, interessante presentasjoner fra talerstolen.

Leder for Norsk kritikerlag, Ida Habbestad, ønsket velkommen og presenterte bakgrunnen for konferansen, samt program for dagen.

Følgende inviterte aktører holdt innlegg: Lars Aarønes (NFF), Åsa Linderborg (Kulturredaktør,Aftonbladet), Birgit Røe Mathisen og Jan Erik Andreassen (UiN) og Bård Vegard Solhjell (politiker, SV).

Panelsamtalene:

«Forholdet mellom oppdragsgiver og frilanser — ansvar og forhandlingsrom?
»
Samtale mellom Nina Moi Edvardsen (Schibsted), Torry Pedersen (VG) og Åshild Eidem (frilansjournalist). Ordstyrer: Kristian Meisingset (frilansskribent)

«Hvordan kan vi tenke nytt for å bedre mediefrilansernes vilkår?»
Samtale mellom Anne Schäffer (redaktør Numer), Birgit Røe Mathisen (UiN) og Åsa Linderborg (kulturredaktør, Aftonbladet). Ordstyrer: Lars Aarønes (NFF).

Referat fra innleggene til Lars Aarønes, Birgit Røe Mathiesen og Jan Erik Andreassen og Bård Vegar Solhjell

Presentasjon av Frilansrapporten
Ved Lars Aarønes (NFF)

Norsk Faglitterær Forfatterforening og Fritt Ord har tatt initiativ til å lage en rapport om frilansernes kår.
Aarønes understreket hvor forskjellige frilanserne er, at det ikke er snakk om en ensartet gruppe, men folk som har det til felles at de ikke er fast ansatte, ikke har samme tariffer og ikke har samme arbeidssted.

Interessen for frilansernes situasjon ble vekket for alvor av Sara Mats Azmeh Rasmussen som sto frem i Klassekampen og fortalte om hvor vanskelig situasjonen kan arte seg for en frilanser.

Rapporten baserer seg, blant annet, på intervjuer med frilansere.
Frilansere er usynlige for publikum, for kollegaer og for redaktører.
Frilansere er ikke godt organisert.
Som frilanser kjenner man ikke redaksjonenes budsjetter og frilanseren underbyr seg selv.
Rapporten anslår at det er ca 2-3000 frilansere i Norge, men ingen kjenner de eksakte tallene. Det finnes ingen statistikk. Ingen fullstendig oversikt. Frilansere lider under at de mangler rett til sykepenger.
Frilanserne sorterer innunder det som kalles prekariatet: folk som glir inn og ut av løse vikariater og lett utbyttbare som de er stiller de få krav. Følelsen av å kunne byttes ut er alltid til stede.
Siden Frilanskatalogen(1990) har vanlige arbeideres lønn økt med 266%.
For en frilanser er 3000 kr pr innlevert artikkel/anmeldelse en vanlig sum. Dersom frilanserlønnen fulgte vanlige arbeideres lønnsøkning, burde frilanserens lønn pr innlevert artikkel/anmeldelse ha vært fire ganger så høy; bortimot 12 000 kr.
Ambisjonen nå må være at frilanserne krever en minstesats som de ikke går under. Disse satsene er nå utarbeidet og ligger tilgjengelig for enhver, også arbeidsgivere, på Norsk kritikerlags hjemmesider.

Om forskning på frilansere
ved Birgit Røe Mathisen og Jan Erik Andreassen, begge ved Senter for journalistikk, Universitetet i Nordland.

Ved Universitetet i Nordland arbeides det nå med et forskningsprosjekt: «Fri, men sårbar – frilansjournalisten i et skiftende arbeidsmarked».
Forskningsprosjektet er under arbeid og det stilles spørsmål om hva slags yrkesrolle en frilanser har og hva det vil si ikke å være fast ansatt. Forskningsprosjektet er også rettet mot arbeidsgivere som benytter seg av frilansere.
Det blir flere og flere frilansjournalister. Journalistutdanningen har nå begynt å inkorporere den nye medievirkeligheten i utdanningen og det er en økende bevissthet knyttet til at journalistene må belage seg på å være fleksible og at de må tilpasse seg den nye mediesituasjonen.
Fra før av vet man at i 2005 var hver fjerde journalist i Sverige frilansere/vikarer eller midlertidig ansatte.

I kategorien frilansere er særlig «innhopperen» særlig ettertraktet; journalisten som kan steppe inn på kort varsel og levere et tilfredsstillende resultat. En innhopper jobber ved behov og gjerne i helgene.

Visse funn er gjort: de frilanserne som har mest å gjøre, er mest fornøyd med situasjonen som frilanser.
En undersøkelse fra Sverige i 2012 viser at frilanserne gjerne har høyere utdannelse enn de fast ansatte journalistene.
Frilanserne er ofte opptatt av etikk og jobber ikke for hvem som helst.
I studiet av redaktørene stilles det spørsmål om hvordan oppdragsgiverne opplever kontakten med frilanserne, hvilke kriterier som benyttes for bruk av frilansere og hva slags budsjetter det jobbes ut i fra. Metoden i undersøkelsen er både spørreskjemaer og dybdeintervjuer.
De kriteriene en redaktør forholder seg til er tilgjengelighet, levering av stoff til deadline.
Ingen av de spurte redaktørene bruker frilanskalkulatoren.
Redaktørene opplever det som positivt at bruken av frilansere medfører dekning av større geografiske områder. Positivt er det også at frilanserne gjerne vil tjene penger. Frilansere som leverer gryteferdige artikler er skattet høyt. At frilanserne skriver godt, at de har en god penn, klare idéer og at de er tilgjengelige trekker opp.
Når det gjelder frilansrollen undersøkes hvordan frilansjournalistens arbeidsdag ser ut, hvilke arbeidsvilkår frilanseren jobber under, hvilke etiske problemstillinger en frilanser støter på, hvordan en frilanser bør opptre og det sees nærmere på systemet for avlønning. Et tips fra en redaktør er at frilanseren bør være våken i forhold til hvilket produkt han/hun leverer fra seg, ha kjennskap til målgruppe, vise at man har gjort godt forarbeid og at man leverer riktig antall tegn i forhold til oppdraget.

En politikk for frilansere.
Foredrag ved Bård Vegard Solhjell (SV)

For å kunne være fri til å skrive godt, må man ha den nødvendige økonomiske sikkerheten.
Uavhengig og kritisk journalistikk er viktig for demokratiet. Vårt samfunn vil ha denne type journalistikk. Politikere liker, i følge Solhjell, å høre stemmer som sier andre ting, uventede ting.
Referer til Engerutvalgets begrep om Ytringskultur.
At mediene er eid av store konserner er et problem.
Hvordan konsernene tenker påvirker nødvendigvis redaksjonene og den enkelte journalist.
Det å ha uavhengige stemmer er viktig. Samfunnet er ikke tjent med hvilke om helst frilansjournalister, med de med kvalitet og et uavhengig, kritisk blikk er viktige.

Bård Vegard Solhjell opererte med en 5 punkts liste:

1. Plass – kritikerne har fått mindre plass.
2. Måleman-alt skal måles og regnes på.
3. Økonomi-betale for veien til kvalitet: det bør opprettes flere stipender og utdanningstilbudet bør bedres.
4. Veiledende satser – et svært positivt tiltak, en god idé.
5. SV sitt kunst- og kulturpolitiske program

Bilder

Ida habbestad frilansinitiativet foto merete røsvik granlund
Ida Habbestad foto: Merete Granlund
Birgit røe mathisen og jan erik andreassen 1 foto merete røsvik granlund
Birgit Røe Mathisen og Jan Erik Andreassen foto: Merete Granlund
Lars aarønes nær3 foto merete røsvik granlund
Lars Aarønes foto: Merete Granlund
Bård vegar solhjell 1 foto merete røsvik granlund
Bård Vegar Solhjell foto: Merete Granlund
Paneldebatt med lars aarønes foto merete røsvik granlund
Fra den oppsummerende panelsamtalen: fra venstre Anne Schäffer, Åsa Linderborg, Birgit Røe Mathisen og Lars Aarønes foto: Merete Granlund
Birgit røe mathisen og jan erik andreassen 3 foto merete røsvik granlund
Birgit Røe Mathisen og Jan Erik Andreassen foto: Merete Granlund
Anne schäffer Åsa linderborg og birgit røe mathisen foto merete røsvik granlund
Åsa Linderborg i midten, Anne Schäffer og Birgit Røe Mathisen på hver sin side foto: Merete Granlund
Anne schäffer og Åsa linderborg foto merete røsvik granlund
Anne Schäffer og Åsa Linderborg
Ida habbestad og lars aarønes foto merete røsvik granlund
Ida Habbestad og Lars Aarønes foto: Merete Granlund
Paneldebatt med kristian meisingset foto merete røsvik granlund
Fra venstre: Torry Pedersen, Nina Moi Edvardsen, Åshild Eidem og Kristian Meisingset foto: Merete Granlund
Paneldebebatt med publikum foto merete røsvik granlund
Fra den oppsummerende panelsamtalen: fra venstre Anne Schäffer, Åsa Linderborg, Birgit Røe Mathisen og Lars Aarønes
Åsa linderborg 1 foto merete røsvik granlund
Åsa Linderborg(Kulturredaktør, Aftonbladet) foto: Merete Granlund
comments powered by Disqus