Gode stemmer glipper

En gang i året deles det ut kunstnerstipend i forskjellige kategorier til landets mange kunstnere. Fordelt på kategorier som billedkunst, scenekunst, kritikere, faglitterære forfattere, er det enormt mange som søker. (oversikt over kategoriene her)

Mette Karlsvik er leder for Statens kunstnerstipends ANKUN-komité, altså komiteen som deler ut til kunstnere som faller utenfor de faste kategoriene. For – 23 ulike kategorier til tross, mange sorterer innunder «andre kunstnergrupper». Hun uttrykker frustrasjon over lite midler til utdeling, og alt for mange gode søknader som ikke får stipend.

– Til denne stipendpotten kjem søknadar frå illustratørane, teikneserieskaparane, regissørane, dei etablerte kritikarane, interiørarkitektane, lyddesignarane og alle andre som fell utanfor andre ordningar. Rundt 230 svært kvalifiserte søkjarar konkurrerer om 14-15 stipend, skriver hun i sin kronikk i Dagbladet forrige uke.

Mens Karlsvik i starten av sitt verv som leder for kimoteen synes det var gøy å få lov til å dele ut stipend, er ikke situasjonen den samme nå.

– Når eg no les svært gjennomarbeidde og truverdige søknadar og lyttar og ser meg gjennom dei svimlande gode arbeidsprøvane og gir arbeidsstipend til 14-15, er det tragisk. Kunstnarar som skal ha arbeidsstipend kan ikkje få.

Videre påpeker hun et viktig moment: Til tross for en rekke stipender i flere kategorier, så mangler det likevel stipender til visse grupper. Det mangler stipender til visse grupper. For eksempel har ikke kritikerne stipend for etablerte kunstere.

– «Alle» komitear melder inn at dei har for få stipend i høve til kvalifiserte søkjarar. Mange av komiteane manglar heilt hjemlar for enkelte typar stipend. Arkitektane, til dømes, har ikkje arbeidsstipend. Kritikarane har ikkje stipend for etablerte kunstnarar (SEK). Og så vidare. Ein kritikar som ønskjer å søkje SEK må søkje Komiteen for andre kunstnergruppe. Komiteen skal nemleg ivareta alle søkjarar som ramlar utanfor dei andre gruppene.

Det sier seg selv at når en skarve komite skal ivareta en stadig større gruppe med utøvere som representerer noe annet enn de faste sorteringene, så faller stadig flere utenfor og kulturlivet går glipp av gode stemmer. Karlsvik kommer med en klar oppfordring:

– Nivået på norske kunstnarar har blitt så høgt at det bør bli fulgt opp med å løyve friske stipendmidlar. Viss ikkje blir dei beste frå ulike kunstnargrupper og disiplinar igjen i eit latterleg konkurranseforhold.

Les kronikken i sin helhet her.