Høstseminar om NRK og kritikken
«NRK ønsker å gjøre NRK-stemmene tydeligere og anmelderiet mer bevisst,» sa NRKs kultursjef Turid Birkeland på et seminar om NRK og kritikken. Seminaret var arrangert av Norsk kritikerlag og fant sted i Oslo 27. oktober med førti kritikere fra presse og NRK som deltakere.
«Vi har vært for mye kulturlivets tillitsvalgte i stedet for deres vaktbikkjer. NRK har et kjempepotensiale innen anmelderiet. Vi når ut til mange. En kritiker i NRK skal være en farlig røst og ikke bare en av mange røster,» sa Turid Birkeland.
NRKs kultursjef refererte til at det nå pågår et arbeid innen NRK med å synliggjøre kritikkvirksomheten, særlig i radio og på NRKs internettsider (<LINK http://www.nrk.no/>www.nrk.no). ? Mange av våre kritikere er også programskapere, og vi må avklare rollene, ? når de har hvilken av disse rollene, sa Birkeland.
? NRK skal utvikle og skape og støtte norsk kultur. Kulturavdelingen skal både gi opplevelse og en kritisk refleksjon. ?Nyhetsblikk? i NRK-Fjernsynet er uttrykk for en mer kritisk kulturjournalistikk. Vi diskuterer fortløpende forholdet mellom opplevelse og kritisk refleksjon, sa Birkeland.
Nisjer
Hun pekte på det paradoksale at 800 000 nordmenn sier at de er «svært kulturinteresserte» men de har TV2 og P4 som sine førstevalg. NRKs kultursjef så for seg en fremtid der nisjekanalene vil strømme på med målrettede programmer tilpasset gruppeinteresser. – Før den enda mer oppsplittete mediesituasjonen kommer, er kvalitetsbygging og lojalitetsbygging viktig for NRK, sa Birkeland. – Her kommer anmelderiet inn som en viktig faktor og bidrar til NRKs merkevarebygging. Vi skal spisse NRKs eget kritikerlag, og vi vil også tilby våre kritikere til NRKs nyhetsprogrammer.
Hun henviste til Dagsrevyens behandling av direktøren for Samtidsmuseet og sa at med en opprusting av Kulturavdelingens anmelderi kunne man slippe flere slike saker.
Medieforsker Espen Ytreberg
mente i motsetning til Birkeland at kritikk i radio og TV ikke vil være viktig i NRKs konkurransestrategi. Fjernsynsprogrammer som «Kunst nå» har en spesiell målgruppe og virker produsert på kunstfeltets egne premisser. Nisjekanaler har fremtiden for seg, og i en slik elitekulturell sammenheng vil kritikken ha en plass. Men i konkurransetiden i prime time om kvelden taper kulturprogrammene fordi det er få seere, mente Ytreberg. Programledelsen vil at ett program skal holde på seerne over til neste program. NRK vil bringe kulturen til folket, men på folkets premisser. Da skjer det for eksempel at Brikt Jensen gjør litteratur til en selskapslek med seg selv i sentrum, sa medieforskeren.
Arroganse
Kunsthistoriker Stian Grøgaard antydet at norske intellektuelle først måtte kjenne seg selv før de kunne kreve mer av kritikken i NRK. Han mente at hele den norske intellektuelle kulturen lider av det han kalte en «kommunikativ terror» ved å alltid å måtte være så forbasket forståelige. Hvorfor er det lettere å være kritisk rølpete enn det er å være overbevisende snobbete, sa Grøgaard og etterlyste arrogansen og kresenheten i den norske kritikken.
Momenter i den etterfølgende diskusjonen var bl.a. kritikkens betydning for publikumsbesøket, kritikk kontra ressurssterk lansering,- ikke minst innen den kommersielle filmindustrien, mangelen på kritikk i NRK av områder som kunst, dans, rock og pop.
Andre innledere var musikkviter Anne Danielsen, litteraturviterne Cecilie Lund og Eivind Røssaak, filmkritiker Osman Kibar, og teaterviter Anne-Britt Gran. Ansvarlige for seminaropplegget på vegne av Norsk kritikerlag var litteraturviter Marit Grøtta og kunsthistoriker Jon-Ove Steihaug.
