Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerprisen for beste oversettelse 2013

Kritikerprisen for beste oversettelse 2013 går til Turid Farbregd, for oversettelsen fra finsk av Katja Kettus Jordmora.

Jordmora inneholder en sjelden rikdom av verb, adjektiver og substantiver, som om krigen åpner sansene og skaper en egenartet logikk, til fulle gjenskapt i en spillevende oversettelse, sa Audun Lindholm i pristalen.

Kritikerlaget 05. mars 2014 LitteraturPriser
Copy of img 0297
Turid Farbregd (Foto: Kritikerlaget)

Tale ved Audun Lindholm under prisutdelingen på Litteraturhuset i Oslo 6. mars 2014

I 2006 gikk norske oversettere til aksjon for en bedre standardkontrakt, etter mange år uten økninger i honorarene. Aksjonene førte til debatt, og en av dem som kom med klarsynte bidrag, var Jan Kjærstad. I Aftenposten-innlegget «Til oversetternes pris» (29.8.2006) trakk han frem et knippe viktige grunner til å oversette skjønnlitteratur fra andre språk og kulturområder til norsk. Mot slutten av artikkelen tok han til orde for økt offentlig støtte til oversatt skjønnlitteratur, et ønske daværende kulturminister Trond Giske etterkom, til glede både for forlag, oversettere og lesere. Her skal jeg ikke dvele ved hvilke kulturpolitiske dreininger vi siden har vært vitne til, men heller sitere en av Jan Kjærstads sentenser om hvordan oversettelser utvider vår bevissthet om verden:

«Hvis man skal lære seg bedre norsk, skal man lese de fremragende oversettelsene av gode utenlandske bøker.»

Påstanden er lett å slutte seg til. Samtidig er det verdt å merke seg at Kjærstad her snakker om de fremragende oversettelsene. Som Henning Hagerup har formulert det: «Mens Baudelaires erklærte program i Les Fleurs du mal var å lage gull av gjørme, finnes det nok av gjendiktninger som har reversert prosessen.» Det finnes også mange nokså gode oversettelser, resultatet av filologisk flid og leksikalsk korrekthet, men mindre lydhøre for hvilke ordvalg, hvilke uttrykksmåter og hvilken syntaks som klinger godt for en norsk leser. For å være virkelig god må en oversettelse både makte å bære noe fremmed over i det egne språket og å være noe annet enn en pietetsfull avstøpning av foreleggets meningsinnhold; den må være like sterk i klang og idiomatikk som i forståelsen av originalen. De nominerte til årets Kritikerpris for oversatt skjønnlitteratur er i så måte alle fremragende oversettelser, preget av både fremmedhet og lydhørhet:

Bend Bendixen og Brit Sæthre, for oversettelsen fra kinesisk av Mo Yans Frosker
Turid Farbregd, for oversettelsen fra finsk av Katja Kettus Jordmora
Bjørn Alex Herrman, for oversettelsen fra svensk av Steve Sem-Sandbergs Theres
Christian Rugstad, for oversettelsen fra portugisisk av Machado de Assis’ Brás Cubas’ posthume memoarer

Juryen – som har bestått av juryformann Geir Kjell Andersland, Liv Riiser og meg – har lest disse og svært mange andre oversettelser, og det er selvsagt fristende å bruke en anledning som denne til å trekke noen linjer i observasjonene vi har gjort oss underveis. For eksempel er det påfallende hvor få ringvirkninger en utgivelse som Verden finnes ikke på kartet, diktantologien redigert av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness i 2010, og tildelt Kritikerprisen for oversatt skjønnlitteratur samme år, har fått i det aktuelle utvalget av oversettelser. Ingen av poetene som der ble presentert i form av smaksprøver er i 2013 utkommet i fyldigere utvalg på norsk. Det er i det hele tatt svært få gjendiktninger blant bøkene årets jury har fått til vurdering. Men her skal vi dvele like lite ved tvilsomme forlagsprioriteringer som ved urovekkende kulturpolitiske signaler – i dag står feiringen av det fremragende i høysetet.

Kritikerprisen er ingen fortjenestepris etter lang og tro tjeneste – den blir utdelt for arbeidet med ett enkelt verk. Likevel er det gledelig å kunne bekjentgjøre at den i år går til en oversetter som har utført et viktig kulturutvekslingsarbeid over flere tiår, mellom Estland og Finland og Norge, og det for en oversettelse av en forfatter som ble født etter at oversetteren selv påbegynte sitt virke. I år går Kritikerprisen for beste oversettelse til oversetteren av Katja Kettus Jordmora: Turid Farbregd.

Første setning i romanen lyder: «Dagbøker og notater i denne fortellingen er skrevet ned den gangen dette hendte.» Setningen skal vise seg å antyde en poetikk for romanen, en poetikk Farbregds oversettelse til fulle ivaretar: Leseren møter i Jordmora et konkret, situasjonsnært språk, og selv om enkelttekstene som til sammen utgjør romanen kan være skrevet i preteritum, opplever man hele tiden at man befinner seg i fortellingens presens. Vi kommer tett på et umake par som gjennomlever dramatiske begivenheter i Lappland mellom sommeren 1944 og mai 1945. Teksten er viltvoksende, hektisk, uoversiktlig og ofte tilsynelatende spontant formulert – egenskaper som kan være vanskelig å ta vare på i en oversettelse. I Jordmora er det ingenting avklart over personenes blikk på verden og sin egen situasjon. Teksten består av et konglomerat av fortellerstemmer, der navnene på militære operasjonsenheter og brokker av lokale bondereligiøse forestillinger fyker innforstått forbi, og både finner, nordmenn, samer, russere og tyskere bidrar med ord og uttrykk.

Romanhandlingen utspiller seg mot en komplisert bakgrunn av brutte avtaler og hemningsløs brutalitet krigsmaktene imellom; detaljer om etterretning og militærenheter finnes det rikelig av, for de mange som er opptatt av krigshistorie. Likevel er det beskrivelsene av jordmoras erfaring av verden som gjør størst inntrykk: I krysspresset mellom kommunisme og nazisme, viljen til liv og blinde henrettelser, oppstår øyeblikk av mening og skjør samhørighet. Fra sin marginale posisjon i det fattige lokalsamfunnet ser hun de sosiale strukturene gi etter, og ikke minst at det oppstår seksuelle intriger i kjølvannet av soldatenes inntog, noe en jordmor er den første til å ane og oversettelsen har funnet et utall betegnelser for.

Jan Kjærstad skriver i sin artikkel at han etter lesningen av en god oversettelse kan sitte igjen «med femti ‘glemte’ ord på blokken din, ord du legger inn i ditt passive vokabular og en vakker dag bruker selv». Dette gjelder også Turid Farbregds oversettelse. Vel og merke dreier det seg ikke om alderstegne latinske eller danske gloser, men ord man forbinder med en praktisk omgang med verden, mange års observasjoner av et bestemt landskap eller langvarig erfaring med kreftene som river i menneskene. Jordmora inneholder en sjelden rikdom av verb, adjektiver og substantiver, som om krigen åpner sansene og skaper en egenartet logikk, til fulle gjenskapt i en spillevende oversettelse.

Prisen er fra en serie trykk av Mariann Boberg med motiver fra Draumkvedet. Trykket har tittelen «Der såg eg atter sæle gudmor mi». Turid Farbregd, gratulerer!

comments powered by Disqus