Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2011

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2011 går til Karin Kinge Lindboe for ungdomsromanen Etterpå varer så lenge.

Kritikerlaget 29. februar 2012 LitteraturPriser
Lindboe

Tale ved utdelingen av prisen 1. mars 2012 ved Anne Cathrine Straume

Dette er fjerde året jeg står og skal dele ut Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Dette er nemlig en juryert pris, det betyr at vi har vært en egen jury som har lest og diskutert årets norske barnebøker. Juryen, som i tillegg til meg har bestått av Guri Fjeldberg og Ola Hegdal, har nominert fire kandidater. Men før vi ga vår endelige innstilling, har Kritikerlagets øvrige medlemmer alle fått anledning til å komme med forslag til bøker som bør bli nominert. Og gledelig nok har antallet forslag steget år for år. Denne gangen kom det inn 31 forslag fra lagets medlemmer, noen ganske få forslag gjelder samme bok. Dette kan vitne om at kritikerne som leser barnebøker leser uvanlig bredt, men det kan også bety at det er mange gode barne- og ungdomsbøker å velge mellom. Og det er det.
Det skal sies at det ikke er bare lett å sitte i en jury som skal vurdere bildebøker for de minste opp mot ungdomsromaner, diktbøker eller tegneserier. Jobben er utfordrende, men vi tar den gjerne. Og registrerer med glede at åpen klasse for Brageprisen til høsten er øremerket skjønnlitterære bøker for ungdom.
Verdt å merke seg fra året som er gått er at det har vært uvanlig mange diktutgivelser for barn, både samlinger skrevet av én forfatter og større antologier. Forlagene skal ha ros for viljen til å fremme denne genren, som kanskje ikke når bokhandlenes bestselgerlister, men som byr på nyskapende kunstneriske uttrykk i et samarbeid mellom forfattere og illustratører. At Norge har noen av verdens fremste barnebok-illustratører, er et faktum som kan gjentas både titt og ofte.
De nominerte bøkene til årets kritikerpris er bildeboken Når alle sover (Gyldendal) av Nicolai Houm og Rune Markhus, Karin Kinge Lindboes ungdomsroman Etterpå varer så lenge (Aschehoug), Sverre Knudsens ungdomsroman Aarons maskin (Cappelen Damm) og diktboken Pling i bollen. Fine og ufine barnerim (Cappelen Damm) av Ingvill Rishøi og Bendik Kaltenborn.
Forfatteren bak årets vinnerbok har 20-årsjubileum i år. Hun debuterte i 1992 med boken Mormors hjerte og har senere skrevet ungdomsromaner, også innen fantasy-genren, og ikke minst lettlestbøker. I år har hun vunnet juryens hjerter med ungdomsromanen Etterpå varer så lenge. Det er en glede å gratulere Karin Kinge Lindboe med Kritikerprisen for 2011!
Å stå midt i kritikerlauget og snakke om kritikernes hjerter, er kanskje ikke helt stuerent. Men Etterpå varer så lenge er en roman som treffer både intellektuelt og emosjonelt, her er solide eksempler på dybdepsykologi og språkbeherskelse, og i tillegg altså et nærvær som gir fortellingen en ekstra tyngde.
Etterpå varer så lenge er en frittstående fortsettelse av Stella, som kom i 2004. Der møtte vi bestevenninnene Stella og Benny. Nå er kreftsyke Stella død, og tiendeklassingen Benny vet ikke hvordan hun skal greie å leve videre. Slik åpner romanen:
«Jeg står ved vinduet. Drømte om Stella i natt. Drømte at hun ikke var død. Jeg har ikke lyst til å våkne. Kniper øynene igjen og forsøker å tvinge bildene av henne inn i hodet mitt. Vil ha tilbake lyden av latteren hennes, duften av håret og de tynne fingrene som holdt hardt i mine. Som om vi alltid skulle være sammen, være bestevenninner. Drømte at vi syklet langs en åker. Stella snudde seg mot meg og sa noe som fikk meg til å le. Nå kan jeg ikke huske hva det var. Håret blåste over ansiktet hennes mens hun snakket.

Jeg vil ikke åpne øynene. Bildene glipper. Jeg prøver å holde henne fast, men hun er ikke der. Jeg åpner øynene og stirrer på det bleke lyset utenfor vinduet. Nå har hun vært borte lenge nok. Nå kan hun slutte å være død. Jeg klarer ikke flere dager uten Stella.»
Paradoksalt nok gir fraværet av Stella dette tydelige nærværet i teksten. Nærværet kan skyldes mangelen på stereotypier. De voksne er ikke bare håpløse, som de til tider kan være i norske ungdomsromaner. Bennys mor, for eksempel, fikk barn i tidligste laget, hun overlot Benny til bestefaren, og dro selv til India der hun har vært kunstner. Hun kommer tilbake til Norge i det Stella er død. Hvordan skal hun kunne nærme seg en tenåringsdatter hun knapt kjenner? Benny selv blir nær for leseren der hun nekter å gi slipp på sorgen. Hun reagerer både med sinne, likegyldighet og utmattelse. Hun motsetter seg å forholde seg til den nye jenta i klassen, som ser ut til å ta Stellas plass. Benny er en tøff jente, handlekraftig; hun lar ingen pelle seg på nesa, men innser kanskje, at når alt kommer til alt, kan livet bli lettere om hun tør åpne opp og utsette seg for andres omsorg.
Til den som måtte assosiere til 70-tallets sosialrealisme er det å si at Kinge Lindboes nyanserikdom bringer teksten milevidt fra det forutsigbare, det formelpregede.
Etterpå varer så lenge har ingen kule dialoger, ingen påtatt ungdoms-sjargong. Den har dialoger som raser der det trengs og som lister seg frem der det er nødvendig. Også tausheten kan uttrykke sorg. Også stillheten kan uttrykke forståelse. Karin Kinge Lindboe er en forfatter som vet at språket er en levende og modellerbar størrelse. Med dette språket skaper hun dybder og lag, bevegelse og rytme i en tekst som overrasker, imponerer og berører.
Med trykket Pubertet av Arild Yttri gratulerer vi Karin Kinge Lindboe med Kritikerprisen!

comments powered by Disqus