Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerprisen for beste oversettelse 2005 til Johannes Gjerdåker

Kritikerprisen for årets beste oversettelse 2005 går til Johannes Gjerdåker for Odar av Horats. Andre samling.

Kritikerlaget 01. mars 2006 Krit.sirkelenPriserLitteratur
Odar av horats andre samling

Tale på vegne av juryen ved Leif Høghaug

Kritikerprisen for årets beste oversettelse tildeles den oversetteren som etter juryens vurdering har gjort den beste oversettelsen til norsk i utgivelsesåret før prisutdelingen. Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterær verdifull prosa. Juryen består av Anne Schäffer, Nora Simonhjell og undertegnede, Leif Høghaug.

De nominerte for beste oversettelse 2005 er:

  • Merete Alfsen for En uskrevet roman av Virginia Woolf (Pax)
  • Johannes Gjerdåker for Odar av Horats. Andre samling (Samlaget)
  • Nøste Kendzior for Kortvinger av Anja Snellman (Pax)
  • Per Paulsen for Buddenbrooks av Thomas Mann (Gyldendal)

Fire oversettere, fire oversettelser – og fire forfattere. Det er med stor glede juryen presenterer denne nominasjonslisten. Navn og titler vitner om at det norske oversetteråret 2005 ikke sto tilbake for tidligere år. Det norske oversetteråret 2005 var et godt år, og det til tross for at den ene norske avis etter den andre heller ikke dette året viste nevneverdig interesse for oversettelsens kunst. Juryen finner det høyst nødvendig å minne om at oversettelser ikke gjør seg selv, og vi vil nytte høvet til å sende en hilsen til alle landets litteraturkritikere og kulturredaktører, en hilsen i form av et kollegialt og høflig spark. Flere oversettelser blir anmeldt, men det er trangt om plassen, så trangt at kritikeren ofte velger å se bort fra ord som oversettelse og oversetter. Det skjer igjen og igjen: Oversetterne opplever å bli skjøvet ut av avisspaltene, ut av det offentlige rom. Vi håper på bedre tider, vi håper alle våre kritiker- og kulturredaktørvenner en dag vil innse at oversettelsens kunst fortjener å bli satt like høyt som andre litterære kunstarter. Det bør si seg selv: En oversettelse til norsk er et bidrag til – og en berikelse av – den norske litteraturen. Hva er norsk litteratur – og hva er norsk litteraturhistorie – uten P. Østbyes Iliaden og Odysseen? André Bjerkes Faust? Anna-Lisa Amadous På sporet av den tapte tid?

Kritikerprisen for årets beste oversettelse er et forsøk på å rette oppmerksomhet mot en viktig deltaker i det litterære rom. Juryen har lagt vekt på at nominasjonene skal være et gjenskinn av de mange forskjellige bøkene som blir oversatt hvert år. Dette har vært et spennende, men også krevende arbeid. Nominasjonene spenner over et bredt spekter av sjangrer og språk: essayistikk/engelsk (Woolf), lyrisk prosa /finsk (Snellman), lyrikk/ latin (Horats) og roman/tysk (Mann). Hver og en av de nominerte oversetterne viser gjennom språkbeherskelse og stilistiske valg en imponerende nyansert språklig sikkerhet.

*
Kjære alle sammen, på vegne av juryen har jeg den store glede å meddele at Kritikerprisen for årets beste oversettelse 2005 går til Johannes Gjerdåker for Odar av Horats. Andre samling. Juryen begrunner tildelingen på følgende måte:

Odar av Horats. Andre samling. Førerord, utval og gjendikting ved Johannes Gjerdåker inngår i et storslått litterært prosjekt. I 2001 utgav Gjerdåker Odar i utval av Horats, og på nittitallet kom to gjendiktninger av Robert Burns. Mye kan sies om forholdet mellom Horats og Burns. Man kan forsøke å anskueliggjøre hvordan den ene poeten gjør den andre poeten leselig. Vi vil tro at Johannes Gjerdåker ofte har reflektert over spørsmål knyttet til komparativ analyse, intertekstualitet og fortolkning, og vi vil tro at den skotske 1700-tallspoeten Robert Burns har hatt noe å si for Gjerdåkers arbeid med Horats’ oder. De tre jurymedlemmenes latinkunnskaper er det så som så med, det skal og må innrømmes. Men vi har lest Horats, i forskjellige oversettelser, og vi har hatt stor glede av å sammenligne Gjerdåkers nynorske tekst med oversettelser signert språkkunstnere som Sidney Alexander og Paul Muldoon. Juryen er av den formening at Gjerdåker er på høyde med sine utenlandske kolleger. I likhet med kollegene bedriver han dyptpløyende språk- og litteraturanalyser. Ja, her lærer vi noe. Vi lærer at enhver oversettelse handler om oversetterens morsmål, kanskje dypest sett om oversetterens morsmål. Odar av Horats. Andre samling er med andre ord noe mer enn Horats i nynorsk språkdrakt. Boken er også et bilde av den 2000 år gamle romerens nynorske muse. Vi siterer ode 1, 21, Til ære for Diana, Apollon og Latona:

Syng Diana til pris, vakraste møyar, syng!
Syng, de gutar, hans lov, Foibos med lokkut hår.
Syng for mor hans, Latona,
ho som Jupiter elskar høgt!

Møyar, syng hennar lov, ho som ei elv gjer glad,
ho som lunden gjev lyst, så på Algidus-fjell,
så på svart Erymanthos,
så i grønkande Kragos-skog.

Gjev eit lovord så stort, gutar, til Tempes pris!
lovpris Delos, for der Foibos vart fødd på jord
Oksla hans prydd med kogger,
og med lyra som broren gav.

Her skal han stansa krig; hunger og pest han her
bort frå folket skal ta, bort ifrå Caesar, og
gjeva medar og britar,
rørd av bøner de bad til han.

Johannes Gjerdåker dyrker presisjonen. Rytmisk presisjon. Og presisjonen i valget av ord for å fremkalle et tydelig bilde. Det er nesten banalt å påpeke slike ting, men hvis oversettelsen hadde vært dårlig, så hadde man ikke kunnet unngå å kommentere mangelen på bilde- og rytmesans. Vi har også latt oss imponere av det solide tilleggsmaterialet Gjerdåker har utstyrt den norske oversettelsen med. De metriske kommentarene hever oversettelsen. På samme måte gir de grundige kommentarene til hvert enkelt dikt en utmerket innføring i den konteksten disse tekstene inngår i. Gjerdåkers oversettelser fyller derfor et tomrom.

*

Det er med stolthet og glede vi tildeler Johannes Gjerdåker Kritikerprisen for årets beste oversettelse 2005! Prisen er et grafisk blad av Giske Sigmunstad: Mann tar på sokk.

Johannes Gjerdåker, gratulerer!