Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2015

Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne 2015 ble delt ut på Litteraturhuset i dag. Les talen og hvem som er vinneren her.

Kritikerlaget 03. mars 2016 LitteraturNyheterPriser
Havboka denne

Tale ved Gro Jørstad Nilsen under utdelingen 3. mars på Litteraturhuset i Oslo

Jeg har den glede av å dele ut Kritikerlagets sakprosapris, som i deles ut for fjerde gang i år. Prisen går til den sakprosaboken som juryen mener er den beste i 2015. Juryen har bestått av undertegnede, Sindre Hovdenakk og Per Øistein Rolland.

2015 var generelt sett et bra år for sakprosaens del. Vi har lest mange bøker som utmerker seg med å være både godt tenkt og godt gjennomarbeidet, og som spenner over et vidt felt av emner.

De fire nominerte til sakprosaprisen er:
Susanne Christensen: En punkbønn. Musikk og aktivisme i Russland og Nord-Amerika.
Mimir Kristjansson: Frihet, likhet, Island. En saga om en mann og et land i krise
Morten A. Strøksnes: Havboka, eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt gjennom fire årstider.
Alfred Fidjestøl: Eit eige rom. Norsk kulturråds historie 1965-2015.

Felles for årets nominerte er at alle bøkene lever opp til kriteriene som kjennetegner den beste sakprosaen. De er alle velskrevne og holder dermed et høyt litterært og språklig nivå. Dette er også bøker som på hvert sitt vis oppfyller kriteriet om at god sakprosa skal være nyskapende.

Om emnet er punk og aktivisme, eller havet, eller Island eller Norsk kulturråd, så tar samtlige forfattere tak i materialet på en ny måte og viser vilje til å eksperimentere med form. Vi har hatt glede av å lese bøkene til fire markante og selvstendige forfattere som kommuniserer med leserne, og som ikke minst har gjort skikkelig kildearbeid.

Årets prisvinner har vokst opp fire timer med bil fra der jeg kommer fra, eller ti timer med hurtigruta dersom man tar sjøveien. Sett fra Berlevåg er Kirkenes for storby å regne, med sykehus og storflyplass og 25- meters basseng. Unger langs finnmarkskysten får tidlig innpodet respekt for havet. «Du må aldri terge båra» vet alle unger, for bølgene kan hevne seg. «Han forsvant på havet» het det, når båtene gikk ned med fiskere om bord.

Havet er fint å se på, men ingen idyll, det er en grunnleggende innsikt i vinneren av sakprosaprisen 2015, nemlig Havboka av Morten A. Strøksnes. Strøksnes har tidligere gitt ut fire bøker innenfor den litterære reisesjangeren, og er kjent som journalist og spaltist i en rekke aviser.

I Havboka møter vi forfatteren selv i hovedrollen, sammen med kunstnervennen Hugo som bor på øya Skrova i Lofoten. Boken handler om de to kameratenes flerfoldige forsøk på få ei håkjerring på kroken, et fiske som foregår under skiftende årstider, i en tekst skifter i takt med omgivelsene. Havboka ligner både en roman, og er samtidig en historie om det mangfoldige havet, om gamle forestillinger om alskens skapninger og ny kunnskap om forunderlige livsformer. Det er kysthistorie, men og en samtidsfortelling om hvilke utfordringer havene står overfor. «Havet greier seg fint uten oss. Vi klarer oss ikke uten det», står det et sted i boka.

Kompositorisk er Havboka hele tiden i bevegelse, og ofte på en måte som boken selv best beskriver. Den kan nemlig minne om Hugos måte å fortelle på, for som det står skrevet i boken: «Hugo forteller ofte i assosiative lenker, der den ene historien, når den begynner å bli sliten, prikker den neste på ryggen og sender den videre, i en stafett som kan vare så lenge som helst.» I motsetning til hans venn Hugo, som kan miste tråden til utgangspunktet, flyter Havboka avgårde på assosiative lenker uten å miste sitt tema av syne. Morten A. Strøksnes har skrevet en original og kaleidoskopisk bok som også bevarer den grunnleggende innsikten unger i Finnmark får inn med morsmelken; du skal ha respekt for havet.

På vegne av juryen vil jeg gratulere så mye med prisen, som er et trykk av Tom S. Kosmo med tittelen Spring.

comments powered by Disqus