Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikkverdig kunsthåndverk #2

Kritikersalongen kritikkverdig kunsthåndverk #2 på Kunstindustrimuseet 13.oktober diskuterte kunsthåndverkets posisjon og hvorvidt vi ser håndverkets tilbakekomst i billedkunsten.

Kritikerlaget 19. desember 2011 ReferaterKunstKritikersalong

Kritikersalongen tok utgangspunkt i påstander om at håndverket har fått fornyet plass i billedkunstfeltet og i omtalen av billedkunsten og at kunsthåndverket i større grad enn før jobber i konseptuelle tradisjoner fra billedkunstfeltet og at det i større grad ender i skulpturer, objekter og installasjoner som har likhetstrekk med billedkunsten. Spørsmålet var ”hva gjør dette med begge feltene og, ikke minst på en kritikersalong; hva gjør dette med kritikken av begge feltene?”

Ordstyrer Kåre Bulie innledet salongen med en anekdote fra da Turner-prisen ble utdelt til Grayson Perry i 2003. Perry, som er kjent for å ha et kvinnelig alter ego som heter Claire, uttalte da at han trodde kunstverdenen hadde vanskeligere for å svelge at han var keramiker enn at han gikk i kjole. Med bakgrunn i en påstand om at håndverket har fått en renessanse i kunstfeltet de siste årene, stilte Bulie spørsmålet om hvorvidt Perry ville sagt det samme i dag.

I panelet satt konservator ved Lillehammer Kunstmuseum, Cecilie Skeide, kunstkritiker i Klassekampen, Mona Gjessing, og kunstkritiker i VG, Lars Elton. (Lars Elton steppet inn for Kjetil Rød som måtte melde avbud kort tid før salongen fant sted).

Cecilie Skeide begynte med å forklare sin rolle i salongen som konservator for Lillehammer Kunstmuseum med ansvar for flere større separatutstillinger av kunsthåndverkere de senere årene; Tone Vigeland, Sidsel Hanum og Sigurd Bronger, og nå jobber hun med en stor mønstring av Torbjørn Kvasbøs kunstnerskap. Som konsekvens av disse utstillingene har Lillehammer Kunstmuseum nå inkludert kunsthåndverk i sin strategiplan. Men det var viktig for henne å presisere at Vigeland, Hanum, Bronger og Kvasbø er valgt ut på de samme premissene som de øvrige kunstnerne de stiller ut. Men hun har registrert at det er lettere å få kritikker av billedkunstutstillinger enn av kunsthåndverksutstillinger. Samtidig erfarer Skeide som kunsthistoriker en begrenset kunnskap om kunsthåndverksfaget. Hun registrerer at kunsthåndverket har sine egne historier, sitt eget språk og egne referanserammer. Hun registrerer videre at en begrenset kunnskap om kunsthåndverk også gjør seg gjeldende i kritikken. Til kveldens tema om vi ser en fornyet interesse for håndverket i billedkunsten var Skeide uenig og dro frem kunstnere som Snorre Ytterstad og Bjørn Bjarre som eksempler på at det har vært tilstede i kunsten hele veien. Hun ser heller ikke noen ny strategi i kunstkritikken, men holder åpen at det kan skje noe nytt i utsanningsinstitusjonene som hun ikke kjenner til.

Mona Gjessing innledet med å presisere at kunsthåndverk er like kritikkverdig som billedkunst og mener at grunnen til lite kritikk av kunsthåndverk må ses i sammenheng med begrenset spalteplass for kritikere i dagspressen. Gjessing mener det er åpenbart at kunsthåndverk fortjener den samme statusen som billedkunst, og kritiserer gjerne kunsthåndverket med økt bruk av fagfeltets egne begreper og teorier. Men hun er usikker på om kunsthåndverksfeltet egentlig har egne begreper og teorier. Hun stilte blant annet spørsmål om hvordan konseptuelt forankret kunsthåndverk skiller seg fra konseptuelt forankret billedkunst. Hun presiserte også at hun stiller de samme krav til kunsthåndverk som til billedkunst. Til sist rettet hun et spørsmål til publikum/ fagfeltet om hva kunsthåndverkerne egentlig synes om at begrepet kunsthåndverk er ikke-eksisterende på kunsthøyskolene i dag? Selv opplever Gjessing det som merkverdig.

Lars Elton åpnet sitt innlegg med å bekrefte at kunsthåndverket synes lite i media, og fortalte noe om sine erfaringer i forhold til å kritisere kunsthåndverk i VG. Kunsthåndverk vekker rett og slett lite interesse i redaksjonene. Til spørsmålet om vi ser en ny interesse for håndverk og taktilitet i billedkunsten svarte Elton bekreftende, og påpekte at han hadde vært inne på nettopp dette i sin kritikk av Årsutstillingen 2011 i VG. Elton tror denne økende interessen for taktilitet er noe kunsthåndverkerne vil vinne på i årene som kommer. Elton knytter også denne interessen for det taktile og håndgripelige med en fornyet interesse for de nære ting som kommer av at vi lever i en utrygg verden. Samtidig mener Elton at vi ser en tendens til at kunsthåndverkere tar opp konsepttenkning i sine praksiser. Denne kombinasjonen av godt håndverk og konsepttenkning mener Elton gir kunsthåndverket en stor fordel.

Diskusjonen som fulgte tok for seg spørsmål om hvorvidt vi faktisk så en ny interesse for håndverket, om kunsthåndverksfeltets egne begreper og diskurser og om konseptuel tilnærming til kunsthåndverket. I forlengelse av at diskusjonen etter hvert kom inn på selve kunsthåndverksbegrepets relevans i dag, ble Jørn Mortensen, nyansatt dekan ved Kunstfag på Kunsthøyskolen (KHIO) i Oslo som satt i salen, utfordret på at KHIO har gått bort fra kunsthåndverksbegrepet. Han refererte til at studentene i liten grad identifiserer seg med kunsthåndverksbegrepet og minnet om at de forskjellige feltene, keramikk, metall, tekstil og grafikk, har sine egne problemstillinger og diskurser.

Et mer omfattende referat finnes vedlagt nedenfor.

Referent André Gali.

comments powered by Disqus