Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikersalong om tegneserier

Hvor gode er egentlig norske tegneserier? Det var blant annet spørsmålet under kritikersalong på Ordkalotten i Tromsø 6. oktober. – Jeg vil at når leserne er ferdige med boka, skal de begynne å lese den på nytt, og oppdage nye ting, sa tegneserieskaper Tor Ærlig (bildet).

Kritikerlaget 24. oktober 2012 KritikersalongLitteratur
Portrett av tor

Hvor: På studenthuset Driv i Tromsø under litteraturfestivalen Ordkalotten
Når: Lørdag 6. oktober kl. 18:00-19:00
Hvem: Tor Erling Naas aka tegneserieskaper Tor Ærlig, Erle Marie Sørheim, tegneseriekritiker i Dagbladet, Silje Johannessen, innkjøpsansvarlig for tegneserier ved Tromsø bibliotek og byarkiv. Ordstyrer: Kristine Isaksen, kritiker i VG og leder i arbeidsutvalget, seksjon for litteratur.

Utgangspunktet for samtalen var den nye innkjøpsordningen for norske tegneserier som ble innført tidligere i år. Vil vurderingsutvalget få problemer med å velge ut 15 gode tegneserier som skal kjøpes inn hvert år?

Takket være Kulturrådets rause produksjonsstøtte til tegneserier som har eksistert i noen år, finnes det allerede en god flora av norske tegneserieskapere, tegneserieforlag og ikke minst, entusiaster, mente tegneserieskaper Tor Erling Naas.
– Miljøet har lenge kjempet for en egen innkjøpsordning, så den er selvsagt en seier, men produksjonsstøtten har vært alfa og omega for at det i det hele tatt finnes tegnserier på norsk.

Kritiker Erle Marie Sørheim i Dagbladet fremhevet også foregangsfolk som Espen Holtestaul i tegneserieforlaget No Comprendo Press og Iselin Røsjø Evensen i Egmont Serieforlaget og forlaget Jippi Forlag som har satset på tegneserier selv om det har vært få kroner å tjene på sjangeren.

Tromsø bibliotek og byarkiv er kjent for sin rikholdige samling av utenlandske og norske tegneserier. Den har de bygget opp over lang tid, med god hjelp fra bokhandelen Tronsmo i Oslo og deres boktips skal det vise seg.
– Informasjon rundt innkjøpte titler kommer seint, og det er vanskelig å vite når de ankommer biblioteket, sier fagansvarlig Silje Johannessen.
– Derfor kjøper vi inn de titlene som det er etterspørsel etter i biblioteket og som Tronsmo anbefaler, uavhengig av innkjøpsordningen. Fordi biblioteket også har fylkesbibliotekstatus betyr det at vi har et ekstra raust innkjøpsbudsjett, så vi er i en heldig situasjon.

– Hva skal til for at innkjøpte tegnseriebøker ikke blir de ”nye lyrikkdebutantene” i bibliotekene? Altså bøker som bibliotekarene ofte mener det er liten interesse for og sjelden blir lånt ut før de kasseres.

– Vi kjøper gjerne inn flere eksemplar av tegneseriebøker vi tror på og plasserer dem forskjellige steder i biblioteket. For eksempel Apefjes av Tor Ærlig illustrert av Sigbjørn Lilleeng har vi både blant ungdomsbøker og i tegneserieavdelingen. Det øker sjansen for at lesere oppdager boka. Akkurat Apefjes har også vist seg å være en hit blant gutter som vanligvis stikker innom biblioteket for å surfe og spille spill.

Evnen til å nå nye lesere og mange forskjellige typer lesere, er kanskje et kjennetegn på tegneseriesjangeren. Ofte kan en tegnestil trekke inn leseren i handlingen like mye som bokas tema. Men er det alltid like lett å lese bilder?

– Jeg krever mye av leserne av mine, sier Tor Erling.
– Og jeg vil at når de er ferdige med boka, skal de begynne å lese den på nytt, og oppdage nye ting.

På storskjerm får publikum se en episode når hovedpersonen får sin første bestevenn fra den delvis selvbiografiske Mare frigoris. Her er det ingen tekst, bare tegninger, og når Tor Erling snakker seg gjennom bildene kommer det fram at deler av episoden er en drømmefrekvens.

– Det er nok ikke alle som får med seg dette ved første, andre eller kanskje til og med tredje gangs lesning. Jeg har jo ikke merket av drømmesekvensen på noen som helst måte. Men den ligger der for de flinke og tålmodige leserne, og historien blir heller ikke ødelagt for de leserne som aldri får med seg dette poenget.

– Det selvbiografiske har vært en trend i norske og internasjonale tegneserier en stund nå. Er det noen særegne trekk som kjennetegner norske tegneserier?

– Jeg bor i Berlin og leser mye tysk- og engelskspråklige tegneserier. Humoren vår er nok litt annerledes enn på kontinentet, og dette blir særlig tydelig i tegneserier. En tysk forlegger jeg snakket med skjønte ikke suksessen til Olaf G. av Steffen Kverneland og Lars Fiske for eksempel. At man kunne tulle med et nasjonalt ikon som Olaf Gulbransson på den måten, syntes hun var for drøyt. Jeg tror derfor heller ikke Kanon-serien til Steffen Kverneland og Lars Fiske hadde fungert på tysk … Den mørke selvironien og fraværet av høytidelighet er særegent norsk, avslutter kritiker Erle Marie.

Før og etter samtalen hadde Tromsø bibliotek og byarkiv en utstilling med populære tegneserier fra samlingen til glede for alle forbipasserende.

Stemningsrapport i tegneserie: Tor Erling Naas aka Tor Ærlig (se vedlagt fil. Ligger òg vedlagt som bilde nederst).
Mini-referat i tekst: Kristine Isaksen.

Arrangementet var støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord.

Filvedlegg

Bilder

Tor aerlig pa  ordkalotten 1
comments powered by Disqus