Kritikerseminaret 2018: Vi, kyborger

Vi lever i en teknologisk brytningstid som ikke kan karakteriseres som annet enn en revolusjon. Utviklingen innenfor særlig informasjons- og bioteknologi er så rask og dyptgripende at ingen deler av samfunnet og kulturen vil forbli uberørt. Kaster vi blikket 100—150 år fremover i tid, dreier det seg om en omskriving av selve «kildekoden» for den menneskelige sivilisasjonen, skal man tro de mest stortenkende fremtidsforskerne.

Stilt overfor slike scenarier er det lett å bli overveldet og kjenne seg maktesløs. I dag lever de fleste liv fullstendig betinget av teknologi, men det er de færreste av oss som virkelig forstår hvordan denne teknologien fungerer, eller som er i stand til å begripe hvordan den former samfunnet, kulturen og mennesket. Mange av oss må gi science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke rett i hans påstand: «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi.»

Teknologi og litteratur er to fenomener som bare i liten grad har vært diskutert sammen i Norge, hvis man ser bort ifra enkelte små forskningsmiljøer. Samtidig er det et faktum at den teknologiske utviklingen de siste 200 årene har hatt store konsekvenser for hvordan litteratur skrives, distribueres og leses, for hvilke emner og motiver som har funnet veien inn i de litterære tekstene, og for de skiftende litterære måtene å skildre virkeligheten på.
Kan man for eksempel forestille seg forfatterskapene til modernistiske giganter som James Joyce og Virginia Woolf uten den nye visuelle teknologien – filmmediet og kamerat – som vokser frem i det 19. århundret? Eller hva innebærer det at vi i dag kan kjøpe en dystopisk science fiction-roman fra nettbokhandelen Amazon som øyeblikkelig leveres på lesebrettet vårt sammen med en reklamelenke til en strømmetjeneste der vi kan se filmatiseringen av samme roman?

Lese- og distribusjonsteknologi for litteratur er ikke bare nøytrale, tekniske oppgraderinger, og litteraturens stadige nye måter å representere virkeligheten på, er ikke bare skiftende litterære moter. Teknologi og litteratur griper inn i og virker tilbake på hverandre.

Med Kritikerseminaret 2018 ønsker vi å peke deltakerne i retning av lese- og tenkemåter som er oppmerksomme på litteraturens teknologiske betingelser og den diskusjonen av teknologi som finner sted i litteraturen. Vi ønsker å bidra til en avfortrylling av «magien» som omslutter oss i dag, for å fremme en kritisk og informert offentlig debatt om samfunn, teknologi og kultur.

Tid og sted: torsdag 31. mai, Holbølsalen, Kulturhuset Banken:

Kl. 10.45–11.00: Registrering og kaffe
Kl. 11.00–11.15: Innledning ved arrangører og praktisk informasjon
Kl. 11.15–12.00: Telegrafer, frimerker og romaner: Det moderne gjennombruddet i et medieteknologisk perspektiv. Foredrag ved Anders Skare Malvik.
Førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTN, Anders Skare Malvik, vil foredra om hvordan vi kan lese norsk litteraturhistories kanskje mest studerte periode, det moderne gjennombruddet, gjennom datidens kommunikasjonsteknologi.

Kl. 12–13: Lunsj

Kl. 13.00–13.45: Den teknologiske kroppen. Foredrag ved Jan Grue.
Samtidskulturen er full av teknologisk modifiserte kropper. Hva kan vi lære av disse kroppene om tiden vi lever i? spør professor og skjønnlitterær forfatter Jan Grue.
Kl. 14.00–15.00: Farvel til subjektet: Mennesket som virkestoff i systemet. Ida Marie Hede og Gunstein Bakke i samtale med Ragnild Lome.
Den danske forfatteren Ida Marie Hede og den norske forfatteren Gunstein Bakke møtes til samtale om spiritisme, trafikk og hvordan en litteratur hinsides individet kan arte seg.

Kl. 18.00: Middag

Fredag 1. juni, Holbølsalen, Kulturhuset Banken:

Kl. 11.00–11.45: Du er aldri alene. Foredrag ved Cathrine Knudsen
Hva er disse teknologiske skapningene vi har konstruert oss og lever sammen med? Spør skjønnlitterær forfatter Cathrine Knudsen. Hva slags eksistenser er de? Og hva slags nærvær tilbyr de oss?

Kl. 12.00–12.45: Algoritmene – fremtidens litteraturkritikere? Foredrag ved Sigve Indregard.
Algoritmene styrer stadig mer av kulturkonsumet til folk. Men hva er egentlig disse algoritmene og hvordan fungerer de? Morgenbladets teknologijournalist Sigve Indregard tegner og forklarer.

Lunsj

Kl. 14.00 – 15.00: Skandinaviske teknologiklassikere. Audun Lindholm, Carina Beddari og Jeppe Krogsgaard Christensen i samtale med Ragnild Lome.
Science fiction og teknologiutforskende litteratur har i Skandinavia bare sjelden funnet veien inn til sentrum av den litterære offentligheten. Det betyr imidlertid ikke at slik litteratur ikke finnes. Kritikerseminarets panel plukker frem et knippe bøker fra biblioteksmagasinet til ny diskusjon.

Seminarkomité: Ragnild Lome og Olaf Haagensen

Seminaret er støttet av Norsk kulturråd, Fritt Ord, Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Forfattersentrum