Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kritikerundersøkelsen 2017

Med støtte fra Norsk kulturråd og på oppdrag fra Norsk kritikerlag gjennomførte Future Present Group AS høsten 2017 en undersøkelse om kritikere i Norge og deres virke. Her er noen hovedfunn.

Kritikerlaget 10. april 2018 Nyheter

Kritikere har høy utdannelse
Hele 98,1 % av Kritikerlagets medlemmer har høyere utdanning. 71,4 % oppgir at de har universitets- eller høyskoleutdannelse på mer enn 4 år, mens 12,4 % har tilsvarende utdannelse på 4 år eller mindre. 14,9 % har doktorgrad / phd.

Næringsdrivende og fastlansere
Bare en liten andel av kritikerne i undersøkelsen er fast ansatte. De aller fleste arbeider som selvstendig næringsdrivende (48 %), etterfulgt av fastlansere (22 %) og lønnsfrilanser (19 %). Kun 6 % oppgir at de er fast ansatte.

Kritikere har også generelt mange oppdragsgivere. 27 % oppga at de hadde kun én oppdragsgiver, mens 20 %, 17 % og 19 % oppga at de hadde hhv. to, tre og fire oppdragsgivere.

Nedgang i kritikk og arbeidsmengde
I en medieoffentlighet der kritikken er under press, er arbeidsmengden av interesse. 35 % av respondentene rapporterer om redusert arbeidsmengde de siste tre årene, mens 21 % rapporterer det motsatte. 45 % melder at de leverer én til to kritikker per måned.

Felles for alle kulturfeltene er en oppfattet nedgang i mengde kritikk. Hele 72 % svarer at de mener det er mindre kritikk innen deres fagområde i dag sammenliknet med for fem år siden.

På spørsmål om hvor stor del av arbeidsdagen som utgjør kritikerrelatert arbeid, er snittet blant respondentene 26 %.

Bare halvparten av respondentene oppgir at de regner med å være kritikere også om fem år. Dette oppfatter vi som et alvorlig signal for utviklingen av norsk kritikk.

Arbeidsinnsats og honorarer
I gjennomsnitt bruker respondentene 12,7 timer per kritikk. For dette arbeidet oppgir 20 % at de mottar 2 000–2 999 kroner i honorar, 38 % er honorert med 3 000–3 999 kroner per kritikk. Gjennomsnittlig honorar per kritikk er 2 900 kroner. Videre svarte hele 39 % at honoraret er det samme som for fem år siden. Bare rundt 1 av 3 oppgir at de har fått økt honorar i denne perioden, noe som er lavt målt mot norsk lønnsutvikling for øvrig.

Norsk kritikerlag arbeider kontinuerlig for bedre vilkår og avtaler for kritikerne. Per i dag bruker 25 % av respondentene Kritikerlagets veiledende satser i forhandlinger om honorarer.

Hvor skrives det, om hva?
Kritikken i dag publiseres på en rekke plattformer og kanaler. 48 % melder at de skriver for magasiner og tidsskrift, mens 47 % skriver for riksaviser. Resten fordeler seg på lokale og regionale aviser, andre nettmedier, blogg og radio.

Når det gjelder kritikk fordelt på fagfelt, viser undersøkelsen en klar overvekt av kritikere innen litteratur (60 %). Deretter følger visuell kunst (21 %), scenekunst (20 %), musikk (18 %), film (7 %) og dans (6 %).

Holdninger til kritikk
Undersøkelsen viser at det er en klar enighet om at kritikk er viktig for kunstnerisk virksomhet, samtidig som norske kritikere arbeider under stadig vanskeligere arbeidsforhold, der seriøst kulturstoff i stadig større grad må vike for underholdningsstoff. Likevel svarer 50 % at kritikken holder samme nivå nå som for fem år siden. 25 % mener den har blitt dårligere.

Undersøkelsen speiler noe bekymring blant respondentene (38 %) for hva som skjer med økonomien dersom sykdom eller uføre skulle inntreffe, men det er likevel ikke mer enn 28 % som har vurdert å slutte med kritikervirket på grunn usikker økonomi. Gode pensjonsordninger blir ansett som viktig av 61 %, men kun 19 % opplever trygghet rundt framtidig pensjon.

Variabel økonomisk situasjon til tross, 73 % rapporterer at de trives godt i kritikervirket, og 48 % hadde valgt det samme igjen.

Om undersøkelsen og respondentene
Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 26. oktober til 21. november 2017. 365 respondenter mottok undersøkelsen, og av disse var det 161 som svarte, hvilket gir en svarrespons på 44,1 %.

Respondentene er jevnt fordelt i alder, med tyngdepunkt rundt aldersgruppen 30–39 år (24,2 %) og 40–49 år (23 %). Storparten av respondentene er bosatt i Oslo og Akershus (59 %), med Vestlandet på andreplass (11 %). De resterende er noenlunde jevnt fordelt i kategoriene «Østlandet for øvrig» (9,3 %), «Agder og Rogaland» 8,7 %), «Midt- og Nord-Norge» (9,3 %) og sist «Utlandet» (2,5 %).

Undersøkelsen kan leses i sin helhet i vedlegget her.

Les også kronikk i Dagsavisen av Ida Habbestad, leder i Norsk kritikerlag, der hun tar til orde for at den nye kulturmeldingen skal «[…] drøfte kritikk som en viktig del av norsk kulturpolitikk og sette ord på en visjon for den kritiske samtalen. Vi ønsker at den diskuterer hvorfor vi skal ha kritikk, og hvordan vi ønsker at de kritiske samtalene skal foregå. Hvor kan og bør de finne sted? Hvordan kan man kan legge til rette for en diskusjon om kunstuttrykk som reflekterer den kunstneriske virksomheten over hele landet?»
Kronikken kan leses i sin helhet her.