Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kunstkritikerprisen 2016 er delt ut

Torsdag 1. juni ble Kunstkritikerprisen 2016 delt ut.

Kritikerlaget 06. juni 2017 KunstNyheterPriser
20170601 182442
Stian Gabrielsen i samtale med Ingvild Krogvig

Kunstkritikerprisen 2016 ble tildelt Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig, for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet. Torsdag forrige uke ble tildeling markert med prisutdeling, etterfulgt av en samtale mellom Ingvild Krogvig og Stian Gabrielsen, skribent og kritiker.

Begrunnelse for tildelingen og tale til prisvinner:
Kunstkritikerprisen deles i år ut for niende gang, og for de som ikke kjenner prisen så godt, så er den en utmerkelse som tildeles den utstillingen eller det kunstprosjektet som medlemmene Kritikerlagets kunstseksjon oppfatter som det mest betydningsfulle i året som har gått. Prisen deles ut på bakgrunn av nominasjoner og stemmegivning fra medlemmene i Seksjon for kunst i Norsk kritikerlag. Prisvinnerne mottar en statuett utformet av billedkunstner Arne Nøst.

De nominerte til Kunstkritikerprisen 2016 var:
– Mattias Härenstam, Svakheter, hemmeligheter, løgner, Vigeland-museet 19.2.2016–15.5.2016, kuratert av Guri Skuggen
Seeable / Sayable, Kunstnernes hus 28.10.2016–29.01.2017, kuratert av Helga Marie Nordby og Ida Kierulf.
– Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet.

Og det er altså sistnevnte som mottar Kunstkritikerprisen 2016!

Stille revolt er Ingvild Krogvigs første utstilling etter at hun kom til stillingen som kurator ved Museet for samtidskunst. Med seg i bagasjen hadde hun tung materie fra hovedfagsoppgave, som gjennom utstillingen fant rake veien ut til publikum. I Stille revolt ble den tilsynelatende «vanskelige» konsept- og prosesskunsten presentert på en innsiktsfull, pedagogisk og engasjerende måte, og som med overskudd og vilje til å fascinere publikum løftet frem en mer eller mindre oversett side av norsk kunsthistorie.

Utstillingen rettet et oppmerksomt blikk mot «pionerene som på 70- og 80-tallet utfordret kunstobjektets status som estetisk objekt og vare, og som i et stille opprør banet vei for dagens kunstpraksiser». Følgelig fikk publikum oppleve verk som knapt er vist tidligere, og blant andre kan vi nevne:

– Rekonstruksjonen av Bente Stokkes store askeinstallasjon Bibliotek, der et nedstøvet rom i utstillingen så vidt anga konturer etter hyller som aldri har vært der. Opprinnelig laget til åpningen av Museet for samtidskunst i 1990.
– Inghild Karlsens Pustende ballong fra 1988-89, som er en enorm plastballong dekket av tovet ull. Verket var inkludert da Karlsen var festspillutstiller i Harstad 1989 og ble da rodd ut på fjorden i en liten robåt, en nesten nasjonalromantisk iscenesettelse.
– Lars Paalgard og Oddvar Daren sin «Humus Line» som opprinnelig ble laget i en nedlagt, tysk fabrikk i 1984. Verket ble gjenskapt som installasjon i Stille revolt.

I tillegg viste utstillingen verker av Bård Breivik, Paul Brand, Marianne Heske, Gerd Tinglum, Viggo Andersen, Audun Sørsdal, Terje Munthe, Carina Hedén og Ingerid Book. Til sammen var det rundt 50 verker som ble presentert.

Gjennom deres verker tegnet utstillingen et sammensatt bilde av en vesentlig periode i kunsthistorien, et bilde som gjenspeiler en ambisiøs intensjon om å rette opp i den norske kunsthistoriefortellingen – der konseptkunsten ikke har blitt tillagt den betydning som den fortjener. Intensjonene må kunne sies å være innfridd på alle mulige måter. Kunstseksjonen i Kritikerlaget er ikke alene i sin vurdering. Det var et så godt som samlet anmelderkorps som roste utstillingen. I for eksempel Morgenbladet ble Stille revolt framhevet som «en innsiktsfull utstilling, som tjener stort på valget om å presentere dybden i et fåtall kunstnerskap, fremfor å favne for mye. Det gjennomtenkte utvalget og den estetiske fremstillingen tjener kuratoren til ære, og løfter frem en side ved norsk etterkrigskunst som fortjener oppmerksomhet.» Og i Kunstkritikk kunne man lese hvordan Stille revolt «(…) var en grundig presentasjon av en viktig del av nyere norsk kunsthistorie, presentert med en prisverdig kuratorisk begeistring. Den viser både noen tidlige, glemte og tapte verk samt verk som har hatt en lang levetid både i offentligheten og i institusjonene. (…) Presentasjonen bærer preg av faglig fordypning og søk i vanskelig tilgjengelige kunsthistoriske arkiver, samt en genuin entusiasme og kjærlighet til materialet som er satt frem for publikum.»

På vegne av Arbeidsutvalget, seksjon kunst, Kritikerlaget, er det en stor glede å overrekke Kunstkritikerprisen 2016 til Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst, ved kurator Ingvild Krogvig for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet.

Arrangementet var et samarbeid mellom Norsk kritikerlag, seksjon kunst, og Mellomstasjonen.

comments powered by Disqus