Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Leders tale fra årsmøtet

2. april ble årsmøtet i Kritikerlaget avholdt. Her følger leders tale.

Kritikerlaget 18. april 2016 ÅrsmøteYtringerNyheter
Ida habbestad

Kjære årsmøte!

Norsk kritikerlag har hatt en ny og uvant utfordring den siste perioden. Både i 2013 og i 2014 har vi fått gjennomslag i saker som har vært viktige for oss, og som vi har jobbet med i en årrekke. Vi har oppnådd en økning i antall statlige arbeidsstipender. Parallelt har Fritt Ord sett og anerkjent kritikken: Over en tre år lang periode satser de omtrent like tydelig på kritikkstipender som det offentlige.

Det siste gir noen viktige signaler. Å gi økonomisk rom for ti ekstra årlige stipender er å understreke at de utfordringene som Kritikerlaget over tid har pekt på, ikke bare handler om kritikeres arbeidssituasjon, men også er et demokratisk anliggende. Fritt Ords satsning forteller at økningen fra statlig hold — som vi i laget ser på som en seier — er nokså liten sett i forhold til behovet for å sikre et offentlig samtalerom, som er tilgjengelig både for sterke og for marginale stemmer.

I en serie avisartikler i høst gav VG og Dagbladet et innblikk i misforholdet mellom hva et forlag vil investere i, for å påvirke lesernes mening om en bok, og hva et mediehus betaler for en kritisk refleksjon rundt den samme. Det blir stadig viktigere å få gjort politikere bevisst på at det er et samfunnsansvar å sikre en offentlig debatt som eksisterer uavhengig av slike sterke økonomiske interesser.

Vi jobber altså videre med stipendene — men har samtidig i denne perioden jobbet mer langs flere akser.

I fjor leverte vi et sett med konkrete forslag for å bedre kritikkens situasjon til Kulturdepartementet. Forslagene omfatter støtteordninger som kan være med på å utjevne mellomrommet mellom betalingsviljen i mediene og den innsatsen arbeidet faktisk krever. De omfatter en styrking av tidsskriftenes satsing på kritikk og støtte til forskning som kan gi bedre oversikt over kulturfrilansernes arbeid og arbeidsforhold. Vi foreslo også at man ser nærmere på den delen av lovverket som hindrer oss i å operere med veiledende satser for kritikk. Og vi foreslo en omfattende prosjektstøtte til kritikk.

I statsbudsjettet for i år fikk vi et svar gjennom midlene som ble gitt under tittelen «Kritikkens formidlingsfunksjon». Fremdeles ligger denne i støpeskjeen hos Norsk kulturråd, men vi har forventninger til en ordning hvor retningslinjene vil rettes presist mot det største behovet: å sikre en fri, kvalitetssterk og mangfoldig samtale om kunstuttrykk. Vi følger arbeidet med «Kritikkens formidlingsfunksjon», og oppfordrer våre medlemmer både til å bruke den og gi tilbakemeldinger på hvordan dere mener den bør virke.

De siste årene har vi prioritert å jobbe politisk aller mest inn mot Kulturdepartementet. Denne våren har vi derfor jobbet bredere politisk. Vi har besøkt en rekke partier på Stortinget; så langt Venstre, SV, Krf og Ap, hvor vi har meldt inn forslag og behov.

Erfaringen fra disse møtene er at kunnskapen om kritikkens situasjon i dag er varierende, vi får en påminnelse om at informasjons- og organisasjonsarbeid ofte handler om å gjenta: Politisk arbeid krever tid. Samtidig er det gledelig å se at budskapet vi kommer med — om at en svekket offentlig diskusjon av kunst også er et demokratisk anliggende — blir oppfattet. Flere partier har oppfordret oss til å delta ved budsjetthøringen i forbindelse med statsbudsjettet, noe vi har ambisjoner om å få til.

Holdningsskapende arbeid fortsetter vi med gjennom å minne redaktører, oppdragsgivere og andre om våre veiledende satser for kritikk, som er oppdatert for år 2016.

Gjennom Frilansinitiativet har vi søkt støtte til en informasjonskampanje, der vi ønsker å kjøpe fri mer tid for at representanter fra initiativet skal kunne jobbe med kronikkinnlegg og hyppigere kunne oppsøke de arenaer der vi burde høres. Kunstnernettverket har blitt en viktig samarbeidspart for oss, blant annet fordi denne sammenslutningen har ressurser nok til å lage grundige ytringer og høringssvar. I flere tilfeller har vi støttet disse.

Senere i vår har Fritt Ord invitert oss til møte for å snakke videre om kritikken. Norsk kulturråd har besluttet at deres årskonferanse i høst skal handle om kritikk. Norsk kritikerlag opplever med andre ord at det vi står for, det vi har ropt høyt om over tid, nå høres. Flere jobber sammen med oss.

En annen ny og mulig samarbeidspart er LO. I november i fjor lanserte LOs sekretær for kultur, Renee Rasmussen, en visjon om at kunst- og kulturarbeidere kan organiseres i et eget delforbund i LO. Det er en spennende og viktig tanke, og vi har innledet dialog med Rasmussen og de kunstnerorganisasjonene vi sammenlikner oss med, om dette.

Selve LO Kultur ligger et stykke frem i tid. Vår videre prosess vil handle om å undersøke i hvilken grad våre medlemmer er fagorganisert fra før, og i hvilken grad de ønsker en slik organisering. Parallelt vil vi diskutere med LO hvordan vi kan nyte godt at og støtte deres arbeid innen de rammene vi har. Vi ønsker nok også, før vi ber medlemmene våre om å legge mye ressurser inn i dette, å være sikret at LO styrker kompetansen sin om det å jobbe frilans.
Uansett hvor dialogen lander, ser vi igjen et signal om bevegelse, hvor det å jobbe selvstendig ikke må være det motsatte av å tenke kollektivt.

Det viser også kritikerne i Klassekampens bokmagasin, som i løpet av året har organisert seg og i dag formelt har dannet Kritikerklubb for kritikere i Klassekampen. Også de har på eget initiativ hatt en dialog med LO, og jobber felles i spørsmål som er viktige for dem. Vi vet fra før at det å samle seg i møte med en oppdragsgiver kan gi gode resultater, og oppfordrer flere til å lage slike sammenslutninger — gjerne tverrfaglig.

Kritikerlaget har mange viktige oppgaver foran seg også i året som kommer. I gjennomgangen av handlingsplanen etterpå tar vi i mot tillegg og innspill til styrets foreslåtte prioriteringer.

Så skal vi bruke kvelden til å feire årets innsats. Vi samarbeider utad, men også internt i laget er det mange gode krefter: Alle som har verv i AU, styremedlemmene Sindre Hovdenakk, Margunn Vikingstad, Oda Bhar, Ulla Uberg og Torbjørn Oppedal og ikke minst generalsekretær Anne Merethe Prinos — som nå skal lede møtet videre.

Godt møte!

Ida Habbestad