Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Live litteraturkritikk

Hva vil kunne skje når kritikken fristilles trange formale krav og hverdagens dead lines? Det så ut til å være et spørsmål arrangøren av litteraturkritikkseminaret på UiO ville ha svar på gjennom empirisk materiale da de inviterte tre kritikere til å direktefremføre sine kritikker av Geir Pollens roman Kallemann

Christer Dynna 13. november 2005 Krit.sirkelenReferaterLitteratur
Littkritt live

Gjennom også å invitere forfatteren, som deltok som den fjerde i panelet, demmet <LINK http://www.hf.uio.no/iln/ _top>Institutt for lingvistiske og nordiske studier likevel opp for eventuelle rabiate innfall. Men skarp kritikk fikk de ? altså Kallemann.
Kari Løvaas som skriver litteraturkritikk for Morgenbladet og Mariann Enge som er tilknyttet Aftenposten som kritiker, hadde skrevet sine kritikker for anledningen, mens Finn Stenstad som har skrevet kritikk i 25 år leste opp den <LINK http://tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050917/KULTUR/109170229&SearchID=73226350785866 _top>teksten han skrev for Tønsberg blad da boken kom ut.

Pollen, pulpa, publikum og pressen
Etter at de tre kritikkene var fremført for salens nær femti tilhørere, åpnet Geir Pollen med å hevde at slike seminarer ville vært overflødige dersom alle forfattere ble gjenstand for tilsvarende anmeldelser. Etter dette kortfattede panegyriske bifall tok forfatteren og tidligere formann i norsk forfatterforening til orde for et oppgjør med den «psykologisk realistiske romantradisjonen», som han mente i alt for stor preget norsk litteraturformidling, også kritikken. I en slags autokritikk henviste Pollen videre til sin første roman som parallell til Kallemann, dro en tysk avishistorie om en familie-ål med navn Alfred og trakk inn pulpaen, som er den flytende massen i kjernen på en tann, som en metafor, uten direkte gjennom denne lange utredningen, å sette tenna i temaet for seminaret, Den gode kritikken.
Det skulle vise seg vanskelig også i det videre, men ble en viss debatt om språket versus de psykologiske portrettene romanen tegner, der <LINK http://www.nordic-literature.org/2004/nordisk/kritikerne/skyum.htm top>Erik Skyum-Nielsen kontret Pollens forsvar på en likeså gnistrende måte som under innlegget Skyum-Nielsen holdt tidligere på dagen under programmets første halvdel.
En utsendt journalist fra <LINK http://tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051105/KULTUR/111050275&SearchID=73226369422383 >Tønsberg blad oppfattet dette som kritikerne sto skolerette for Pollens «kritikk-kritikk», og kanskje gikk også publikums sympati slik den ofte gjør, i retning den kritiserte kunstneren.
Men om enn ikke fullt og helt under selve debatten, kom likevel den gode og sterke kritikken til sin rett gjennom opplesningene.
De nyskrevne tekstene ved Mariann Enge og Kari Løvaas, fungerte som en kritikkens tredje instans, som Sarah Selmer fra <LINK http://www.aftenposten.no/kul
und/litteratur/article1117635.ece >Aftenposten uttrykte det ? «ad hoc-anmeldelser» i henhold til <LINK http://www.morgenbladet.no >Morgenbladets Susanne Christensen.

  • Les Løvaas’ og Enges kritikker i sin helhet ved å laste ned filene nederst på siden.


Et dagsprogram
Seminaret åpnet med en «tilstandsrapport» ved Cecilie Wright Lund som har undersøkt kulturdekningen og kritikkens posisjon i syv skandinaviske aviser. Hun har nylig gitt ut <LINK http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1545317 _top>Kritikk og kommers, den undersøkelsen som innlegget hennes bygget på. Hun påpekte at i snitt dekkes fagbokutgivelser kritisk i større omfang enn da hun i 1999 gjorde en tilsvarende <LINK http://ask.bibsys.no/ask/action/result;jsessionid=5E6343746972DB03F970767B7B4FEB6A?fid=creator&term=Lund%2C+Cecilie+Wright _top>undersøkelse. Denne statistiske økningen skyldtes delvis utgivelsen av flere biografier, samt tendensen, primært hos Svenska Dagbladet, til også å omtale ordbøker. Wright Lund trakk frem denne svenske avisens redaksjonelle linje som et foregangseksempel. Svenska Dagbladet har satset på et mer variasjon i typer og nivåer kritikk på kultursidene enn de norske avisene Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen som var med i undersøkelsen.
Funnene viste òg en kraftig nedgang i Aftenpostens prioritering av kritikker med høyt argumentasjonsnivå, såkalt analytiske og nyanserte kritikker. Samtidig hadde avisen nedgang i stoff som regnes for «forhåndsomtale» ? en trend som dermed taler om en utvikling i retning av mindre variasjon. Kriminallitteratur-anmeldelser pekte seg ut som hyppigst forekommende hos «tanta i AKersgarta» og Wright Lund pekte på eierskapet i avisene som en kvotient man kan trekke de store linjene etter hva angår den redaksjonelle utviklingen på avisenes kultursider. Med andre ord seiler Dagbladet og Berlingske tidene i samme båt, mens svenske avisredaksjoner synes å ha fulgt opp redaksjonelle omlegginger med mer entusiasme enn sine norske kolleger. I tillegg bruker i større grad de svenske redaksjonene utenriks kulturreportere innen teater, kunst og musikk, sa Cecilie Wright Lund.
<LINK http://hum.gu.se/institutioner/litteraturvetenskap/personal/forser _top>Tomas Forser er mangeårig avismann og hadde «Bättre förr? Ett föredrag om litteraturkritik, kapital och akademiker i underhållningsbranschen» som tittel på sitt innlegg. Forser har i sin publiserte undersøkelse <LINK http://www.daidalos.se/ _top> Kritik av kritiken belyst utviklingen i svensk presse de siste hundre årene. Han mener kritikken fikk sitt gjennombrudd her på 1920-tallet, og utviklet en sterk «virkelighetsgrad» som kulminerte med utvikling av 1950- og 60-tallets litteraturkritikk, «som gikk foran litteraturen». Det gamle hegemoniet, som «bar preg av en adelig ubekymrethet», var i praksis forbeholdt mannlige skribenter som skrev for en engere krets, tok seg mye bedre betalt enn dagens anmeldere, men som i mindre grad innlot seg på å debattere sine kvalitetskriterier. Alt i alt, de nøt «større tillagt betydning», eller virkelighetsgrad, den gang. Dagens fortrolighetskrise mellom litteraturen og kritikken eksisterte heller ikke, sa Forser. Som et lyspunkt hevdet han at dagens unge kritikere behersket språklige finesser som også han lot seg imponere av, selv om de riktignok leverer til underholdningsbransjen, noe han mente utgjorde en trussel mer enn en utfordring.

<LINK http://www.nordic-literature.org/2004/nordisk/kritikerne/skyum.htm _top>Erik Skyum-Nielsen talte under rubrikken «Kritikkens grænse», der han selv gikk langt på vei i å utviske grensen mellom kritikk-kritikk og litteratur i form av et engasjerende foredrag «om kritikkens rolle, dens estetikk og etikk». Skyum-Nielsen så det ikke som kritikkens misjon å reduksjonsistisk henvise litteraturen til båser med merkelappene god eller dårlig. Den skulle sa han, derimot «trekke opp en grense som dårlige bøker støter mot og gode bøker passerer.» Det var sistnevnte litteratur han videre talte om, som utfordring for leser. For selv om klassisk litteratur kan sees som «et rør til fortiden, en samtale med døden og bøker således er merkelige venner», er all litteraturen i utgangspunktet tom for mening, fikk salen høre. Og videre at «all lesning er i prinsippet en feil-lesning». En god leser gjør sitt beste for å rette det opp? sa blant annet Skyum-Nielsen, og pekte med det på fortolkningens behov for en gjensidig ydmyk forhandlingsposisjon. Innlegget rommet også en stor porsjon humor, som den garvede Skyum-Nielsen òg bruker i sine anmeldelser i <LINK http://www.information.dk/InfWebsite/FremvisningPHP/Common/Information.php?pShow=Bogsektion/BSeForside.php _top>Information.
Avslutningsvis fristilte <LINK http://www.universitetsforlaget.no/forfattere/a-c/article.jhtml?articleID=2312 _top> Erik Bjerck Hagen: «Den gode kritikerteksten» ved nokså forfriskende å hevde at «god litteraturkritikk bryter med litterær teori om det autonome verket.» Alt i alt la Bjerck Hagen seg ut med indoktrinerte akademikere som nærmest på refleks «motsetter seg å dømme sine medmennesker og -bøker». Dette utdypet han senere med at «I akademia skiller man alfor klart mellom sak og person», og videre het det at dette er et «doksa som kan utfordres i kritikken».
Ingen av de tre kritikk-fremførelsene slo til på Bjerck Hagens «tilbud». Les hele Mariann Enges og Kari Løvaas’ tekster ved å laste ned pdf-filene under: