Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Nominasjoner til kunstkritikerprisene

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette navnene på de nominerte til Kunstkritikerprisen 2017.

Kritikerlaget 15. februar 2018 PriserNyheterKunst
Last ned

På bakgrunn av forslag fra medlemmene i kunstseksjonen i Norsk kritikerlag har arbeidsutvalget nominert følgende tre utstillinger:

  • Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger, Kunstnerforbundet, Oslo 24. mars – 30. april 2017.
  • Kitty Kielland – Fri luft, Stavanger Kunstmuseum / MUST (16. juni–29. oktober 2017), Lillehammer Kunstmuseum (18. november 2017–29. april 2018), og Haugar Vestfold Kunstmuseum (26. mai–16. september 2018).
  • Sámi Dáiddamusea, Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) 15. februar–16. april 2017.

Bli med på å avgjøre hvem som får Kunstkritikerprisen 2017 ved å sende inn din stemme til Kritikerlaget innen torsdag 1. mars kl. 09.00. Du kan stemme ved å svare på denne e-posten.

BEGRUNNELSER FOR NOMINASJONENE:

Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger
Kunstnerforbundet, Oslo (vises for tiden i Stavanger Kunsthall) 24. mars – 30. april 2017.

Kuratert av Kirsti Willemse (prosjektleder) og John K. Raustein fra NTK, kunstner Bente Sætrang, og daværende daglig leder i Kunstnerforbundet Wenche Volle. Organisert av Norske Tekstilkunstnere (NTK) i anledning deres 40-års jubileumsutstilling.

Jubileumsutstillingen Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger nomineres for faglig romslighet, historisk bevissthet og høy kunstnerisk kvalitet.
Markeringen av et kunstnerorganisasjonsjubileum ble også et løft kunstnerisk som demon­strerte estetisk mangfold, historisk takhøyde og nåtidens bredde. Tiltaket ble samtidig en på­minnelse om kunst(ner)politikkens betydning; for fastholdelsen av et felt og for utøvernes uttrykksmulighet. Til tross for alle trådene den samlet, var visningen både godt fundert, kurat­ert og utstilt/ montert. Publikum møtte en sjenerøs og ambisiøs markering dominert av en uær­­bødig omgang med kategorier og et mangefasettert søkelys på viktige samfunnsspørsmål sett i bakspeilet så vel som fremover.
Utnyttelsen av lokalene, inklusive fasaden og taket på det indre gårdsrommet, viste spennvidden i mediets muligheter. Som tverrinstitusjonelt tiltak kommuniserte dette også et større bakteppe av viktig frigjøringsdiskurser (relatert til både Kunstneraksjonen og datidas kjønnsrollediskusjoner). Ansamlingen av eldre og nytt, historiske og nålevende kunstnere, nyutdannede og etablerte navn, fremstod helhetlig og stringent, og med et klart bud om stor materiell kompetanse og eleganse.
Ida Hauglands anmel­delse sa følgende: «Tekstilkunsten slipper sjelden unna tankespinneriet om det nære og hverdagslige som ligger i materialets natur. Myke objekter som kan varme og gi trygghet. Som kan skjule det vi ikke vil vise, eller omvendt. Utstillingen på Kunstnerfor­bu­ndet legger ikke skjul på det naturlige opphavet til kunstformen. De viser likevel en mang­fol­dig utstilling som fanger flere dimensjoner av den tekstile tradisjonen uten at det blir rotete».
www.kunsthandverk.no/anmeldelser/2017/3/29/sammenknyttede-arbeider

Kunstnere: Hannah Ryggen, Gunvor Nervold Antonsen, Sissel Blystad, Ingrid Bodøgaard, Gro Jessen, Kari Dyrdal, Aurora Passero, Nora Joung, Carin Wessel, Birgit Wessel, Ingunn Skogholt, Brit Fuglevaag, Løvaas & Wagle, Margrethe Kolstad Brekke, Gitte Magnus, Else Marie Jakobsen, Ann Cathrin November Høibo, Camilla Steinum, Ask Bjørlo, Tove Peder­sen, Ellen Lenvik, Eline McGeorge, Hans Hamid Rasmussen, Tobias Alexander Danielsson, Pernille Meidell, Birgit Hagen, Line Solberg Dolmen, Nora Adwan, Unn Sønju og Margrethe Kolstad Brekke.
Utstillinga markerte 40 års jubileet til fagorganisasjonen Norske tekstilkunstnere (NTK).

Kitty Kielland – Fri luft
Stavanger Kunstmuseum / MUST (16. juni–29. oktober 2017), Lillehammer Kunstmuseum (18. november 2017–29. april 2018), og Haugar Vestfold Kunstmuseum (26. mai–16. september 2018).

Kuratert av Inger M. L. Gudmundson, Stavanger Kunstmuseum. Organisert av Stavanger Kunstmuseum, i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Utstillingen Kitty Kielland – Fri luft nomineres for et solid kunsthistorisk grunnarbeid og nyskapende formidlingsarbeid, der man har løftet fram et kunstnerskap som ikke har vært skikkelig behandlet tidligere.
Både forskningen og formidlingen er tuftet på god kjennskap til kvinne- og kjønnsproblema­tikk, noe som reflekteres i montering, veggtekster – ja, i hele rammen rundt utstillingen. Utstillingen bygger på et grundig kuratorisk arbeid, der den omfatter bilder som er hentet inn fra en rekke private eiere og samlinger. I tillegg inkluderte den også enkelte malerier av andre, samtidige kunstnere, og satte slik Kiellands verk i kontekst og kontrast. Kitty Kielland – Fri luft er resultat av gode og samlende grep fra kurator Inger M.L. Gudmundson.
Utstillingen føyer seg inn i rekken av initiativer som har til hensikt å skrive kvinnelige kunst­nere inn i kunsthistorien, og den lykkes godt med dette. Dette er kunsthistorisk arbeid i prak­sis, og Kitty Kielland – Fri luft demonstrerer at Kielland var en markant kunstner i sin samtid, med en selvsagt plass i norsk kunsthistorie. Den vises ved tre sentrale institusjoner gjennom til sammen femten måneder, og har opplevd stort engasjement. Vi opplever Trond Borgens rosende kritikk som en dekkende kvalitetsvurdering for prosjektet:
«Førsteinntrykket er overveldende: 15 av Kiellands «Torvmyr»-motiver er samlet i ett overblikk, utviklingen fra hennes tidligste forsøk kan sees, franskinspirerte suksesser på Salongen i Paris, jærmaleriene, og Kiellands sterke og banebrytende formidling av nyroman­tikken fra 1885. Her er også interiørmotiver og del krydder i form av tegninger, fotografier, tekster (en lyttestasjon med hennes og brorens noveller) (…) Resultatet er ren nytelse; kuratorjobben er forbilledlig. For i tillegg til den åpenbare gleden ved å kunne studere godt malte bilder, skaper kombinasjonen av den vel gjennomtenkte monteringen, de informative tekstplansjene og den svært fyldige katalogen grunnlag for dypere innsikt i og forståelse av dette kunstnerskapet, både i seg selv og i en større sammenheng.» (Trond Borgen, Stavanger Aftenblad 17.06.17)

Sámi Dáiddamusea
Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) 15. februar–16. april 2017.
Organisert av RiddoDuottarMuseat (RDM) og Nordnorsk kunstmuseum (NNKM).

Sámi Dáiddamusea nomineres for et nytenkende og radikalt konsept – sjangeren «museums-perfomance» må kunne sies å være noe nytt i norsk museumsverden, for kollegial solidaritet og samarbeid mellom institusjoner, og for konsekvens i gjennomføring.
I to måneder «forsvant» Nordnorsk Kunstmuseum. Institusjonen endret navn over natten og var ugjenkjennelig. Den grafiske profilen var ny. Museumsrelaterte gjenstander som postkort, plakater og visittkort hadde gjennomgått en større estetisk forvandling. Og mer viktig: Det var en annen kunstsamling å finne i museumsrommet. Det som senere skulle vise seg å være en type museums-performance, gikk under det oppdiktede navnet Sámi Dáiddamusea, eller Samisk kunstmuseum.
2017 markerte 100-årsjubileum for det første samiske landsmøtet. Historisk finnes det mange kunstnere med samisk bakgrunn eller tilknytning. En samisk kunstsamling finnes også. Men per dags dato eksisterer det ikke et eget museum. Samlingen har blitt bygget opp siden 1970-tallet, og består i dag av 1300 samiske kunstverk fra over 60 kunstnere, fordelt mellom billedkunst og kunsthåndverk.

For å markere at det ikke eksisterer et samisk kunstmuseum, ble Nordnorsk Kunstmuseum på elegant og sømløst vis gjort om til et samisk museum for en stakket stund. Museet fikk også for anledningen en egen samisk direktør, Marita Isobel Solberg. Utstillingen besto av et utvalg verk fra samlingen. Alt fra video, foto, skulptur og maleri, til kniver og annet kunsthåndverk ble presentert.

Prosjektet var banebrytende, og bygget gjennomgående på kvalitet, både kunstnerisk og teoretisk. Det gjorde seg spesielt gjeldene i spørsmål omkring identitet og institusjonskritikk. Utstillingen satte samisk kunst på kartet, samtidig som den problematiserte samisk kultur og dens plass i den nasjonale fortellingen.