Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Nominasjoner til litteraturkritikerprisene

Norsk kritikerlag offentliggjør med dette navnene på de nominerte til Kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne for året 2012. Legg spesielt merke til Kritikerprisen for beste sakprosabok som deles ut for første gang i år.

Kritikerlaget 06. februar 2013 LitteraturPriser

De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:

  • Aage Storm Borchgrevink for En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya, Gyldendal
  • Astrid Sverresdotter Dypvik for Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land, Samlaget
  • Markus Lindholm for Evolusjon. Naturens kulturhistorie, Spartacus
  • Tore Skeie for Jomfruen fra Norge, Spartacus

Juryen består av Guri Hjeltnes, Sindre Hovdenakk og Frode Helmich Pedersen.

De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:

  • Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, Samlaget
  • Kenneth Steven / Øyvind Torseter for Historia om korleis hunden fekk våt snute, Samlaget
  • Arne Svingen for Sangen om en brukket nese, Gyldendal
  • Tyra Teodora Tronstad for Hundetanker, Aschehoug

Juryen består av Guri Fjeldberg, Ola A. Hegdal og Anne Cathrine Straume.

De nominerte for beste oversettelse er:

  • Agnes Banach for Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz, Flamme Forlag
  • Johannes Gjerdåker for Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgissson, Pelikanen Forlag
  • Kari Kemény for Parallelle historier, bind I og II av Péter Nádas, Agora Publishing
  • Bjørn Aasheim for Fortellinger av Heinrich von Kleist, Bokvennen Forlag

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Geir Kjell Andersland, Audun Lindholm og Liv Riiser.

De nominerte for beste skjønnlitterære voksenbok er:

  • Vigdis Hjorth for Leve posthornet!, Cappelen Damm
  • Cecilie Løveid for_ Flytterester_, Kolon Forlag
  • Per Petterson for Jeg nekter, Forlaget Oktober
  • Lars Amund Vaage for Syngja, Forlaget Oktober

Det er medlemmene i Seksjon for litteratur som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2012 blir delt ut torsdag 7. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, i Oslo.

__

Under følger en presentasjon av alle de nominerte bøkene.

NOMINERTE TIL LITTERATURKRITIKERPRISENE 2012

Nominerte til Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne

Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya, Gyldendal
Kan man virkelig finne forklaringen på de ufattelige ugjerningene 22. juli 2011 i én manns psyke? Aage Storm Borchgrevink går svært langt i å svare ja på dette spørsmålet. En norsk tragedie er først og fremst fortellingen om hvordan en traumatisert taper fra Oslos vestkant transformerte seg selv til en terrorist og barnemorder. Borchgrevink tar i bruk både politiske, litterære og historiske referanser, men mest av alt støtter han seg til psykologien. Han har med hele det sosiale, politiske og ideologiske bakteppet, og han viser hvordan Anders Behring Breivik skrittvis og målrettet forberedte seg på det som skulle skje. Og Borchgrevink skildrer enda en gang selve ugjerningene, sett gjennom øynene til noe av de som ble rammet. Særlig i skildringene fra Utøya makter han å være nøktern og dramatisk på samme tid.

Astrid Sverresdotter Dypvik: Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land, Samlaget
Med boken Det var DDR markerer Astrid Sverresdotter Dypvik seg som en spennende sakprosaforfatter. Historikeren og journalisten Dypvik har her utviklet et selvstendig og originalt bokprosjekt – å lage, slik undertittelen heter, «Forteljingar om eit nedlagt land». Gjennom bokens 14 kapitler utviser Dypvik stor kreativitet og kunnskap, ved å presentere mennesker fra et bredt spekter i det tidligere DDR. Det er noe bevegende over boken, alle som er med, forteller fra et land som ikke lenger finnes, og de har vidt forskjellige budskap fra den store fortellingen om DDR. Dypvik skriver et vakkert nynorsk, og teksten framstår som både gjennomtenkt og velkomponert.

Markus Lindholm: Evolusjon. Naturens kulturhistorie, Spartacus
Lindholms bok representerer en tankevekkende utfordring til enhver form for sneversynt biologisme. Ved å fokusere på subjektet, ikke bare når det gjelder mennesket, men alle naturens organismer, viser Lindholm at individene ikke er viljeløst utlevert evolusjonens krefter, men tvert imot selv er med på å utvikle seg gjennom læring og aktiv fortolkning av omverdenen. Markus Lindholm presenterer et syn på naturen som gir rom for det Immanuel Kant kalte spontanitet, det vil si et kreativt mulighetsrom hinsides årsak og virkning. Dermed tar denne boken et sjeldent og viktig steg i retning av en mer humanistisk naturvitenskap.

Tore Skeie: Jomfruen fra Norge, Spartacus
Med Jomfruen fra Norge fortsetter Tore Skeie et løfterikt forfatterskap som på en unik måte levendegjør epoker i nordisk middelalderhistorie for moderne lesere. På nesten mirakuløst vis evner Skeie å kjede fortellingen sammen slik at boken kan leses som en historisk roman, men uten at han på noe tidspunkt beveger seg ut over det kildene tillater. Boken gir et bredt og fargerikt bilde av menneskenes livsverden på begynnelsen av 1300-tallet, både med hensyn til herskere, riddere og småfolk. Skeie har med denne boken løftet norsk historieskrivning opp på et nytt litterært nivå.

Nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse

Agnes Banach: for oversettelsen av Witold Gombrowicz’ Dagboken 1953–1958, Flamme Forlag
Til tross for at Witold Gombrowicz’ forfatterskap har øvet betydelig innflytelse på norske forfattere fra 1960-tallet og fremover, har bøkene hans vært forsømt av forlagene siden Gyldendal ga ut Ferdydurke i 1969 (riktignok ble denne romanen gjenutgitt i pocket for få år siden). I 2012 utkom til gjengjeld både et fyldig utvalg dramatikk (på Samlaget) og første bind av Gombrowicz’ kanskje mest kjente tekst, Dagboken han publiserte som føljetong i det polske utvandrertidsskriftet Kultura mellom 1953 og 1969. Forfatterens syrlighet, inneforståtte henvisninger til polsk kultur og ikke alltid like godt kamuflerte selvopptatthet krever en spenstig og årvåken oversettelse for ikke å stivne til fakter, og Agnes Banach har lyktes til gagns. Den polske Argentina-emigranten er tidvis raffinert og utspekulert i hvordan han skriver seg opp mot forgjengere som Baudelaire og Gide, men like ofte viser nykkene seg på måter man kan mistenke at forfatteren ikke nødvendigvis har vært seg bevisst. Det taler til oversetterens fordel at hun ikke har glattet ut eller forsøkt å perfeksjonere en tekst som strittet da den ble skrevet, og som fortsetter å stritte over 50 år senere – denne gangen (og endelig!) på norsk.

Johannes Gjerdåker: for oversettelsen av Bergsveinn Birgisssons Svar på brev frå Helga, Pelikanen Forlag
En gammel mann skriver brev til kvinnen han har elsket. Kona hans er nettopp død, nå svarer han på brev fra Helga som en gang bodde på nabogården. De to hadde et kortvarig kjærlighetsforhold, men han valgte å bli på den islandske landsbygda i stedet for å følge henne til byen slik hun ønsket. Svar på brev frå Helga er en tekst som i sin helhet er lagt i munnen – eller pennen – på den gamle, og som kan leses som et testamente ikke bare over hans eget liv, men også over en livsform og et tenkesett fra en annen tid. Hans måte å oppleve verden på er i ett og alt knyttet til jordbrukssamfunnet og den islandske naturen, og Bergsveinn Birgisson kunne neppe ha ønsket seg en bedre oversetter enn Johannes Gjerdåker. Den nynorske oversettelsen henter språktonen fra islandsk, men flytter teksten over til norsk med uttrykk og talemåter som har levd og fortsatt lever i norske dialekter. I et muntlig, rikt og smidig språk kan vi nærmest høre brevskriverens stemme, og gjennom oversettelsen fornemme det nære slektskapet mellom islandsk og norsk, med sine felles røtter i det norrøne.

Kari Kemény: for oversettelsen av bind I og II av Péter Nádas Parallelle historier, Agora Publishing
«Jeg har ikke skrevet en roman, jeg har flettet en», sa Péter Nádas da han snakket med Morgenbladet i forbindelse med at Parallelle historier kom på norsk. Den ungarske forfatteren har brukt 20 år på det enorme flettverket, som strekker seg over flere tiår og store deler av Europa, og innbefatter et vell av enkeltpersoner, samfunnslag, tildragelser og steder. Selv om romanene stiller store krav til leseren, skaper teksten likevel en fascinasjon som det er vanskelig å komme utenom.

Kari Kemény har oversatt bind I, Den stumme provinsen, og II I nattens lys, fra ungarsk, og selv om bind I kom på norsk i 2011, har juryen valgt å se de to bindene under ett. Som oversetter har hun gjennomført en enhetlig stemning og stiltone gjennom den uoversiktlige tekstmassen, og beholdt overblikket samtidig som hun har hatt omsorg for detaljene. Den norske teksten er klar og sanselig, samtidig som den beholder den mørke undertonen som må ha preget originalen.

Bjørn Aasheim: for oversettelsen av Heinrich von Kleists Fortellinger, Bokvennen
All ære til Bokvennen Forlag som har utgitt samlingen Fortellinger av Heinrich von Kleist. Samlingen er den første i sitt slag på norsk. Det er svært betimelig. Den lengste fortellingen «Michael Kohlaas», ansett som et av hovedverkene i tysk prosa, finnes i norsk språkdrakt fra før, men nå får vi endelig på norsk også andre av hans bidrag til verdenslitteraturen som «Jordskjelvet i Chile» og «Forlovelsen i St. Domingo», foruten det berømte essayet «Om marionetteateret», forfatterens kunstneriske manifest.

Bjørn Aasheim har levert en ypperlig oversettelse. Uten å fornekte forfatterens fortellerstil, som kan være både omstendelig og kompleks på tysk vis, oppfyller han i fullt monn de krav som stilles til godt norsk språk. I etterordet skriver Aasheim: «Problemet er at enkelte setninger […] blir vanskelige – for å ikke å si umulige – å oversette til godt norsk. Her står vi overfor et dilemma. Som vanlig har løsningen blitt et kompromiss.» Det kompromisset har blitt en fryd for leseren.

Nominerte til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok

Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, Samlaget.
Formspråket i Jakob og Neikob er utsøkt, men samstundes så enkelt at det appellerer direkte til barn godt ned i tre års alder. Presist plasserte detaljar både i tekst og bilete blir avgjerande for korleis tjuven lurer dei to vennene og korleis dei to på kløktig vis kjem seg ut av knipa. Fargebruken fasinerer i stilsikre komposisjonar, og sjølv om venneparet reint fysisk er flate figurar, lærer dei av feila sine. Utviklinga frå førsteboka om Jakob og Neikob held fram når Jakob her til slutt meistrar kunsten å seie nei.

Kenneth Steven / Øyvind Torseter: Historia om korleis hunden fekk våt snute, Samlaget
Denne biletboka frå duoen Steven / Torseter er av dei meir godlynte katastrofe-forteljingane vi kan hugse å ha sett, ei syndeflod utan gud, ei miljøkatastrofe utan moralisering. Noa har blitt ein slags øko-hippie med hettegenser, skjegg og praktiske gummistøvlar. Han finn heilt på eiga hand ut at ein diger båt er ein god ide i tider med uvanleg mykje nedbør. Øyvind Torseter er i sitt ess når han kan teikne opp alle dei rare, kule, elegante og farlege dyra i arken, og ikkje minst, den heltemodige lille hunden som held det heile flytande.

Arne Svingen: Sangen om en brukket nese, Gyldendal
Det er ikke originalitet, men overskudd og gjennomføringskraft som kvalifiserer Sangen om en brukket nese til en nominasjon til årets kritikerpris. Sjelden har vi møtt en gutt med så mye oppdrift som 13 år gamle Bart. Med omtenksom og ikke minst humoristisk hånd viser Svingen frem gutten inni gutten; teksten er munter og direkte med en sterk undertone av ensomhet og savn. Fra første til siste linje viser forfatteren at han har grep om dramaturgien.

Tyra Teodora Tronstad: Hundetanker, Aschehoug
De fleste av oss ville kanskje ikke kjøpt en roman der det sentrale premisset er en strikkelue som setter deg i stand til å kommunisere med hunder og ulver, men da ville de fleste av oss ha gjort en gedigen tabbe. Hundetanker handler om 13-åringen Vera som flytter, sammen med den ulveelskende faren sin, ut på ei lita bygd, der det eneste som er mer forhatt enn ulven, er byfolka som liker den. Romanen er et møte mellom by og land, og mellom det jordnære og det fantastiske, som er usedvanlig godt skrevet; den er medrivende, med en lun, personlig humor. Man føler seg dratt mellom lysten til nyte hver setning i langdrag og trangen til å forte seg videre for å finne ut hvordan det går.

Nominerte til Kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok

Vigdis Hjorth: Leve posthornet!, Cappelen Damm
Vigdis Hjorth debuterte med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården (1983). Hun har utgitt 26 titler innenfor de fleste sjangre og mottok Gyldendalprisen for sitt samlede forfatterskap i 2011. Fjorårets Leve Posthornet! handler om kommunikasjonsrådgiveren Ellinor som opplever at livet hennes får dypere mening når hun overtar et oppdrag fra fagforeningen Postkom. Det går ut på at hun skal bistå de ansatte i kampen mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Jo mer hun engasjerer seg i denne saken, desto sterkere vokser følelsen av samhørighet. «Er ensomhet blitt Hjorths store tema? Jeg vet ikke om så mange som utforsker det med større mot», skrev Klassekampens Kaja Schjerven Mollerin da boken kom ut. Leve Posthornet! er også nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris.

Cecilie Løveid: Flytterester, Kolon
Cecilie Løveid debuterte i 1972 med romanen Most. Hun har gitt ut bøker innen samtlige sjanger, men har fremfor alt markert seg som en av landets viktigste dramatikere. Det siste tiåret har Løveid vært særlig produktiv som lyriker med diktsamlingene Spilt (2001), Gartnerløs (2007), Nye ritualer (2008), Svartere bunader (2010) og nå senest Flytterester.

Flyttingen fra København tilbake til fødebyen Bergen blir den ytre anledningen til en diktsamling som handler om forandring og om å gjøre opp status i livet. Flytterester inneholder lærde og originale dikt om ting, mennesker og kunnskap som binder oss til steder. Flere av diktene er viet mor-datter-forholdet, som diktenes Jeg observerer med både smerte og humor. En erotisk ladet og eventyraktig «flyttemann» dukker også opp i både København og Bergen, en slags nisse på flyttelasset som binder samlingen og overgangen sammen. Flytterester ble også nominert til Brageprisen for skjønnlitteratur.

Per Petterson: Jeg nekter, Forlaget Oktober
Per Petterson debuterte med novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa i 1987. I tillegg til en rekke andre priser har han mottatt Kritikerprisen to ganger. På nåtidsplanet utspiller handlingen i Jeg nekter seg i løpet av et døgn i september 2006. Jim og Tommy møtes en tidlig morgen «på hengebrua som binder Ulvøya sammen med fastlandet». De to nærmest uadskillelige kameratene har da ikke sett hverandre på over tretti år. Fra dette flyktige møtet blir leseren tatt med tilbake til oppveksten til Jim og Tommy på det lille tettstedet Mørk på sekstitallet. I større grad enn tidligere konsentrerer Petterson handlingen i enkelte nøkkelscener i hovedpersonenes liv. Fortellerperspektivene er flere enn før, og informasjon om livsløpene til romanfigurene blir i større grad holdt tilbake for leseren.

Med Jeg nekter viser Per Petterson vilje og evne til å prøve ut nye romanteknikker i et medrivende språk. For boken har han mottatt Bokhandlerprisen, og han er nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris.

Lars Amund Vaage: Syngja, Forlaget Oktober
Siden Lars Amund Vaage debuterte i 1979, har han skrevet romaner, noveller, diktsamlinger, skuespill og barnebøker. Han har mottatt en rekke priser som Aschougprisen, Gyldendalprisen, P2-lytternes romanpris og Kritikerprisen. I 2012 fikk han Brageprisen for Syngja: «Den eg skriv dette til kan ikke lesa, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år.»
Vaage forteller historien om livet med et barn med autisme. Samtidig beskriver han sin egen, og vår felles, tilkortkommenhet i møtet med mennesker som ikke kan fungere innenfor de kategoriene vi vanligvis strukturer vår virkelighet etter. Fortelleren skildrer fortvilelse og sorg, men også håp og glede i møtet med barnet, og med behandlingsapparatet. Han forteller om tiltro til adferdteoriens helbredende krefter og om bruddet med tanken om at fundamentale lidelser kan rettes ved å leve etter adferdsteoretisk overbevisning. Syngja våger å ta opp tema vi ikke berører til daglig, og det på en svært overbevisende måte.

Kritikerprisene blir støttet av: ARK, Bokkilden, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Norli, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening og Tanum.

comments powered by Disqus