Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Retorikk og kulturpolitikk

Hva er kulturpolitikkens retorikk? Og hvordan utøver retorikken politikk? Dette er spørsmålene som blir tatt opp i årets nummer av Krit.sirkelen

Kritikerlaget 01. juni 2004 Krit.sirkelen
Krit sirkelen c

Det er med glede vi konstaterer at fjorårets utgave av Norsk kritikerlags medlemsblad ikke gikk ubemerket hen. Som et gjenferd, med et gjenferds budskap, vandret Krit.sirkelen (også kalt Krit.Sirkelen, krit.sirkelen) gjennom den ene avisredaksjon etter den andre. Gjenferdet sa: «Kritikk av kritikken». Responsen lot ikke vente på seg: Også Krit.sirkelen ble møtt med kritikk.
Et gjenferd? Ja. Fordi det fortsatt er nødvendig å kritisere kritikken, å undersøke de diskurser vi er innhyllet i og de rollene vi spiller – og ikke spiller. Hvordan forholder norske kritikere seg til kritikkens historie? Hvor står kritikerne i den estetiske meningsproduksjonen? Hva skjer? I dag? Og i morgen?
Årets nummer har vi kalt «Retorikk og kulturpolitikk». Hva er kulturpolitikkens retorikk? Og hvordan utøver retorikken politikk? I fjor høst kom Kulturmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 (Stortingsmelding nr. 48). Norsk kritikerlag ventet spent. Hadde bl.a. arbeidet med å få arbeidsstipendier til kritikerne ført frem? Mange områder var tilgodesett på en positiv måte, men Kulturmeldingen sa ikke ett ord om kritikken. Ikke ett ord om kritikkens funksjon, ikke ett ord om de kritiske maskineriene som gir kunst og kultur betydning.
Kulturmeldingen definerte forskjellige kunstuttrykk som «smale», og tok deretter til orde for viktige satsninger. Men hvordan regner departementet med at uttrykkene skal kunne bli «brede» eller «vide»? Kulturpolitikken drives frem av stivnede talemåter: Kunstneregoet dyrkes som estetikkens ubevegelige beveger; kunsten henviser til et abstrakt utsigelsessubjekt; de tomme frasene reproduserer en offisiell forestilling om «kultur».
2004 er Holberg-året Norge glemte. Ludvig Holberg døde den 28. januar 1754. Holberg var opplysningsmann, og han ga sitt vektige bidrag til det vi kaller kritikk av kritikken. Undersøkelsen av undersøkelsen, vurderingen av vurderingen. «Bergen driter i Holberg», skrev Bergens Tidende 25. januar i år. Og på Nationaltheatret lot de ham gjøre fra seg, i form av en både underlødig og underlivet Jeppe på Bjerget. Selv velger vi å feire Holberg i stillhet, og trykker et essay fra Moralske tanker (1744): «Om forfattere og kritikk».
I mars lanserte Tomas Forser, professor i litteraturvitenskap ved Gøteborgs Universitet, et angrep på den norske litteraturkritikken. Han hevdet blant annet at vi i Norge, i langt høyere grad enn i Sverige, er på vei bort fra det intellektuelle, nyanserte arbeidet som virksomheten historisk sett er forbundet med. Korte og høyrøstede anmeldelser gir «klar beskjed» uten å garantere nevneverdig analyse eller estetisk autoritet. Frykten for kultursamtalens akademisering truer med å lede ut i den rene populisme, hevder Forser. Avstanden til det litterære systemets produsenter blir så stor at dialogen mellom kritikk og kunst i stedet føres et annet sted.
Men hvor? Finnes det andre steder? Spørsmålet er ikke først og fremst om Forser har rett eller ikke, men hvordan den kritikken han retter mot norsk litteraturkritikk fungerer. Er Forsers kritikk konstruktiv, produktiv, eller dreier det seg om en kritisk aktivitet som nådeløst slår alt med likhet?
I løpet av få måneder har Kunstkritikk.no etablert seg som et unikt alternativ i norsk offentlighet. Nettmediets polyfoniske natur bidrar til en kontinuerlig kritikk av kunst og kritikk. Samtidig har «folk flest» til daglig forholdt seg til bildet av Kritikeren. Idol-feberen grep om seg, og Dagbladets fotograf utstyrte Idol-dommer Jan Fredrik Karlsen med øks. Et talende bilde. En «folkelig» forestilling om Dommeren, Smaksdommeren. «Brandes-skikkelsen» gjenoppstår ? går igjen ? i popfeltet: også kritikeren er blitt populærkulturell merkevare. Spørsmål: Bør Jan Fredrik Karlsen bli medlem av Norsk kritikerlag?
Krit.sirkelens redaksjon vil prøve å videreutvikle bladet til et kritikktidsskrift, tilgjengelig for et større publikum gjennom salg og økt utgivelsesfrekvens. Krit.sirkelen er alene om å dekke alle kunst- og kritikkgenre, og vi håper at Krit.sirkelen også i fremtiden vil vise seg å være i stand til å sette i gang viktige debatter om kritikken. Hvor står Krit.sirkelen i det retoriske og politiske kulturlandskapet Norge: både i dag og fremover?
PS: Den store norske autonomidebatten har vi valgt å overse. Ganske enkelt.

comments powered by Disqus