Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Nye stipendtildelinger

Takket være midler fra Institusjonen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) kunne Norsk kritikerlag sist høst igjen lyse ut to større stipend for kritikere, ett arbeidsstipend à kr 190 000 og ett stipend for sakprosakritikk à kr 100 000. Stipendene ble delt ut første gang sommeren 2010. I år tilfaller de Emil Bernhardt og Espen Søbye.

Kritikerlaget 26. februar 2014 LitteraturMusikkØkonomi
Emil bernhardt 1 small
Emil Bernhardt (Foto: Stian Andersen)

Emil Bernhardt (f. 1979) har utdannelse både fra Barratt Due (1998–2000) og fra Norges musikkhøgskole (2000–2005). I tillegg har han en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo (2010–2012). Det har gitt ham en solid faglig basis, som preger hans virksomhet på formidlingsfronten. Han har erfaring fra så vel redaktørrollen i tidsskriftet Paragon og nettstedet Lydskrift, som kritiker i Morgenbladet, Ballade og scenekunst.no. Hans gjerning i Morgenbladet vitner om evne til å forene popularisering og presisjon.

I stipendperioden vil Bernhardt blant annet å skrive en bok om musikkritikk, med særlig vekt på kritikk av klassisk musikk og samtidsmusikk. Boken sikter både mot å sette kritikken inn i et historisk perspektiv og å diskutere dens rolle som aktuell praksis.

Espen Søbye (f. 1954) er magister i filosofi og har siden 1984 vært bokanmelder i Agora, Prosa og Samtiden. Fra 1996 har han arbeidet i Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet, fra 2011 kun i Morgenbladet. Han har også en rekke sakprosautgivelser bak seg.
Søbye har, ved siden av sin omfattende forfattervirksomhet, gjennom mange år vært en av landets mest profilerte og originale sakprosakritiker, og har i høy grad bidratt til at norsk sakprosakritikk har blitt langt mer spenstig – noe som også har skapt debatt.

I stipendperioden planlegger Søbye å arbeide på heltid som sakprosakritiker i Morgenbladet. Han vil i tillegg til anmeldelser av sakprosa generelt, utvikle det han kaller en «utrednings- og dokumentkritikk». Det vil si en kritikk av offentlige dokumenter av ulikt slag, eksempelvis litteratur fra forskningsinstitusjoner, stortingsproposisjoner, forskrifter, innstillinger og NOU’er.

comments powered by Disqus