Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Svensk musikkritikk under debatt

Svensk komponistforening (FST) er bekymret for at kunstmusikkens plass i media blir mindre. På et seminar ble søkelyset rettet mot musikkritikken, som det er for lite av, og den er for lite analytisk.

Kritikerlaget 10. november 2001 DebattSeminarerMusikk

På et seminar i Stockholm høsten 2001 møttes kritikere, musikkadministratorer og komponister i regi av Svensk komponistforening (Föreningen svenska tonsättare, FST). Bakgrunnen var «surstoffmangelen i svensk kunstmusikk» og en bekymring for at kunstmusikkens plass i media blir mindre. Debatten er referert i FSTs blad Tonsättaren (2001 nr. 4).
Musikksjef i Sveriges radio, Camilla Lundberg, tidligere kritiker i Expressen, savnet «den resonansbunnen man kan få i musikktidsskrifter og i den akademiske verden. I en dagsavis skal man skrive fort og kort, og man kan ikke gjøre de analyser man skulle ønske.» Camilla Lundberg mente at et annet problem ved dagens kritikk er at «det finnes en berøringsangst for vurderinger (omdömen).»
Den danske kritikeren Jens Brincker innledet om språkbruken i kritikken. Han mente at «musikken er et språk, som ikke kan oversettes til talespråket. Man må velge mellom å beskrive musikken eller å tolke den. De to innfallsvinklene behøver hverandre, og skribenten må gjøre det klart for seg selv og for leseren hva hans hovedhensikt er.»
Hovedinnleder Martin Nyström, musikkanmelder i Dagens Nyheter, pekte på at kunstmusikken får stadig mindre plass i media. Avisene publiserer færre og kortere kritikker.
Musikk-kanalen P2 i Sveriges radio får mindre ressurser, og tidsskrifter for samtidsmusikk legges ned. Aftonbladet, Sveriges største avis, overvåker ikke kunstmusikken regelmessig, mente Nyström.
Et annet problem i tiden mente Martin Nyström var at «samfunnet blir mer og mer splittet. Det som er offentlig for noen er ikke det for en annen.
Provokasjonen mot det absolutte verket pågår også innen populærkulturen: alt er remix – ingen versjon er den endelige,» sa Nyström.
Han advarte mot «Mozartdrømmen», at komponistene vil «ta tilbake sin gamle representative rolle og skape kulturelle monumenter, en parnasskultur». Han mente at en slik holdning var den ene av to fremtidsscenarier.
Den andre, som er et mer fruktbart alternativ, representeres av bl.a. den norske Ultimafestivalen. Denne og noen andre europeiske festivaler «aksepterer sin marginale plass i samfunnet og nærmer seg andre musikalske felt og subkulturer».
Nyström mente at disse på en konstruktiv måte forsøker å overskride genregrenser og oppløse samtidsmusikkbegrepet.
Også publisert på www.nrk.no/musikk/

comments powered by Disqus