Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Tale i anledning 60-årsjubileet til Kritikerprisen for beste voksenbok

Vi bringer her talen Norsk kritikerlags leder Anne Schäffer holdt i forbindelse med markeringen av 60-årsjubileet til Kritikerprisen for beste voksenbok, under Kritikersalongen Æres den som æres bør? på Litteraturhuset i Oslo 24. mars.

Kritikerlaget 29. mars 2011 LitteraturPriser
Anne sch

Kjære forfattere, kjære kritikere, kjære publikum.

Gratulerer med dagen! Litt på etterskudd. Dagen var torsdag 3. mars da litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag delte ut årets kritikerpriser her på Litteraturhuset. Da fikk Beate Grimsrud kritikerprisen 2010, for beste voksenbok, En dåre fri. Det markerte 60-årsjubileet for denne prisen som ble delt ut første gang i 1950. Også den gangen gikk prisen til en stor forfatter. Til Torborg Nedreaas.

Den første kritikerprisen ble delt ut av det som dengang het Norsk litteraturkritikerlag, en ung forening, dannet i 1946. Ut av protokollen ser det ut som om det kun var én kandidat innstilt av styret den gangen – Torborg Nedreaas. I statuttene kan man lese at prisen skulle gå til en yngre forfatter, «som påskjønnelse for en av årets bøker, en bok som man anser for å være av særlig kunstnerisk verdi». Den gangen innstilte styret og det hele ble avgjort ved avstemning blant litteraturkritikerlagets medlemmer.

Gjennom årene har statuttene for kritikerprisen vært gjenstand for endringer. Det har kommet til flere priser; for beste barne- og ungdomsbok, for beste oversettelse, og en pris til årets kritiker. Også Kritikerlaget har forandret seg. Den største endringen skjedde i 1998. Da gikk Norsk Litteraturkritikerlag sammen med Norsk kunstkritikerlag og Kritikerlaget for teater, musikk og ballett og dannet et felles lag – Norsk kritikerlag – som i dag har 342 medlemmer. Nærmere 200 av dem er medlemmer av litteraturseksjonen.

Mottakeren av kritikerprisen for beste voksenbok velges etter demokratiske prinsipper. Avstemmingen foregår i to runder blant medlemmene i litteraturseksjonen. Den som får flest stemmer vinner. En gang – i 2006 – ble man ikke enige om én, og prisen ble derfor delt mellom Kjartan Fløgstad og Trude Marstein.

Mye kan sies om kritikerprisen, og mye skal sies om den. Den skal diskuteres: hvorfor kun ti av 60 prismottakere er kvinner? Hvorfor så få lyrikere har fått prisen, kun 15 av 60. Og bare én etter 1990? Det skal diskuteres her i kveld. En ting er sikkert; priser speiler alltid avsenderen. I dette tilfelle medlemmene av litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag. Det vil si de fleste norske litteraturkritikere.

Når jeg ser på listen over prismottakere – så er det et sveip gjennom norsk litteraturhistorie de siste 60 år. Listen burde vært lenger, og i etterpåklokskapens lys kunne noen byttet plass og noen vært byttet ut. Prisen er ikke politisk korrekt, men den er et uttrykk for en demokratisk praksis – der det ikke er tatt hensyn til sjanger, ei heller kjønn, slik en jury kan gjøre det. Prisen gikk til den boka flest litteraturkritikere stemte på der og da.

En nærmere studie av protokollene, av hvilke forfattere som ble foreslått men som ikke nådde opp i siste runde. Av kjønnsfordelingen blant kritikerne som stemte da og nå. Det kan gi oss en mer nyansert innsikt i hvorfor listen ser slik ut.

På prisutdelingen her for tre uker siden skjedde det noe uvanlig. Forlagene nærmest overbød hverandre med penger til prismottakerne. En redaktør i et større forlag delte ut en sjekk til prismottakeren med følgende ord; «det er jo ingen ordentlig litteraturpris uten penger» (fritt sitert etter min hukommelse).

Nå skal ikke jeg argumentere mot at forlagene deler ut penger til forfatterne. Men det er ikke sant det han sa. Kritikerprisen er den mest ordentlige og den mest prestisjetunge litterære påskjønnelsen her til lands. Den består kun av heder og ære, og et lite kunstverk, men den er et uttrykk for en demokratisk praksis som fungerer, men som stadig er verdt å diskutere.

Norsk kritikerlag er en interesseorganisasjon for norske kritikere. En gruppe dyktige mennesker som drives av engasjement og i liten grad av økonomiske motiver. Kritikerlaget arbeider for å legge forholdene til rette for at kritikerne, økonomisk og faglig, fortsatt skal kunne utøve denne kritiske praksisen og for at vi skal kunne diskutere den på slike arrangementer som dette. For at vi skal ha en offentlig samtale om litteraturen.

Gratulerer med dagen!

Anne Schäffer, leder av Norsk kritikerlag.

comments powered by Disqus