Kritikerlaget

Kritikk og dialog krever meningers mot

Kritikerlaget 23. november 2011 Leder

– Norsk kritikerlag mener at debatt og kritiske utspill er av avgjørende betydning for utviklingen i et demokratisk samfunn, men anonyme angrep av den typen Susanne Christensen, og andre før henne, har opplevd, har etter vår mening ingen rett til å bli publisert i seriøse kanaler. Ytringsfrihet og reell dialog forutsetter at det bak hver ytring står et gjenkjennbart individ med mot til å stå for egne meninger, skrev Anne Schäffer, Kritikerlagets leder, og Merete Røsvik Granlund, leder av AU litteratur, i et innlegg i Klassekampen 29. oktober.

Tale til Norsk kritikerlags årsmøte 2011

Kritikerlaget 06. april 2011 Leder
Anne sch

Norsk kritikerlags årsmøte 2011, som ble avholdt lørdag 2. april i Forfatternes Hus i Oslo, gjenvalgte Anne Schäffer som styreleder.

- Vi skal fortsette arbeidet for å styrke den frie, uavhengige kritikken som en av pilarene i den demokratiske samtalen, sa Schäffer i sin tale til årsmøtet. Vi bringer her talen i sin helhet.

Velkommen til Norsk kritikerlags årsmøte 2008!

Leif Høghaug 25. mars 2008 Leder

Det er tid for markering. Denne våren er det ti år siden kritikerlagene for kunst, litteratur og teater, musikk og dans slo seg sammen til Norsk kritikerlag. Ja, det er ti år siden norske kritikere endelig gikk sammen om felles sak!

Kritikkens uavhengighet

Leif Høghaug 15. januar 2008 Leder

Kritikkens rammebetingelser er ikke gode. Den typiske kritikeren er en frilanser som lever på avisens nåde. Noen av oss er heldige og får gjennomslag for egne ideer, skriver Leif Høghaug i anledning <LINK http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article574564.ece>debatten som Trond Borgen har reist om <LINK http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article575126.ece>kritikerens integritet.

Er det noen snille kritikere her?

Leif Høghaug 16. desember 2007 Leder

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg i løpet av dette året har hørt eller lest følgende: ?Vi tror ikke på julenissen!? Nei, selvfølgelig gjør vi ikke det, har jeg tenkt ? eller jeg har tenkt at det i dag ikke er mulig å tro på meningsytrere som reproduserer frasen om julenissens ikke-eksistens. Det ene eller det andre. En selvfølgelighet, et uttrykk for realisme og sunn fornuft ? eller en frase så utslitt at den ikke lenger betyr noe som helst. Valgets kval. Smak og behag.
Noen som kjenner seg igjen? Andre eksempler? Selv i disse travle førjulstider trer julenissen frem som et eksempel som enkelt lar seg erstatte med et annet. ?Vi vet å skille mellom snørr og barter!? hører vi noen si. Ja visst, det er jo nettopp det vi, kritikerne, skal vite noe om: kunsten å skille mellom det gode og det dårlige, det meningsfulle og det meningsløse og så videre. Men snørr og barter?
Nei, vi er ikke spesielt opptatt av snørr og barter ? eller julenissen, for den saks skyld. Det vi derimot er opptatt av, er de betydninger som ordet kritikk rommer. Ja, gjennom vårt daglige arbeid forsøker vi så godt vi kan å gi kritikken betydning.
Men hvem andre enn kritikerne bryr seg om kritikk? Det finnes dager da svaret lyder: Svært få, i verste fall ingen. Den sjuende mai i år var en slik dag. I Dagbladet sto følgende å lese: ?Folk blåser i anmelderne.?
Hvorfor denne avvisningen? Vel, kanskje først og fremst fordi ?folk? var blitt bedt om å svare på en spørreundersøkelse (vel å merke ikke i regi av Dagbladet; regien var det Norsk Respons som sto for). ?Folk? hadde svart på spørsmål av typen: ?Har anmeldelser noe å si for ditt valg av produkter?? Svaralternativer: ?A) I stor grad. B) I noen grad. C) I liten grad. D) Ikke i det hele tatt.? En ganske alminnelig markedsundersøkelse, med andre ord. Et enkelt spill om enkle fraser.
?Mellom linjene? viste undersøkelsen at ?folk? i Norge i 2007 blåste i anmelderne fordi ?folk? trodde anmelderne gjorde noe annet enn det anmelderne faktisk gjorde. I Norge i 2007 levde ?folk? i den tro at anmelderne bedrev slem forbrukerveiledning, at anmelderne var kjøpt og betalt, ja at anmelderne tjente penger på å fortelle Per og Pål og Hvermannsen hva de burde bruke pengene sine på. Tabloide terninger ble kastet, og ?folk? stilte seg ? forståelig nok ? likegyldig til utfallet?
Det kan ikke sies ofte nok: Kritikk og forbrukerveiledning er ikke det samme. Kritikkens positive vurderinger (?god kritikk?) lar seg ikke oversette til kulturindustriens reklamespråk. Vurderingene ? de negative så vel som de positive ? forblir uoversettelige i en verden der ?folk? reduseres til konsumenter og såkalte kjøpssubjekter.
?Kunden har alltid rett.? ?Løp og kjøp.? ?Because I?m Worth It.? Oversatt: I et senkapitalistisk samfunn er kritikken like rar og fremmed som den kunsten den mener seg i stand til å vurdere, analysere, beskrive, bedømme, fremheve, aktualisere, fullbyrde, historisere, politisere… Det motsatte av kritikk er noe trygt og godt: hjemmekjære fraser og billige slagord i skjønn forening.
Men dette får vi snakke mer om i 2008.

Med ønsker om en fredelig jul og et godt nytt år i kritikkens tjeneste!
Leif Høghaug,
leder av Norsk kritikerlag