Kritikerlaget

Om Kritikerlaget

Norsk kritikerlag er medlemsorganisasjon for norske kritikere og ivaretar medlemmenes faglige og økonomiske interesser. Laget skal fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Per 15.3.2023 har laget 394 medlemmer fordelt på tre seksjoner.

Kritikerlaget jubileum green

Norsk kritikerlag er en liten skribentorganisasjon med stramme økonomiske rammer. Like fullt har laget etablert seg som en uunnværlig leverandør av kritiske vurderinger og meninger i den kulturelle offentligheten.

Et svært høyt aktivitetsnivå i form av undersøkende seminarer, nyskapende prosjekter, åpne debattmøter, skrivekurs og innspill i media har markert kritikernes særstilling i offentligheten og skapt faglig inspirerende miljøer for refleksjon rundt spørsmål om kvalitet, og kritikkens integritet og uavhengighet.

Norsk kritikerlag arbeider for å bedre kritikernes arbeidsvilkår for at det skal innføres flere arbeidsstipend for kritikere, og for at det skal opprettes flere offentlige støtteordninger til kritikk. Laget oppmuntrer sine medlemmer til en etisk reflektert kritikk, bl.a. gjennom Kritikerplakaten, som vektlegger habilitets-, varsomhets- og uavhengighetshensyn.

Vi oppmuntrer også medlemmene våre til å danne klubber og gjøre kollektive forhandlinger. Vi har imidlertid ikke ressurser til å drive klassisk fagforeningsarbeid, men samarbeider med andre organisasjoner, blant annet CREO og NJ Frilans.

Krikerlaget har gjennom sine 25 år opprettet flere publikasjoner. Lagets medlemsblad Krit.sirkelen, i perioden 2006-2009 videreført som nettpublikasjonen Kritikeren, bidro til å spisse samtalene om den kritiske vurderingens egenart. Kunstseksjonen initierte i 2003 Kunstkritikk.no, som har skapt et helt nytt forum for en kvalifisert og engasjerende kunstkritikk. Kunstkritikk.no er i dag en selvstendig stiftelse.

Generalsekretær: Anne Merethe K. Prinos

Historie

Norsk kritikerlag har i sin nåværende form eksistert siden 1998. Da gikk Norsk Litteraturkritikerlag sammen med Norsk kunstkritikerlag og Kritikerlaget for teater, musikk og ballett og dannet et felles lag.

Av de tre lagene er Kritikerlaget for teater, musikk og ballett det eldste. Det ble stiftet så tidlig som i 1927 på redaktør Einar Skavlans kontor i Dagbladet og het da Norsk Teater- og Musikkritikerforening. Blant stifterne var også Arnulf Øverland, David Monrad-Johansen og Reidar Mjøen, hvis legat Kritikerlaget fremdeles nyter godt av.

Norsk Litteraturkritikerlag ble dannet i 1946 på grunnlag av underskriftene til 11 kritikere som ønsket en egen organisasjon. De fleste var sentrale navn innenfor den offentlige litteraturdebatten, som Sigurd Evensmo, Carl Fredrik Engelstad, Philip Houm, Eugenia Kielland og Helge Krog. Litteraturkritikerlaget har siden den tid vokst kraftig; mens laget hadde 60 medlemmer i 1960, var det hele 205 medlemmer i 2000.

Norsk kunstkritikerlag kan på sin side spore sin historie tilbake til 1949, men omstendighetene rundt stiftelsen er uklare.

Laget hadde i en årrekke kontor i Forfatternes Hus i Oslo, som siden 1970-tallet har huset ulike forfatter- og skribentorganisasjoner. I desember 2018 flyttet laget sammen med DnF, NBU, NO og NDF til Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gt. 17 i Vika.

Vedtekter for Norsk kritikerlag

Vedtatt på konstituerende årsmøte 7. juni 1998
Med endring 1. april 2000, 17. mars 2001, 29. mars 2003, 27. mars 2004,
18. mars 2006, 18. april 2009, 10. april 2010, 2. april 2011, 14. april 2018, 9. mars 2019 og 15. april 2023

Formål og virkeområde

§ 1. Norsk kritikerlag er medlemsorganisasjon for norske kritikere.

§ 2. Laget har til formål å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser. Laget skal fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet.

§ 3. Til lagets oppgaver hører å forhandle og inngå bindende avtaler som tillater:
– fremstilling av medlemmers utgitte eller offentliggjorte verk, samt opptak av disse.
– annen bruk av medlemmers utgitte eller offentliggjorte verk, samt opptak av disse, i nærmere definerte medier, teknologier og måter, herunder bruk som tillates med hjemmel i lovbestemmelser som avgrenser enerettigheter og/eller
ved avtalelisens.
– forvaltning av vederlag eller kompensasjon for bruk som angitt ovenfor.

Retten til å forhandle og inngå avtaler etter bestemmelsen her kan foreningen overdra til en annen rettighetshaverorganisasjon i Norge eller i utlandet, hvis oppgaver er av tilsvarende art. Forvaltning av vederlag og kompensasjon for slik bruk av verk som beskrevet i denne bestemmelsen, skal skje i henhold til de til enhver tid gjeldende regler i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. De generelle prinsippene for fordeling av slikt vederlag til rettighetshaverne skal vedtas av årsmøtet.

Medlemskap

§ 4. Som medlemmer kan opptas kritikere som på regelmessig basis har virket i dagsavis, periodika, kringkasting eller lignende, i minst ett år og har publisert minimum fem kritikker. Opptak skjer etter egen søknad. Medlemskap avgjøres av de respektive arbeidsutvalgene. Avslag kan innankes for styret.

§ 5. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. Ved innbetaling av kontingent mottar medlemmet lagets medlemskort. Den som er fylt 65 år, blir livsvarig medlem med fulle rettigheter uten innbetaling av kontingent.

Medlemmer som ved årets slutt ikke har betalt sin kontingent, anses som uttrådd av laget og underrettes om dette av styret. De gjenvinner sine rettigheter som medlem når de har betalt sine restanser.

§ 6. Et medlem som illojalt motarbeider lagets mål, kan ekskluderes etter forslag fra styret fremmet for årsmøtet. Eksklusjon krever ¾ flertall på årsmøtet.

§ 7. Som støttemedlemmer kan opptas organisasjoner, foreninger, bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å bidra økonomisk til Norsk kritikerlags drift, for derigjennom å styrke kritikken. Støttemedlemmer kan møte som observatører på årsmøtet uten stemme-, tale- og forslagsrett. Prisen for støttemedlemskap fastsettes av styret

Lagets administrasjon

§8. Ingen kan sitte sammenhengende i samme verv i mer enn seks år.

§ 9. Styret består av seks medlemmer og velges på årsmøtet. Leder og nestleder velges ved særskilt valg. Styremedlemmene velges for to år slik at tre personer er på valg hvert år. Styret skal ha en slik sammensetning at hvert av lagets seksjoner er representert i styret, dog ingen med mer enn to representanter. Gjenvalg kan finne sted. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Det skal også velges personlige vararepresentanter etter de samme kriterier som for styrerepresentantene. Styrets representanter har selv ansvar for å innkalle sin vararepresentant.

Styret har ansvar for regnskap og budsjett og for driften av laget. Styret fungerer også som styre for Norsk kritikerlags fond sammen med de fondsstyremedlemmer som er oppnevnt av arbeidsutvalgene, jf. § 4 i Vedtekter for Norsk kritikerlags fond.

Årsmøtet fastsetter lederens godtgjørelse.

§ 10. Laget har tre seksjoner. Disse er: Seksjonen for kunstkritikere, seksjonen for litteraturkritikere og seksjonen for teater-, musikk- og dansekritikere. Seksjonene velger årlig sine egne arbeidsutvalg på tre–fem medlemmer samt ett varamedlem. Seksjonenes mål er å drive faglige aktiviteter for sin gruppe. Seksjonene mottar sine midler fra styret og rapporterer tilbake om bruken av midlene. Seksjonene kan også selv søke midler.

Lagets ulike seksjoner velger til enhver tid eventuell tilslutning til de internasjonale kritikerorganisasjonene. Arbeidsutvalget i kunstseksjonen er styre i AICA Norge. Medlemskap i de internasjonale organisasjonene fordrer at man tilfredsstiller de internasjonale vedtektene.

§ 11. Årsmøtet velger lagets stipendkomité. Komiteen består av tre medlemmer med varamedlemmer, ett medlem fra hver av de tre seksjonene. Stipendkomiteen innstiller overfor styret forslag til tildeling av de ulike stipendene.

Styret og stipendkomiteen har plikt til å tilstrebe at grupper hvis verk har ført til utbetaling av vederlag, også nyter godt av midlene.

§ 12. På hvert årsmøte velges en valgkomité på tre medlemmer, ett fra hver av de tre seksjonene. Valgkomiteens innstilling sendes ut til medlemmene sammen med innkalling til årsmøtet.

§ 13. Styret ansetter lagets daglige leder, som forestår den daglige driften av laget i samarbeid med styret.

Årsmøte

§ 14. Årsmøtet er lagets høyeste organ. Årsmøtet holdes fortrinnsvis innen utgangen av 1. kvartal, dog ikke senere enn utgangen av april. På årsmøtet behandles:

1. Årsberetning, revidert regnskap og åpenhetsrapport
2. Handlingsplan og budsjett
3. Innsendte forslag
4. Valg

Årsmøtet innkalles med minst to ukers skriftlig varsel. Med innkallelsen følger dagsorden med redegjørelse for sakene, styrets innstillinger og valgkomiteens forslag. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende minst to måneder før årsmøtet.

Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt.

Årsmøtets vedtak er bindende for styret.

Alle valg og avstemninger avgjøres ved alminnelig flertall av avgitte stemmer. Blanke stemmer teller ikke. Unntatt fra dette er avstemninger om vedtektsendringer, oppløsning og eksklusjon. Årsmøtet avgjør selv avstemningsmåten. Ved alle valg og avstemninger kan fraværende medlemmer stemme ved at de gir et annet medlem skriftlig fullmakt til å stemme for seg. Antallet fullmakter begrenses til 2 pr. tilstedeværende medlem på årsmøtet.

Valgkomiteen avgir innstilling til årsmøtet. Alternative forslag til valgkomiteens innstilling må fremsettes skriftlig og inneholde opplysning om hvilken person i valgkomiteens innstilling som ønskes byttes ut. Forslagsstilleren må ha klarlagt at kandidaten er villig til å stille til valg.

Hvis det foreligger flere kandidater til ett verv, gjennomføres valget skriftlig.

§ 15. Det kan kalles inn til ekstraordinært årsmøte hvis styret eller 10 av lagets medlemmer krever det. For ekstraordinært årsmøte gjelder bestemmelsene i paragraf 14 så langt det passer.

Vedtektsendringer

§ 16. Vedtektsendringer kan kun skje på årsmøtet. Forslag til endringer må være sendt styret innen to måneder før årsmøtet og må følge innkallelsespapirene til årsmøtet. Forslag til vedtektsendringer må oppnå 2/3 flertall av de avgitte stemmer for å bli vedtatt.

Oppløsning

§ 17. Forslag om oppløsning av laget må vedtas på årsmøte med 2/3 flertall. Det må deretter bekreftes ved uravstemning og oppnå 2/3 flertall av de avgitte stemmene.

Vedtekter for Norsk kritikerlags fond

Vedtatt 7. juni 1998
Med endring 21. februar 2007 og 28. februar 2022

§ 1. Fondets navn er Norsk kritikerlags fond

§ 2. Fondets midler skal benyttes til beste for kritikere gjennom stipend, finansiering av seminarer, kurs og drift av kritikernes felles organer o.l.

§ 3. Fondet finansieres gjennom bibliotekvederlaget.

§ 4. Styret for fondet er styret for Norsk kritikerlag. I tillegg oppnevner hver seksjon ved arbeidsutvalget 1 styremedlem

§ 5. Fondet er regnskapspliktig, og revidert regnskap og årsmelding samt særattestasjon for bibliotekvederlaget skal forelegges Kulturdepartementet innen den til enhver tids gjeldende frist. Fondets vedtekter skal godkjennes av Kulturdepartementet.

Se også Kritikerlagets habilitetsbestemmelser, som kan lastes ned under.