Dansekritikerprisen 2022–2023

Tale ved utdelingen av dansekritikerprisen 2022/2023 25. september 2023 på Litteraturhuset i Oslo.

Ved Hedda Fredly

En rituell vennlighet, og et ønske om noe kollektivt og samlende gjennomsyrer alle de tre nominerte forestillingene til årets Kritikerpris for dans:

• Kunstnerisk team og medvirkende i AEIOUYÆØÅ av Den Molekylære Ballettens Hus.
• Iben Edvardsen og Mette Edvardsen for Livre d’images sans images
• Carte Blanche, Joar Nango og Elle Sofe Sara for BIRGET; ways to deal, ways to heal

Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

Og årets vinner BIRGET; ways to deal, ways to heal – som hadde premiere 9. februar 2023 på Den Norske Opera & Ballett i Oslo, og som er produsert sammen med Carte Blanche, Festspillene i Bergen, Nordic Next og BIT Teatergarasjen – er virkelig ei bemerkelsesverdig forestilling.

Utgangspunktet er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent. Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger. Selv om den offisielle fornorskningspolitikken er forlatt, er den nylig annonserte elektrifiseringen av Melkøya bare ett av flere eksempler på fortsatt statlig arroganse mot samiske rettigheter.

Et støyende bakteppe i BIRGET er da også viet politikerfloskler. Det virker som politikernes programmatiske honnørord som samtale og sameksistens fortsatt er babbel, en lydmur man må forsøke å bryte igjennom.

BIRGET kunne dermed lett endt som kun en rekonstruksjon av betente situasjoner. I stedet undersøkte kunstnerne hvordan man kan oppnå forsoning, og de har skapt noe forhåpnings- og kraftfullt gjennom å gå inn i levd liv og levde situasjoner. Forestillinga setter det teoretiske, byråkratiske opp mot det erfarte, kroppslige. Tross tematikken, og tross mørket og kraften forestillinga bærer i seg, oppleves den imøtekommende og mild.

Gjennom samtaler med folk som har kjent fornorskingsprosesser på kroppen og gjennom direkte, fysiske møter med natur og kultur på vidda, har danserne i Carte Blanche latt seg bevege og bærer historiene med seg på scenen. Utøverne har ikke selv samisk bakgrunn. Men respekten og lydhørheten de har nærmet seg fortellingene, det fysiske, arbeidet, ritualene, naturen og kulturen med skinner gjennom i forestillinga. Og gir slik et faktisk bud på hvordan man kan nærme seg og forstå traumer man selv ikke har opplevd.

«Birget» – som kan oversettes med «å berge seg» handler om egenskapen å være pragmatisk, snarrådig og se verdien av det man har og steder man befinner seg på. Denne egenskapen er sentral i samisk tenkning og praksis, og gjennomsyrer hele forestillinga. Både i den kloke sceniske anvendelsen av materialer som er lette å frakte med seg i reindrift – presenninger, brøytestikker, en slede, en avbarket bjørkestamme, en kniv. Og overordnet, i undersøkelsen av det Joar Nango etterspør i et intervju: «Hvordan kan kulturen klare seg og hvordan kan vi klare oss gjennom traumeprosesseringen?»

Danserne i samspill med de de fysiske materialene på scenen og Anders Rimpis elektroniske komposisjoner skaper slående, sceniske enkeltbilder. Til sammen utgjør de en helhetlig vev der det pekes på strukturer gjennom å gå inn i detaljer. I starten er koreografien upretensiøs og preget av hverdagsbevegelser, før den beveger seg gradvis over i det samlende, og til slutt opp i enormt kraftfulle bevegelser som manifesterer betydningen av å være i flokk. Avbrutt av fall og forvridde positurer som ivaretar ubehaget i fortellinga.

Forestillinga utnytter også potensialet scenekunsten har for levende møter til fulle. Selv i en klassisk publikumsplassering på amfi føler man nærhet og samhørighet med utøverne. Danserne møter jevnlig blikket vårt, og guider oss vennlig, men insisterende inn i inkluderende ritualer som publikum gledesstrålende deltar i. Vi får en fornemmelse av hvor lett det kan være å bygge noe sammen, og at fellesskap er noe som aktivt må skapes – i virkelige møter og virkelig lytting.

Kunstnerteamet bak BIRGET; ways to Deal, ways to Heal skaper skjønnhet og håp av det som kan ses som uskjønt og håpløst, gjennom et fullstendig lydhørt scenenærvær mot tema, materialer, hverandres kropper på scenen og publikums kropper i salen.

Elle Sofe Sara, Joar Nango og Carte Blanche – det er en stor glede å få tildele dere Kritikerprisen for dans 2022/2023 for ei forestilling som er både er oppløftende og opprørende, imøtekommende og tydelig på samme tid! Gratulerer så mye! Prisen er et trykk av Øyvind Torseter.