Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2022

Tale ved Egon Låstad under utdelingen 2. mars 2023 på Litteraturhuset i Oslo:

Jeg vil starte med å takke Kristine Isaksen og Ingvild Bræin for et flott samarbeid med positiv motstand og mange gode diskusjoner i juryen. De nominerte til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok er:

• Julia Kahrs: Familien Brattbakk, Gyldendal
• Markus Lantto og Camilla Kuhn (ill.): Kåre og Marimba hjelper til, Samlaget
• Ida Eva Neverdahl: Verdas ende, Samlaget
• Ragnar Aalbu: Det suser i Sivert, Vigmostad & Bjørke

Vinneren av prisen har et lett tilgjengelig språk, og en original og fengende stemme. Ekstra flott er det da at denne boken brukes til å skrive innsiktsfullt og fantasifullt om ting som kan være vanskelig, og som angår mange. Hva gjør det med et barn å bli mobbet og utestengt på skolen? Og hvordan kan overbeskyttende og detaljstyrende foreldre ende opp med å forverre situasjonen?

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2022 går til Julia Kahrs for Familien Brattbakk. Prisen er et trykk av Gro Finne.

Boken åpner med en referanse til William Shakespeares skuespill Hamlet og den druknende rollefiguren Ofelia. Medelevene til Sam har nettopp kastet henne i vannet, men hovedpersonen flyter likevel godt. Tankene som strømmer gjennom 11-åringen mens hun flyter ned elva har en særegen humor som både er magisk og mørk. Stemningen rundt henne er både grøsselig og vakker på samme tid.

Familien Brattbakk er et moderne eventyr om røtter og tilknytning. Handlingen pågår i 2012, men boken føles minst like relevant for 2023 i måten Kahrs tar opp temaer som overvåkningsteknologi, klimafrykt og destruktive mat- og treningsregimer. Kontrollbehovet moren har over Sam gjør henne til et urolig og overmistenksomt barn, men også til en var og årvåken detektiv. Dette trengs når familien flytter i hui og hast til det mystiske stedet Gørja. Sykliske stormer herjer området, og mysteriene ligger fortsatt strødd etter forrige orkan.

Sams venner forsvinner én etter én, og morens stadige forsnakkelser gjør til slutt tilværelsen uutholdelig. Er moren en heks, et spøkelse eller rett og slett en kannibal? Det overraskende svaret åpenbarer seg for leseren i en tilbakevendende metafor: «Det var som om hun kom fra en annen planet».

Julia Kahrs låner friskt fra barnelitteraturen, og refererer med god effekt til brødrene Grimms Hans og Grete og Roald Dahls Heksene. Ved å problematisere bruken av ord som «tjukk» og «stygg» tangerer hun endatil den pågående diskusjonen rundt Roald Dahls verker. Ord kan være vold. Kahrs viser at de også kan være kunst. Et høydepunkt i boken oppstår når mor og datter diskuterer kosthold med legen. Scenen, og boken for øvrig, fronter en viktig moral: «Normal finnes ikke».

Forfatteren forener en rekke sjangre fra humor og skrekk til eventyr, drama og krim, før det hele sømløst glir over i ren science fiction. Med romanen Familien Brattbakk har Julia Kahrs skrevet en medrivende, original fortelling, full av fascinerende kontraster. Romanen er fantasirik, men likevel troverdig, oppdagelsene underveis er rystende, men kostelige, og de inngående detaljene er ekle på en svært smakfull måte. Romanen er dypt alvorlig og herlig usentimental. Istedenfor tårer og snørr får vi servert kaldt vann og gørr.

På vegne av juryen – gratulerer så mye til Julia Kahrs!