Kunstkritikerprisen 2024

Kunstseksjonen i Norsk kritikerlag gratulerer Britta Marakatt-Labba og Nasjonalmuseet med utstillingen Sylkvasse sting med Kunstkritikerprisen 2024. Tid og sted for prisutdelingen vil annonseres på et senere tidspunkt.

Om prisvinneren

Da Britta Marakatt-Labba inntok Lyshallen på Nasjonalmuseet i 2024 med sin hittil største soloutstilling, ble det en av årets mest omtalte utstillinger og en klar publikumsfavoritt. Med tittelen Sylkvasse sting, viste denne retrospektive utstillingen fram kunstnerens evner som historieforteller og karismatisk motstandskvinne via broderier, skisser, tegninger, akvareller, grafikk, installasjoner og skulpturer.

Flere tidlige verk som Garjját/Kråkene (1981) ble laget i forbindelse med Alta-aksjonen, rundt samme tid som Marakatt-Labba var med på å etablere kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) og Samisk Kunstnerforbund. Interessen for naturvern setter fortsatt avtrykk på kunstnerskapet, og bestillingsverket Luođđat/Spor (2023) – en diptyk av broderier på lin på 175 × 35 cm – sto som en myk protest mot industrialiseringen og gruvedriften i hjembyen Kiruna. Sentralt i utstillingen var den ikoniske, 24 meter lange tekstilfrisen Historjá (2003-2007), som skildrer samisk liv og historie gjennom mytologi og hverdagsliv, kolonisering, industrialisering og motstand. Men vel så sterkt var det å oppleve Utøya-installasjonen Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid (2013) i 2024, året da debatten om et minnested etter 22. juli-terroren var reaktualisert.

Britta Marakatt-Labbas detaljrike kunstneriske univers er både sårt og morsomt, poetisk og presist. Som sjamantrommen, som gjentar seg i flere av motivene, åpner Marakatt Labbas verk en portal til det hinsidige, og minner oss om at vi er gjester på denne jorden. Sylkvasse sting var en etterlengtet presentasjon av et kunstnerskap som med en stødig hånd og klar røst dokumenterer og fabulerer rundt hendelser, og samtidig står opp for samers rettigheter og klimakamp.

Utstillingen ble kuratert av Anne Sommerin Simonnæs, Randi Godø og Camilla Frøland Sramek.

De to andre nominerte til Kunstkritikerprisen 2024 var:

• Arbeidstittel: The Workers, Haugar kunstmuseum
• Barbro Tiller: VANN – 1379 norske innsjøer, Dropsfabrikken

Om Kunstkritikerprisen

Kunstkritikerprisen ble opprettet i 2008 og deles i år ut for 17. gang. Det er medlemmene i Kritikerlagets seksjon for kunst som nominerer utstillinger og prosjekter de anser som mest betydningsfulle i året som er gått, og vinneren kåres gjennom uravstemning. Kunstkritikerprisen er utformet av billedkunstner Arne Nøst.

Prisen er tidligere tildelt: Bergen Kunsthall (2008); kunstnerduoen Elmgreen & Dragset for prosjektet The Collectors (2009) den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen; Henie Onstad Kunstsenter (2010); Per Inge Bjørlo for hans retrospektive utstilling på Henie Onstad Kunstsenter (2011); Kunstmuseene i Bergen og Stiftelsen 3, 14 for samarbeidet om to større utstillinger med kinesisk samtidskunst (2012); Munchmuseet og Nasjonalmuseet for fellesutstillingen Munch 150 (2013); Nordnorsk Kunstmuseum for utstillingen Peder Balke – Visjon og revolusjon (2014); Kari Brandtzæg for utstillingen Krigens skygge. Politisk kunst i Norge i 1914–2014 (2015); Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig for utstillingen Stille Revolt – Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet (2016); RiddoDuottarMuseat (RDM) og Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) for museumsperformancen Sámi Dáiddamusea (2017); Nathalie Hope O’Donnell for utstillingsserien Munchmuseet i bevegelse (2018); Lofoten internasjonale kunstfestival (2019); Joar Nango for Festspillutstillingen ved Bergen Kunsthall (2020); Børre Sæthre for utstillingen The Sound of the Atom Splitting på Nitja senter for samtidskunst (2021); Munchmuseet for utstillingen I villskapens øye (2022) og Ahmed Umar for utstillingen Glowing Phalanges på Kunstnernes Hus (2023).

Arbeidsutvalget for Norsk kritikerlag, seksjon for kunstkritikk består av: Nicholas Norton (leder), Anders Rubing, Eline Bjerkan og Tiril Flom.