Musikkkritikerprisen 2016/2017

Tale ved utdelingen av Musikkritikerprisen 2016/2017
Litteraturhuset i Oslo 28.9.2017

Ved Hilde Halvorsrød

Kjære gjester, nominerte, prisvinnere og deres representanter!

Jeg har fått det ærefulle oppdraget å dele ut årets kritikerpris i kategorien musikk. Årets nominerte var komponist og sanger Trond Reinholdtsen for forestillingen Ø, framført delvis i Den norske opra (sic) i Gamlebyen og på Hovedøya, og ensemblet Cikada, for deres framføring av Morton Feldmans verk Piano, Violin, Viola, Cello under Ultimafestivalen i 2016. Men det er altså Lise Davidsen som får prisen, for sin tolkning av tittelrollen i Nordnorsk opera og symfoniorkesters oppsetning av Richard Strauss’ opera Ariadne auf Naxos, med premiere i Bodø den 17. mars i år.

Lise Davidsen har for alvor inntatt den internasjonale musikkarenaen etter det store sangkonkurranseåret 2015, da hun vant både Operalia i London og Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse, og ble nummer to i den enda mer prestisjetunge Belvedere-konkurransen. Siden har hun sunget over hele Europa og i Argentina, og i sommer gjorde hun Ariadne igjen i en annen oppsetning, ved Glyndebourne operafestival i England, som hun også fikk strålende kritikker for. 2016/17-sesongen inneholdt også flere store kritikerroste opptredener her til lands, i tillegg til den hun nå får Musikkritikerprisen for. For eksempel hadde hun sin første konsert med Oslo-Filharmonien, der hun også sang Richard Strauss, nærmere bestemt sangsyklusen Vier Letzte Lieder, og ved Nasjonaloperaen spilte hun rollen som Santuzza i Cavalleria Rusticana.

Det er tre egenskaper som kjennetegner Lise Davidsen som utøver i alt jeg har sett henne i. Det ene er en formidabel formidlingsevne. Både rent skuespillermessig, at hun gestalter sine karakterer med troverdighet og ektefølthet når hun spiller en operarolle, men også når hun formidler innholdet i en lied er det med en sjelden inderlighet og innlevelse. Det andre er en intens scenisk tilstedeværelse, en slags kunstnerisk autoritet. Lise Davidsen står fjellstøtt på scenen med tyngde og selvfølge – hun har virkelig en egen evne til å «ta rommet», som det så fint heter. Det tredje er selvsagt den svært særegne stemmen. Som kritiker har jeg gjort flere forsøk på å beskrive den, og det ordet som ofte dukker opp først, er overflødighetshorn. Stemmen hennes er så full av overskudd og rik på klang, og det høres ut som hun har full kontroll og full frihet på samme tid. En annen metafor som kommer seilende mens hun synger, er at lyden som kommer ut kun er toppen av isfjellet. Jeg tror dette skyldes at hun har en svært sofistikert sans for dynamikk, og vet akkurat hvor mye hun skal slippe ut og holde tilbake til enhver tid. Men det som kanskje er det aller mest egenartede, er at hun lyder så fullstendig ubesværet, upolert og ujålete. Jeg tror det er derfor hennes framføringer blir så gripende, fordi stemmen hennes oppfattes som både monumental og nær på samme tid.

Alle disse egenskapene kom til sin rett i NOSOs oppsetning av Ariadne, der Lise Davidsen i hovedsak bar hele forestillingen på sine skuldre. Det interessante med Richard Strauss’ Ariadne-karakter er at teksten gjør sitt beste for å gjøre narr av hennes hodeløse, eksistensielle lengten etter en mann som aldri vil komme tilbake, som går over i en like intens lengsel etter døden. Strauss skriver inn en gjøglertrupp fra en parallell historie som forsøker å muntre henne opp, og lar den løsslupne rollefiguren Zerbinetta prøve å overtale Ariadne til å gjøre som hun selv – bare finne seg en ny mann eller to. Men musikken er hele tiden på Ariadnes side, og Strauss legger ingenting i mellom når han maler ut hennes smerte. Hun står der helt alene i sin egen verden, trofast mot kjærlighetssorgen, og bøyer ikke av for noe. Her kommer Lise Davidsens stoiske tilstedeværelse og storartede formidlingsevne virkelig til sin rett, og hennes Ariadne er rystende troverdig og treffer rett i mellomgulvet, både følelsesmessig og musikalsk.

Derfor går Musikkritikerprisen for sesongen 2016/17 velfortjent til Lise Davidsen, og i år er prisen et trykk av Gro Finne med tittel Deres Majestet. Gratulerer så mye!