Teaterkritikerprisen 2017/2018

Tale ved utdelingen av Teaterkritikerprisen 2017/2018
Litteraturhuset i Oslo 20.9.2018

Ved Liv Riiser

Norsk teater favner vidt. Det spilles teater på hvert nes og i hver fjord. Kvaliteten er høy, formatene er ulike og det er trangt i toppen når det skal deles ut priser.

Årets nominasjoner til Kritikerprisen for teater avspeiler denne virkeligheten. Her finner vi en teaterbuss som parkerer ved skoler i Oslo og skaper eventyr i skolehverdagen.

Vi finner en heldags forestilling på Nationaltheatrets hovedscene, med et vell av historier og motiver flettet sammen og med åtte skuespillere som skaper inntrykk av å være en hel hærskare.

Og vi finner en stillferdig og neddempet versjon av en av våre største teaterklassikere, spilt på en liten scene ved Trøndelag teater.

De nominerte til Kritikerprisen for teater 2017/18 er
- Tigerstadsteatret for Tigerbussen kommer! – med premiere på Vahl skole 20. april 2018
- Skuespillerensemblet i Engler i Amerika – med premiere på Nationaltheatret 10. mars 2018
og
- Johannes Holmen Dahl for regi av Glassmenasjeriet – med premiere på Trøndelag teater 29. september 2017.

For nokså nøyaktig et år siden satt jeg i blackboksen som kalles Studioscenen på Trøndelag teater. Jeg skulle se et stykke jeg hadde sett flere ganger før, og siden Glassmenasjeriet har strenge restriksjoner fra forfatterens side, visste jeg omtrent hva som kom til å skje på scenen. Trodde jeg.

Men så skjedde det som vi alltid drømmer om skal skje på teater: At vi får se noe vi ikke har sett maken til. At det kjente blir nytt, at tiden utvider seg og åpner for opplevelser bortenfor det vi har ventet oss.

Det første som slo meg, var stillheten. Pausene mellom replikkene og tausheten mellom de tre familiemedlemmene skapte et trykk som spredte seg til salen, der det også ble dørgende stille. Jeg er sikker på at var flere enn meg som glemte å puste.

Scenerommet var en boks på veggen, den minnet om en monter eller et utstillingsvindu slik du ser det i bygater en sen kveld. Det var lavt under taket og trangt i det umøblerte rommet, der skuespillerne selv ble som figurer i et glassmenasjeri.

Inne i den grelt opplyste boksen virket de i tillegg større enn seg selv, fanget i et liv som var for trangt, men heller ikke bød på noen vei ut. Da familien fikk besøk av en mulig frier, fyltes rommet til bristepunktet, slik også Lauras gule kjole med kapper og rysjer ble for stor, for pyntet og for mye for anledningen.
Slike detaljer er det scenograf og kostymedesigner Nia Damerell som har sørget for med usedvanlig sans for presisjon. Men bak og under det hele merket vi en samlende vilje og felles visjon som fikk alt og alle til å flyte sammen til et kunstnerisk hele. Regissør Johannes Holmen Dahl – som dere altså har skjønt er årets vinner av Kritikerprisen for teater – har våget spille pianissimo, og det er, som de fleste vet, en krevende øvelse. Her skjer det uten at energien går tapt. Detaljene får uttrykke det teksten ikke sier, nyansene får sin rettmessige plass.

Det krever mot å ta virkemidlene ned slik det er gjort i denne forestillingen. I tillegg krever det tro på at stoffet bærer, og tillit til at skuespillerne kan formidle det. Som regissør har Johannes Holmen Dahl både mot, tro og tillit, det viser han i både Glassmenasjeriet og i andre forestillinger han har satt opp.

Kjære Johannes Holmen Dahl, du er en ung mann, men du har vist at du kan skape store teateropplevelser. Du har utviklet ditt eget scenespråk og setter din spesielle signatur på det du gjør som regissør. Derfor er det en stor glede å overrekke deg årets Kritikerpris for teater. Ta den som et tegn på at vi verdsetter på det du gjør og at vi gleder oss til å følge deg videre.

Det synlige beviset på at prisen er din, er et trykk av Solveig Lohne. Gratulerer!