Kritikerprisen for beste oversettelse 2014

«Jo mer jeg arbeider med mitt morsmål, jo mer begeistret blir jeg for dets utrolige dybder. Dansk er ikke et fattig språk. Jeg lærer dansk hver dag. Vi bruker ikke dansk nok; det ligger rikdommer i språket, det er så vakkert. Hvorfor er ord som kan forstås i dag gått ut av bruk? Ordene blir foreldede når de ikke utnyttes. Selv dannede mennesker bruker et for innsnevret ordforråd.»

Ordene tilhører Karsten Sand Iversen, en av Danmarks mest velrennomerte oversettere. I en alder av vel 70 presenterte, eller skal vi si presterte, Iversen i fjor en nyoversettelse av James Joyces Ulysses til dansk, og sitatet er hentet fra et intervju i den forbindelse. Hans påstander om det danske språket kan lett overføres til oss naboer: Vi er nok mange her i dag som kan kjenne oss igjen i Iversens kjærlige omtale av morsmålet. Også vi lærer norsk hver dag. Det gjør vi ikke minst takket være landets mange oversettere. Bevaringen av språkets rikdommer – og den stadige tilføringen av nye – er blant oversetternes viktigste oppgaver.

Iblant møter en på lesere som så fremt de kan sverger til originalteksten, av frykt for å gå glipp av detaljer; til disse er det å si at den norske leser som ikke har lest Merete Alfsens’ Virginia Woolf, Sverre Dahls Thomas Bernhard eller Anne-Lisa Amadous Marcel Proust, sannsynligvis går glipp av vel så mye. Det samme kan sies om den som skulle velge bort oversettelsene av årets nominerte. De er alle verker som tilfører norsk litteratur noe nytt og vesentlig; samtidig tar de i bruk det reservoaret av gloser som finnes i det norske språket. De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er i år følgende:

Hege Susanne Bergan, for oversettelsen fra russisk av Bønn for Tsjernobyl. En fremtidskrønike av Svetlana Aleksijevitsj, utgitt på Solum.

Arild Linneberg et al., for oversettelsen fra tysk av Skrifter i utvalg av Walter Benjamin, utgitt på Vidarforlaget.

Margunn Rauset, for oversettelsen fra islandsk av Soga om vêret av Bergsveinn Birgisson, utgitt på Pelikanen.

Hedda Vormeland, for oversettelsen fra nederlandsk av Krig og terpentin av Stefan Hertmans, utgitt på Pax.

Juryen har bestått av Geir Kjell Andersland, Carina Elisabeth Beddari og Audun Lindholm. Vi har lest mange gode oversettelser, og ikke minst er vi imponert over hvor mange oversettelser som hvert år utkommer i Norge. De fire vi i år endte opp med å nominere er alle utgitt av mindre forlag – det er med andre ord ikke først og fremst de store institusjonene som forvalter ansvaret for vår litterære import.

Årets vinner er Hege Susanne Bergan. Hennes oversettelse av Svetlana Aleksijevitsjs Bønn for Tsjernobyl gir språk til de overlevende etter en av de største katastrofene i nyere tid. Ordet «Tsjernobyl» er nærmest blitt en truende metafor for apokalypse, men Aleksijevitsjs roman minner oss om hvor mange som har opplevd – og fortsatt opplever – de høyst reelle konsekvensene av ulykken. Boken er dokumentarisk belagt, basert på over 500 intervjuer, men i sin komposisjon er den skjønnlitterær. Historiene kommer oss for øre i form av monologer og kor, ikke ulikt en gresk tragedie. Enn så sørgelige og rystende fortellingene er, er språket stødig og livfullt. Og muntlig. Bønn for Tsjernobyl kryr av uformelle uttrykk som «hørt på makan»; utropstegn og ellipser florerer. Det som under lesningen virker som en enkel og tilforlatelig tone, må ha krevd stor innsats fra oversetteren.

I det tidligere nevnte intervjuet med Karsten Sand Iversen, uttalter nestoren dette om oversettelsesarbeidet: «Noen ganger kan presisjon kun oppnås med upresisjon. Det handler om å få språket opp og stå. Troskap skal gjelde ånden i et verk».

Ånden i Bønn for Tsjernobyl, enten den nå skal tilskrives Aleksijevitsj eller hennes mange vitner, er bevart til det fulle i Bergans oversettelse.

Prisen er et trykk av Niclas Gulbrandsen med tittel «Kvarter på». Hege Susanne Bergan – med dette ønsker juryen deg til lykke med prisen!