Kritikerprisen for beste oversettelse 2009 til Kristina Solum

Tale ved Cathrine Strøm ved utdelingen under Oversatte dager på Litteraturhuset 13. mars 2010

Oversetteren har mange utfordringer i sitt virke. En av dem er å gjenskape det særegent nye, «originaliteten», som enkelte verk preges av. Særlig utfordrende må dette være i tilfeller der dette nye oppstod i en annen tid, i en helt annen litterær tradisjon enn vår samtidige og nære. Av og til kan tregheten i oversettelser – det kan gjerne gå ti, femti, eller flere hundre år før vi får enkelte tekster på norsk, – være både problematisk og uutholdelig, men det kan også være noe verdifullt ved disse forsinkelsene. De motsetter seg ideen om at «det nye» kun kan oppstå her og nå, og de utvider tidshorisonten for samtidens litterære samtale ved å bringe inn elementer av «gammelt nytt», i positiv forstand.

Det finnes litterære verk som i større eller mindre grad endrer vårt syn på litteraturen – og oss selv. Ikke overraskende oppstår disse oftest utenfor vårt lille lands grenser, og selv om noen forfattere kan fange opp de nye ideene og bli influert av disse, er oversettelser den mest effektive måten å skape litterære omveltninger.

Juryen har i år bestått av Sindre Hauge Ekrheim, Henrik Keyser Pedersen, og undertegnede, Cathrine Strøm. Også i år har vi måttet foreta et ubarmhjertig utvalg fra det store antallet interessante og gode oversatte titler i året som gikk. Vi mener likevel at vi har funnet frem til fire som alle utmerker seg, og som på ulike vis har skapt vendepunkter eller utvidelser i litteraturen. Alle de fire nominerte titlene ble opprinnelig skrevet for en tid tilbake, om enn innenfor vår relativt nære fortid, og de viser oversettelsens evne til å skape aktualitet og inngå i nye sammenhenger i møte med en ny tid og nye lesere.

De nominerte er:

• Agnete Øye for oversettelse fra engelsk av Richard Yates: Revolutionary Road. (Oktober)
  
• Jørn H. Sværen og Gunnar Berge for oversettelse fra fransk av Claude Royet-Journoud: Tetralogien – Omveltningen, Begrepet hindring, Objektene inneholder det uendelige og De udelelige naturer (H Press)
  
• Kristina Solum for oversettelse fra spansk av Roberto Bolaño: Ville detektiver (Solum)
  
• Jan Erik Vold for gjendiktning fra engelsk av Wallace Stevens: Keiseren av iskrem (Gyldendal)
  
  

All kunstnerisk praksis, inkludert oversettelse, har en begynnelse, et utgangspunkt. Derfra fører mange mulige veier. Det kan være videre i samme retning, sakte og stødig; det kan være på kryss og tvers, tilsynelatende uten mål; eller kanskje føres man i brå kast til plutselige høyder. Årets vinner har tross sin unge alder allerede oversatt flere bøker til norsk, men det er først med denne boka at hun for alvor etablerer seg som en oversetter å regne med i tiden som kommer.

Kjære alle sammen, det er en glede på vegne av juryen å kunngjøre at Kritikerprisen 2009 for beste oversettelse går til Kristina Solum for hennes oversettelse fra spansk av Roberto Bolaños Ville detektiver.

Roberto Bolaño er hva man må kalle et litterært stjerneskudd, en forfatter som levde hardt og ukonvensjonelt frem til sin død i 2003, og som skrev brorparten av forfatterskapet i løpet av de siste ti årene av sitt liv. Bolaño ble født i Chile i 1953, vokste opp i Mexico og bosatte seg i voksen alder i Spania. Både i skrift og liv står han dermed som en representant for en postnasjonal strømning, med sin tilknytning til den latinamerikanske tradisjonen og sitt tydelige brudd med den.

Ville detektiver er et flettverk av mange ulike stemmer og sjangere, og i bokas obskure sentrum står to unge poeters jakt på et dikt av den ukjente poeten Cesárea Tinajero. Ville detektiver kan sies å være en roman om poesi, der poesien i bunn og grunn er fraværende, bortsett fra som et mål i det fjerne, eller indirekte, i form av referanser til poeter, tidsskrifter og oppramsinger av ytre formtrekk. For strengt tatt er det livene til hovedpersonene Ulises Lima og Arturo Belano som sirkles inn i boka, gjennom en viltvoksende mengde fortellinger og anekdoter – vitnemål – fra personer som har vært i kontakt med dem. Og jo nærmere innpå de to såkalte «real-visceralistene» vi tror vi kommer, desto vanskeligere blir det å manøvrere, i alle fall om man har sannheten som magnetisk pol. Dermed blir de mange vitnemålene, som jo per se er en «sannhetssjanger», ofte komiske, men likevel svært fascinerende fortellinger. De 38 personene som er intervjuet over en lengre tidsperiode, fra 1976 til 1996, snakker seg vekk, de drives av språket, og bruker Lima og Belano som påskudd til å snakke om seg selv eller helt andre ting. Om man forsøker å samle trådene fra de divergerende stemmene, blir bildet ikke klarere, snarere tvert imot. Ville detektiver er en litterær kommentar til vår tids søken etter biografisk sannhet og troen på vitnemålets autentisitet.

Oversetter Kristina Solum har på mesterlig vis klart å overføre Bolaños viltre fortellingsmosaikk til norsk. Oversettelsen gir oss nettopp opplevelsen av å komme i kontakt med det særegne ved denne romanen. Her er det først og fremst det som fortelles, heller enn språklige variasjoner, som skaper og individuerer de mange fortellerne. Teksten har et høyt tempo, takket være en gjennomgående energisk, agerende prosa som både opphøyer og latterliggjør. Språket veksler mellom å være direkte og ironisk, distansert. Hvis oversettelse kan sies å være en jakt på den lunefulle originaliteten til et verk, er det en jakt som fullendes i denne boka.

Prisen i år er altså også en pris til de unge fremadstormende; til alle ville detektiver og deres dyktige oversettere.

Prisen er et trykk av Øyvind Torseter.

Bildet: Kristina Solum. Foto: Anne Merethe K. Prinos