Årets litteraturkritiker 2016

Tale ved Henrik Keyser Pedersen under prisutdelingen på Litteraturhuset i Oslo 3. mars 2016.

Årets litteraturkritiker 2016 har ingen angst for vaktmester-attityden. Når man stiller høye krav til seg selv, og har store forventninger til litteraturen, er det lov å påpeke at også det offentlige ordskiftet om litteratur og litteraturkritikk bør være av en viss kvalitet. Også i 2015 har årets litteraturkritiker gått på tvers av rådende oppfatninger og levert viktige innspill til prinsipielle litteraturdebatter. Litteraturkritikken befinner seg som kjent i en permanent krise. Derfor krever det ofte en god porsjon mot å være kritisk til kritikken. Juryen vil berømme årets kritiker for dette motet. Det bidrar ikke alene til å skjerpe den offentlige samtale om litteratur; det minner også oss, hans kritikerkolleger, om viktigheten av det vi driver med.

Juryen har dessuten merket seg, at årets kritiker før jul refset Bragepris-juryen for å ha levert for svake begrunnelser. Sjangeren «nominasjonsprosa» fortjener så absolutt å bli tatt mer på alvor, og her må jeg si at jeg er litt spent nå. Jeg håper inderlig at juryens motiverende ord er så pass overbevisende, at årets kritiker til slutt vil komme fram og faktisk ta i mot prisen.

Det er en enstemmig jury som peker på Olaf Haagensen som Årets litteraturkritiker. Haagensen har ennå ikke fylt 35 år, men er allerede en autoritet på området og samtidig en nytenkende kritiker som det blir spennende å følge i årene framover. Han har skrevet anmeldelser siden han var tidlig i tjueårene, gått gradene i studenttidsskriftene på Blindern som Filologen og Bøygen, og har de siste årene vært tilknyttet tidsskriftet Vagant. Årets kritiker har skrevet anmeldelser for avisen Klassekampen, men juryen har særlig heftet seg ved det faktum at han i 2015 har vært en fremragende og særdeles produktiv kritiker og kommentator i Morgenbladet.

Haagensen er utvilsomt et produkt av akademia. Alltid belest og kunnskapsrik. Hans dannelse er imidlertid av den inkluderende typen. Viljen til formidling er langt sterkere enn trangen til fotnoter. Årets kritiker setter gjerne den anmeldte boka inn i ulike kontekster, det kan være sjangermessig, som hvordan den norske novellen ser ut i dag, eller i forhold til strømninger i norsk og internasjonal litteratur, tematisk, motivisk og stilistisk. Ofte vurderer han boka i forhold til tidligere bøker av samme forfatter, noe som trolig er tidkrevende for ham som kritiker, men for leseren er det hver gang en stor berikelse.

Årets kritiker er glad i klargjørende distinksjoner. Han demonstrerer at selv den korteste avisanmeldelsen kan være i slekt med den litterære analysen. God kritikk bør være en tekståpner. Årets kritiker gir klare dommer, samtidig som han er åpen for at boka kan leses annerledes av andre eller at han selv vil kunne vurdere den annerledes ved et senere tidspunkt. Det er godt gjort å kombinere klare dommer med en så ydmyk og spørrende holdning til moderne skjønnlitteratur.

Årets kritiker er svært formbevisst og velformulert. At språket får ekstra oppmerksomhet, vitner om god iakttagelsesevne og kritisk følsomhet. Olaf Haagensen har i en av sine mange kommentarer om litteraturkritikk anbefalt følgende tre virkemidler til sine kolleger: «tydelig stillingstagning, humor og reell bruk av tradisjonen». Det er et program som mange sikkert vil kunne skrive under på, men også et ideal som det er vanskelig å etterleve. Årets kritiker er en offentlig stemme som forener teori og praksis i sin kritiske virksomhet. Det er i seg selv en bragd.

Juryen i år har bestått av Guri Fjeldberg, Henrik Keyser Pedersen, Nora Simonhjell, Hedda Vormeland og Henning Howlid Wærp. Prisen er et trykk av Tom S. Kosmo med tittel Blindfold. På vegne av juryen er det en ære og glede å kunne overrekke denne prisen til Olaf Haagensen. Gratulerer!