Årets litteraturkritiker 2020

Tale ved Cathrine Krøger under utdelingen 5. mars 2020 på Litteraturhuset i Oslo

«Kritikeren er en abnorm foreteelse, en abnorm mennesketype», skriver Philip Houm i Kritikk og kritikere (1958). «Dag ut og dag inn sitter han begravet i det som andre har levd og andre har skrevet; og det han selv skriver, blir glemt dagen etter at det har stått på trykk». Rundt tjue år senere, i Kritikere i en gullalder fra 1982, er Houm ikke mildere stemt: «Yrket stiller uoverkommelige krav», slår han nå fast, «spennet mellom ideal og virkelighet føles trøsteløst svært». Desillusjonen er antagelig ikke mindre velkjent for dagens kritikere, som skriver i en tid der ordskiftet rundt kritikken oftere og oftere dreier seg om sjangerens berettigelse og vilkår – kritikkens hvorfor blir adressert oftere enn det, for oss kritikere, mer interessante hvordan. Like fullt snakker jeg for hele juryen for Årets litteraturkritiker 2020 når jeg nå vil hevde at vi ikke trenger gå tilbake til fjerne gullaldre for å finne norske litteraturkritikere som eksemplifiserer et ganske annet Houm-sitat, også hentet fra Kritikk og kritikere: «det må visst være noe, ja noe nesten sunt ved det besynderlige yrket.»

Årets litteraturkritiker 2020 er blant dem som bidrar til å gjøre norsk kritikk til en virksom, kanskje til og med sunn syssel. Mange av hans anmeldelser og essays er nemlig oppsiktsvekkende lærerike! Årets litteraturkritiker 2020 gjør seg flid med å plassere litteraturen i historiske sammenhenger; tekstene hans er stødig og solid begrunnede, argumentasjonen lett å følge. Skarpe bedømmelser slipper sjelden til i denne kritikerens vennlige temperament, men han er likevel tydelig nok til at det aldri blir for vanskelig å være uenig med ham. Han skriver dessuten usedvanlig jordnært og utvungent, nøler ikke med å bruke egne erfaringer og trekker gjerne inn mange og ulike litterære referanser. I en av hans første avisanmeldelser, en tekst om Roberto Bolaños 2666, trakk han for eksempel veksler på Henrik Langeland, Karl Ove Knausgård, J.M. Coetzee og sakprosaforfatteren Ioan Grillo. For de som ikke allerede har skjønt det, Årets litteraturkritiker 2020 er Eivind Myklebust.

På få år har Myklebust opparbeidet seg en posisjon som en av landets mest produktive og lesverdige kritikere. Ved siden av hans hovedvirke i Klassekampen har han siden oppstarten skrevet for en rekke ulike tidsskrift og medier; og Myklebusts integritet og formidlingsevne er like gjenkjennelig i hans nitide oversettelseskritikker for tidsskriftet mellom som i hans kortere omtaler på barnebokkritikk.no. At Myklebust har løftet pennen for barnebøker, en sjanger som få kritikere skriver om, enn si leser, vil juryen framheve positivt.

Vi som har fulgt Myklebusts virke, har latt oss imponere av hans internasjonale orientering, av den geografiske og kunnskapsmessige bredden i hans tekster. Han har skrevet innsiktsfullt om alt fra afroamerikansk historie og rasisme i USA til Michel Houellebecq og franske bondeopprør. I tillegg anmelder han både romaner, sakprosa, oversettelse og poesi med samme engasjement. Men uansett hvor bokbereist Årets litteraturkritiker 2020 måtte framstå, har han også en solid lokal forankring – på Vestlandet. Forfatterne Myklebust utvilsomt har skrevet mest, og kanskje mest engasjert, om, er Kjartan Fløgstad og Erlend O. Nødtvedt. Om man iblant skulle mistenke Årets litteraturkritiker 2020 for å være for behersket i sin omgang med litteraturen, finner man ham her i fyr og flamme. Og da kan det være på sin plass å avslutte med enda et visdomsord fra salig Houm: «mangen kritiker har gjort den erfaring at for hvert år som går opplever han gode bøker sterkere og sterkere. Jo hyppigere det blir ropt på evnen (…), dess rikere blir den tydeligvis utviklet».

Juryen, som har bestått av Carina Elisabeth Beddari, Sigmund Jensen, Ingebjørg Liland, Finn Stenstad og meg selv, vil med dette overrekke Eivind Myklebust prisen som Årets litteraturkritiker 2020. Vi håper han vil berike oss med sine opplysende anmeldelser og essays i mange år framover! Prisen er et trykk av Øyvind Torseter. Gratulerer, Eivind!