Årets litteraturkritiker 2022

Tale ved Frode Helmich Pedersen under utdelingen 3. mars 2022 på Litteraturhuset i Oslo:

Bjørn Ivar Fyksen er til tross for sin selvbeskrivelse som en person med «usedvanlig dårlig humør» en generøs og munter kritiker som aldri kjeder sine lesere. Blant hans mange fortrinn som litteraturanmelder er evnen til å kombinere en uanstrengt konverserende tone med genuine innsikter og et skarpt blikk for den karakteristiske detaljen. For å si det med en aforisme av Hermann Broch: Han behersker kunsten å fange dypvannsfisker på overflaten. Noen av juryens medlemmer har hørt ham omtalt som litt lettbeint, og de som sier slike ting mener nok å antyde at Fyksen liksom ikke er seriøs nok, etter deres smak. Vi tror at slike lesere forveksler seriøsitet med gravalvor og innsikt med (selv)høytidelighet. Begge deler er like fremmed for Fyksen, som er en kjenner av Alf Prøysen og utvilsomt har lært mye av mesteren, ikke minst når det gjelder evnen til å gi skriften et muntlig register. Dette ville vi uten videre ha betegnet som et forfriskende folkelig aspekt ved Fyksens anmelderi, om det da ikke hadde vært for at en slik betegnelse lett ville kunne misoppfattes som et uttrykk for urbant snobberi overfor gransokningen Fyksen. La oss derfor heller si at Fyksens tone er frisk og jovial, og at han alltid er tydelig til stede i tekstene sine som et begeistret, irritert, tenkende og assosierende menneske.

Som eksempler på dette kan vi nevne hvordan han etter en lengre redegjørelse av en bestemt romankarakter plutselig stanser opp og utbryter: «Å, det er en fryd å lese!» Eller når han gir uttrykk for irritasjon over Anne Oterholms håpløse romanpersoner, før han tar seg i det og reflekterer selvgranskende over sin egen respons. Han kommer da frem til at disse personene gir omtrent samme inntrykk som unge deltagere på reality-tv, når de snakker om seg selv: «selvhøytidelig, tomt, snakkesalig – og litt hjerteskjærende».

Sitatet illustrerer en egenskap ved den gode kritikeren som kanskje er litt underkommunisert, nemlig evnen til å bruke riktige adjektiver på rett sted. Når man mestrer denne kunsten, slik Fyksen gjør, er mye allerede gjort. Som eksempler på Fyksens fortjenester på dette området, kan vi nevne hans beskrivelse av Synne Øverland Knudsens debutroman som «snodig» (helt riktig); når han kaller fortelleren til Henrik H. Langeland «kulturforvirret» (ja, nettopp!); eller når han kaller Lena Anderssons populære romaner for «stringente og kantete».

Hans karakteristikker er forresten ikke bare treffende, de er ofte morsomme – noen ganger nesten overdådige. For eksempel når han karakteriserer lesningen av Stein Torleif Bjellas barske roman Fiskehuset som en «oppstiver», eller når han uttrykker sin skepsis overfor Jonathan Franzens veldreide setninger med å si at de «stryker fløyelsmykt langs hjernebarken». Dette er slikt ingen erfaren leser kan unngå å sette pris på.

Bjørn Ivar Fyksen har bred erfaring fra de fleste områder av det litterære feltet, både som kritiker, redaktør, akademiker, jurymedlem, kommentator, essayist og debattant. For mange er han nok mest kjent som kritiker i Klassekampens Bokmagasinet, hvor han har vært en berikelse i det faste inventaret siden høsten 2011. Her vikarierte han også som redaktør, i perioden mellom 2018 og 2020, og skrev i den egenskap en rekke pikante kommentarartikler om aktuelle litterære spørsmål. Som kommentator er Fyksen uærbødig, men ikke arrogant, og setter fingeren på urimeligheter og jåleri der han finner det.

Som litteraturforsker har han fremfor alt gjort seg bemerket innen feltet arbeiderlitteratur, og da ikke minst som forfatteren av den første doktorgradsavhandlingen om Alf Prøysen, som i bearbeidet form også foreligger som bok. Hans engasjement for Prøysen og arbeiderlitteraturen har utvilsomt hatt skjerpende innflytelse på hans litteraturkritikk – iallfall er han alltid oppmerksom på klassespørsmål og forholdet mellom høyt og lavt, enten det nå gjelder den franske forfatteren Edouard Louis eller gjøvikbandet Vazelina Bilopphøggers. Fyksen er ingen åndssnobb, men det betyr ikke at han er noen tilhenger av ukritisk fråtsing i vår tids folkekjære medieprodukter. Han er alltid ute etter kvalitet, og vet at den ofte er å finne på uventede steder.

Juryen finner ellers grunn til å berømme Fyksen for hans produktivitet, som ikke bare vitner om stor arbeidskapasitet, men også om at han i uvanlig stor grad har klart å bevare gleden og entusiasmen over det lange livet i litteraturens tjeneste – uke etter uke, år etter år, bokhøst etter bokhøst. Som kolleger og medlitterater benytter vi anledningen til å uttrykke vår takknemlighet for hans humørfylte innsats for samtidslitteraturen og gratulerer ham på det hjerteligste med en velfortjent pris.

Juryen har bestått av Hilde Katrine Eriksen, Elin Kittelsen, Anna Serafina Svendsen Kvam, Frode Helmich Pedersen og Øystein Vidnes. Prisen er et trykk av Øyvind Torseter.