Årets litteraturkritiker 2023

Tale ved Bjørn Ivar Fyksen under utdelingen 2. mars 2023 på Litteraturhuset i Oslo:

Litteraturinteresserte, ikke minst kritikere, har lenge vært bekymret for det som ser ut til å være en fallende interesse for litteraturkritikk i norske kulturredaksjoner. For dem av oss som mener at skriftkulturen er en bærebjelke i et sivilisert samfunn, og at lesing av bøker og diskusjon om litteratur er av avgjørende betydning, er Årets litteraturkritiker en mann å sette spesielt stor pris på: Ikke bare er han en særdeles produktiv kritiker og skribent, men han skriver også i en av landets mest leste publikasjoner, noe som gjør at han når ut til et bredere lag av lesere enn det de fleste av oss kollegaer/konkurrenter kan drømme om. Det er å håpe at hans nåværende hovedkanal som kritiker, VG, vet å sette like stor pris på arbeidet hans som årets jury gjør.

Årets litteraturkritiker har vært del av kulturoffentligheten i mer enn tre tiår, blant annet som redaktør, kulturjournalist og forfatter av flere biografier og andre bøker. Han har anmeldt sakprosa i NRK, og det er ikke minst nettopp som sakprosakritiker mange kjenner ham, selv om han i VG også anmelder krim og annen skjønnlitteratur – med en misunnelsesverdig arbeidskapasitet. Fartstida i VG begynner å nærme seg tjue år, men spesielt fra og med 2014 opptrer han stadig oftere i spaltene, med et toppår i 2018, da juryen teller borti femti VG-anmeldelser i tillegg til en bråte andre avistekster. I samme periode var signaturen hans også hyppig å se i tidsskriftet Prosa, der han attpåtil var redaktør. I tillegg var han samtidig nestleder i Norsk kritikerlag, der han også har fylt andre verv med sitt kritikkfaglige engasjement. Som sakprosakritiker heller interessene hans mot kultur, samfunn og politikk, og gjennom den posisjonen han har opparbeidet seg i VG, har han også skapt større rom for sakprosakritikken i dagsavisene, til glede for andre kritikere og, framfor alt, leserne. Om hele hans virke forsvant, ville det etterlatt seg et svært høl i den litterære offentligheten.

De fleste har sikkert forstått det nå: Prisen som Årets litteraturkritiker 2023 går, med all mulig fortjeneste, til Sindre Hovdenakk.

Som avisanmelder håndterer Hovdenakk alt fra den mest florlette underholdningskrim til seriøs sakprosa, og behersker til fingerspissene det vanskelige håndverket det er å presentere en bok slik at leseren får et dekkende bilde av den. Dette er en av kritikkens betydningsfulle funksjoner som journalistisk sjanger: å informere det brede, lesende publikum om hva som utspiller seg mellom permene også i de mange bøkene avisleserne kanskje aldri rekker å lese. Når du har lest en av Hovdenakks grundige kritiske tekster i tidsskriftet Prosa, så har du også lært en god del om emnet, men du får også et klart bilde av saken etter en av hans relativt korte sakprosaanmeldelser i avisen. Også derfor er det en gave at leserne av en stor tabloidavis har tilgang til en bredt orientert, kunnskapsrik og høyproduktiv kritiker som Hovdenakk.

Den kritiske dommen er også sentral hos Hovdenakk, gjerne svært tydelig formulert. Forfatter sånn-og-sånn «har allerede lagt lista høyt for nivået på det nye årets norske skjønnlitteratur», kan han konkludere. Eller: «En strålende avslutning på dette lille mesterverket av en roman.» Eller i motsatt ende av skalaen: «Takk, det holder nå.» Eller: «Greit nok, men du trenger ikke skrive enda en bok om det, altså!» I hans lakoniske konklusjoner kan det brått også framtre større sannheter om litteraturens verden, som da han avslutter anmeldelsen av Michelle Obamas selvbiografi på denne måten: «[S]like skjønnhetspletter må man kanskje bare regne med i en bok som i kjent amerikansk tradisjon er minst 100 sider for lang.»

Den morsomste karakteristikken av Sindre Hovdenakks skrivestil jeg har lest, sto Aasne Jordheim for da hun ved 25-årsjubileet til tidsskriftet Prosa beskrev ham på følgende måte: «Egentlig er han i stadig harnisk, samtidig som han er veldig rolig, og det er en underlig kombinasjon; tekstene hans er i rolig harnisk.» Den gangen handlet det altså om hans litteraturpolitiske lederkommentarer i Prosa, men den er ikke ueffen når det gjelder den mer refsende delen av anmelderiet hans heller: Hovdenakk skriver med kontrollert temperatur og en tydelighet som gjør terningen – som han kaster uten blygsel – nærmest overflødig.

Ved at Hovdenakk uke etter uke, år etter år, produserer så mye og så solid som han gjør, om et så bredt og mangfoldig utvalg av temaer og sjangre, og til et stort publikum, er han blant dem som kontinuerlig bidrar til at litteraturen og kritikken fortsetter å være viktig for den brede lesende offentligheten.

Juryen har bestått av Ole Jacob Hoel, Elisabeth Frøysland Pedersen, Espen Søbye, Henning Howlid Wærp og meg, Bjørn Ivar Fyksen, og det er en stor glede å overrekke prisen, et trykk av Gro Finne, til Årets litteraturkritiker 2023, Sindre Hovdenakk. Gratulerer så mye!