Årets litteraturkritiker 2025

Tale ved Astrid Fosvold under utdelingen 6. mars 2025 på Litteraturhuset i Oslo:

«At ord får en helt annen tyngde straks de blir utgitt i bokform, har jeg alltid stusset på», skrev årets litteraturkritiker for noen år siden, i et essay i Vinduet. Forankret i solid journalistisk håndverk kjennetegnes prisvinneren av en beundringsverdig bredde i kritikken sin. Sitatet er hentet fra en karakteristisk tekst som utforsker kiosken som utsalgssted, og alt den helt fra kritikerens barndom har tilbudt av lesestoff. Sitatet sier noe om hans nysgjerrighet på ordet, slik det farges av sammenhengene det settes inn i. Som lesere av tekstene til kritikeren vi skal hylle her i dag, får vi følelsen av at ordet på ingen måte er låst til en bestemt litterær form, men oppstår i en verden full av ting. Ordene, blir vi minnet om, blir til gjennom overraskende interaksjoner, misforståelser, sanselige gleder, og ikke minst alt rundt oss som vi oppfatter med øynene. I denne vide, og samtidig svært grundige, tilnærmingen til det å skrive kritikk, merker vi også den faglige forankringen skribenten vi snakker om, har i idéhistorien. I tekstene hans er kombinasjonen av fleksibilitet og kunnskap åpenbar. Et slikt vidsyn kan man kanskje bare oppnå ved å være nysgjerrig på hvordan tidsånd, formater, sammenhenger og historiske prosesser er med å skape og bestemme kunstneriske uttrykk.

Ordet er noe som uttales, men også noe som ses. Tatt ut av maskineriet av tekstproduksjon kommer ordene våre, med sin enorme fleksibilitet og flertydelighet, fram i all sin vitalitet. Det er dette litteraturen jobber med: ordene som bevegelig og bevegende mening. Årets litteraturkritiker er blant landets mest tverrfaglig orienterte og entusiasmen hans for kunst og populærkultur har gjennom en lang yrkeskarriere næret ham som litteraturkritiker. Gjennom interessen for hybridformater der litteraturen slippes løs til å leke med sine fettere og kusiner, særlig på billedkunstfeltet, har årets kritiker åpnet opp litteraturkritikken både for tverrfaglige impulser, og for hybridsjangere som tegneserien og grafiske romaner. Når ordet for eksempel flyttes ut av romanenes viderespinning og inn i en visuell snakkeboble, ser vi henvendelsen på en klar, direkte måte. Årets kritiker oppdrar oss gjennom anmeldelsene sine til å se det særegne i alternative litterære sjangre. Slik er han med å trene opp forståelsen vår for fortellinger og tekst på en måte det er stort behov for i vår tid.

Det nevnte essayet om kiosken ble utgitt i Vinduets aller siste papirutgave før tidsskriftet i 2021 ble heldigitalt. Forfatteren av essayet har tidligere sittet i redaksjonen for dette tidsskriftet, samt i redaksjonsrådet for Billedkunst. Som skribent har han gjennom en årrekke bidratt både i Prosa, Dagbladet, Morgenbladet, Dagens Næringsliv, D2, og de siste årene vært et av kritikernavnene vi leser mest regelmessig i Klassekampen. I essayet om kiosken i Vinduets siste papirutgave kommenterte årets kritiker hvordan kioskene riktig nok nedlegges, utkonkurrert som de blir av internett, og tillater seg et lett nostalgisk sukk, men gir ikke etter for sentimentale krefter. Tvert imot har årets kritiker en kompetanse på det multimediale, og litteraturens særegne posisjon og rolle i dette, som gir håp. Vi får ikke følelsen av at litteraturen er en liten, utrydningstruet størrelse når denne kritikerens anmeldelser når oss gjennom avissidene. Akkurat som vi kan pendle mellom høy- og lavkultur, og bevare vårt intellekt og vår sensitivitet i god behold, kan vi veksle mellom å lese bilder og ord og studere hvordan disse virker sammen. I forlengelsen av denne holdningen kan vi kanskje også forstå den flimrende digitale innholds-kulturen bedre hvis vi, i stedet for å frykte den, står støtt i kunnskapen og interessen vår for nettopp språket og bildene den digitale kulturen nærer seg på. Slik kompetanse og forankring er en beredskap litteraturkritikken i dag trenger. Det som kreves av oss, er at vi klarer å vektlegge både bredde og dybde, uten å fire på kravene til noen av delene. Årets kritiker vet hvordan dette gjøres.

Idéhistorikeren som mottar årets pris skriver med et stort språklig overskudd, og kanskje er dette overskuddet forankret i en overbevisning om at form også alltid er ideer. Hva leser vi i det vi leser? Hva hører vi i det vi hører? Hva ser vi i det vi ser? Den brasilianske forfatteren og journalisten Clarice Lispector sier i sin roman «Água Viva» fra 1973, at å skrive er å bruke ordet som agn. Ordet fisker etter det som ikke er ord, mener hun. «Når dette ikke-ordet – det underforståtte – biter på agnet, blir noe skrevet.» Som vitner til politiske og teknologiske endringer i tiden, forholder vi oss til ekstremt mye «underforstått innhold». Ofte er det ikke engang underforstått, men stadig mer direkte og påtrengende. Allikevel finnes det alltid en undertekst, enten vi snakker om politikk eller estetikk. Det vil alltid være ord som svømmer fritt langt nede i grumsete vann, uten at vi helt får taket på hvordan de påvirker oss. Av denne grunn vil det alltid være behov for fortolkere som ser under overflaten av det som vises fram for oss. Årets kritiker har en tverrfaglig kompetanse som haler disse underforståtte ikke-ordene på land, og legger dem ut for oss i litteraturkritikken sin. Slik opplyser han oss, og slik viser han hvor nødvendig litteraturkritikken er for offentligheten.

Tverrfaglighet kommer til å bli enda viktigere for litteraturkritikken i tiden framover. For det første fordi feltet beveges av utviklingen på andre kunstfelt enn det rent litterære, og ikke minst av en annen form for underholdningskultur. For det andre fordi kritikken i dette endrede medielandskapet trenger å styrke selvtilliten det innebærer å være en selvstendig fagdisiplin: Litteraturkritikk er kritikk mer enn det er litteraturvitenskap eller for den saks skyld idéhistorie. Derfor har litteraturkritikken som form og fag like mye felles med kunstkritikken og scenekritikken som med litteraturvitenskapen, og styrker seg ved å knytte bånd til andre kunstformer. Få demonstrerer dette sterkere enn mottakeren av prisen Årets litteraturkritiker 2025.

Juryen som har kåret Årets litteraturkritiker 2025 har bestått av Elin Lindberg, Elisabeth Frøysland Pedersen, Live Lundh, Leif Tore Sædberg, og meg, Astrid Fosvold. Prisen består av et trykk av Andres N. Kvammen, et visuelt bilde, altså, som stadfester det vi også kan si med ordene: Gratulerer til årets litteraturkritiker, 2025, Kåre Bulie!