Dansekritikerprisen

Tale ved utdelingen av Dansekritikerprisen 2014/2015 på Litteraturhuset i Oslo 24. september.

Ved Fredrik Rütter

De nominerte til Dansekritikerprisen 2014/2015 er:

Kristin Ryg Helgebostad og Laura Rueslåtten med utøvere for Me too
Cina Espejord for koreografi av Ghosts – Ibsens Gengangere, Nasjonalballetten
Yoel Carreño for sine roller i Carmen, Nasjonalballetten

Dette er en av de morsomste dagene i året for en kritiker. Vi er kommet til øyeblikket hvor en person som har gledet oss med sin kunst gjennom siste sesong, skal bli hedret for det. Jeg skal dele ut prisen i kategorien dans og ballett.

Dansen har fått flere arenaer i de siste årene, men samtidig har kampen om oppmerksomhet blitt mye tøffere. Derfor er det en ekstra glede å sette lyskasterne på en fremadstormende, fremdeles ganske ung koreograf, som burde ha alle muligheter til å glede oss i mange år fremover med sin skaperkraft. Hun føyer seg inn i rekken av kjente norske kvinner innen dansen: Rita Tori, Edith Roger, Henny Mürer og Kjersti Alveberg fungerte både som utøvende dansere og som koreografer. Prisvinneren er fremdeles i full jobb som danser.

Hun ble født i Bærum for cirka tre tiår siden, men bodde som barn i en periode i Kristiansand, hvor hun begynte å danse. Hun skal tidlig ha begynt å dandere de andre elevene på ballettskolen, og hun hadde en forkjærlighet for å skape egne forestillinger, gjerne hjemme, hvor hun tok seg av alt det praktiske med billettsalg og alt som hørte til. Da hun var åtte år gammel, kom familien tilbake til Oslo og hun begynte på Operaens ballettskole. Da hun ble seksten, krevde hennes indre stemme større utfordringer, og hun søkte seg ut til skoler i Europa med den tanken at «kommer jeg ikke inn på noen av de utvalgte stedene, slutter jeg med hele greia».

Hun kom inn flere steder, men valgte Hamburg og John Neumeier-skolen. Her hadde de også koreografi som fag, hun grep hver eneste mulighet til å skape, og her fikk hun anledning til å bruke mange dansere. Hun kontaktet også sjefen for Operaens ballettskole i Bjørvika, Knut Breder, og sa at hun gjerne ville skape noe for elevene på skolen. Med dagens prisvinners pågangsmot hadde nok Breder aldri mulighet til å si nei. Dermed gjorde hun koreografi for skolens elevforestillingene i de fire neste årene. De ble skapt i feriene fra Hamburg.

Så snart hun kom hjem til Oslo igjen og ble ansatt som danser ved Operaen, la hun inn søknad for å få skape noe for Operaens ballettlaboratorium. Det ble Falling Figure, som ballettsjef Espen Giljane sendte til København Summer Dance i 2004. Det ble flere verk for Septemberdans-seriene. Om tittelen Møtt veggen? er betegnende vites ikke, men hun hoppet av i en periode og dro back-packing. Men tilbake til Bjørvika kom hun, og gjorde sin første helaftens forestilling med tittelen Over hodet under huden. Hun ble også med den forestillingen nominert til Kritikerprisen, men nådde ikke helt opp den gang. Da er det vel på tide å si at mottageren av årets pris er Cina Espejord.

Forestillingen hun får prisen for er ingen ringere enn Henrik Ibsens Gengangere – Ghosts, som for å sitere meg selv fra min anmeldelse ble «en sterk opplevelse». Regine i balletten var utformet med en klar vilje og ben i nesen, en person som vet hva hun vil. Det er nok trekk som mange vil kjenne igjen i koreograf Espejord selv. Hun har et naturlig talent for å forme fortellende samdans av meget høy vanskelighetsgrad, og i Ghosts har hun skapt noen ekstremt intrikate pas de deux’er med sterke seksuelle antydninger.

Fortellerkraften er så absolutt tilstede i hennes dans. Det er bare å se fremover og glede seg til hva hun har å by sitt publikum ved neste korsvei – som forhåpentlig ikke er altfor langt unna. Prisen er et trykk av Niclas Guldbrandsen.
GRATULERER!