Dansekritikerprisen til Therese Skauge

En gang i året får en lov til å gå ned trappene til Tostrupkjelleren klokken 11.00 på morgenen. Det skjer alltid i begynnelsen av september og er i forbindelse med utdelingen av årets kritikerpriser. Det er alltid like hyggelig. Det å være den som skal dele ut en utmerkelse som helt og holdent baserer seg på ros og positive opplevelser er et privilegium. Det å få lov til å hente frem en utøver fra dansefaget som gjennom siste sesong har gitt noe spesielt, både til publikum og til kritikerne, er forferdelig hyggelig. Dette er dagen hvor muligheten endelig er til stede hvor det som er nedskrevet er skrevet kun med positive fortegn. Slik er det ikke alltid når kritikken skrives, men når det gjelder årets prisvinner så har det vært skrevet mye positivt gjennom årene.

Hun begynte tidlig å danse, allerede som fireåring, og det skjedde i Sarpsborg på Eldbjørgs Ballettskole. Det fikk hun sine første klassiske ballettklasser. Det ble også tid til rytmisk sportsgymnastikk i mange år, men at det var dansen hun virkelig ville satse på, viser det at hun pendlet inn til Oslo for å ta klasser og trene ved Den Norske Operas Ballettskole. For å gjøre noe slikt trenger en vilje utenom det vanlige. Da var ikke veien særlig lang til Statens Balletthøgskole hvor hun begynte i 1987, og ble uteksaminert i 1990. Det er altså en prisvinner som har lang fartstid i det norske dansemiljøet.

Årets prisvinner kom raskt til Nye Carte Blanche (1990), og der har hun – ikke nødvendigvis slitt ut – men overlevd seks sjefer, inklusive undertegnede, og hun ble raskt en bærende kraft i kompaniet. Hun er en danser som alltid gir alt av seg selv, og som koreografene kan stole på. Hun har ofte vært deres førstevalg når rollelistene skulle besettes. Jeg tillatter meg å sitere fra en anmeldelse jeg skrev i 1996. Det var balletten «Det Andre» som var Carte Blanche bidrag til Festspillene i Bergen, selve forestillingen fikk ikke verdens beste kritikk, men om årets prisvinner skrev jeg: Hennes innsats i denne forestillingen er enorm. Hun gir alt og mer til, hun passerer den ene barrieren etter den andre, og det virker som det aldri er mulig å tømme henne for krefter, det er brutalt. Årets prisvinner er Therese Skauge.

Hun har selv uttalt at koreografen Ina Christel Johannessen har betydd mye for henne som danser, men det skulle ikke forbause meg om Ina selv ville si at Therese har betydd enormt mye for henne som koreograf. Therese er fremdeles ansatt i Carte Blanche, men hun har klart å bruke tiden sin godt og har danset i andre konstellasjoner, bl.a. har hun danset i København i nordisk prosjekt i Kenneth Kreutzmanns koreografi, og i en periode jobbet hun freelance og danset med bl.a. Lise Eger og Anderz Døving.

Hun får prisen for sin medvirkning i Ina Christel Johannessens seneste ballett «I lie, I speak» som hadde premiere under Festspillene i Bergen og som skal ha nypremiere i Bergen om 1 uke fra i dag, 9 september.