Er det oversetternes feil at de blir oversett?

Nærmere 40 tilhørere hadde funnet veien til utestedet Revolver i Møllergata i Oslo da Kritikerlagets litteraturseksjon 12. mai inviterte til Kritikersalong om oversettere og oversettelser.

I panelet satt Steinar Lone, vinner av Kritikerprisen for beste oversettelse 2008, forlagsredaktør i Oktober Forlag Birgit Bjerck og forfatter og oversetter Stig Sæterbakken. Ordstyrer var Margunn Vikingstad.

I sin innledning pekte Steinar Lone på at det verken er prestisje, omdømme, ære eller penger som har fått ham til å velge dette yrket. Derimot ønsket om og gleden av å formidle litteratur som han selv brenner for.

Oversetteren er både en utøvende og en skapende kunstner, understreket Lone. Han pekte også på at ca. 75 prosent av all oversatt litteratur i Norge er fra engelsk, fransk eller svensk.

Stig Sæterbakken kalte for sin del seg selv for en hardcore con amore-oversetter, en som gjerne både legger til og utelater i sine oversettelser. Det beste er en slags remix av det originale verket, mente Sæterbakken. Som vant Kritikerprisen i 2007 for sin oversettelse av Nikanor Teratologens bok Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen. Sæterbakken framholdt videre at en forfatter som oversetter er mer enn en gjendikter, og tok slik et oppgjør med romantikkens ide om kunstverket som noe uforanderlig og endelig.

Birgit Bjerck har mer enn 30 års erfaring som forlagsredaktør fra Pax og nå Oktober forlag. Hun mente ikke at det er noen vesentlig forskjell på forfattere som oversettere og andre. Alle som oversetter kommer gjerne med egne innspill til bøker de mener bør komme ut på norsk. Det er slett ikke alltid forlagene kan følge opp disse innspillene, men Bjerck fortalte at hun aldri ber noen oversette en bok han/hun ikke liker. Valget av oversetter er det viktigste valget vi tar i hvert enkelt prosjekt, og det er min jobb er å vite hvem som er best i hva, sa hun. Jeg tenker oversetter mens jeg vurderer bøkene, og det er viktig at oversettelsen ikke blir for språklig friksjonsfri. Da risikerer vi at vi ikke husker boken etterpå, understreket Bjerck, som avsluttet sin innledning med følgende fyndord: Gode oversettere forutsetter gode bøker!

I den videre debatten kom Steinar Lone med et utfall mot norske forlagsredaktører, som i følge ham nesten ikke behersker andre fremmedspråk enn engelsk. Hva slags språklig imperialisme er det når 20 språk skal dele 20 prosent av de oversatte titlene, spurte han. Og la til at norske forlag er altfor styrt av utenlandske agenter.

Birgit Bjerck repliserte øyeblikkelig med å kalle Lones framstilling ”det rene sprøyt”. Hun avviste at forlagene lar seg styre, og var dessuten opptatt av at det ikke er mindreverdig å oversette fra engelsk eller svensk. Det skal ikke være moralisme som preger oversettelsene våre, da hadde vi i tilfelle vært konk i dag, trodde Bjerck.

Stig Sæterbakken pekte for sin del på at forfattere som oversetter har en viktig rolle i å introdusere nye forfatterskap på norsk. Dessuten slo han et slag for at en god oversettelse forutsetter et knakende godt forord eller etterord.

Steinar Lone var enig i verdien av et godt forord eller etterord, og understreket igjen hvor viktig det er med ildsjeler for å få oversatt litteratur fra små språkområder. Og fastholdt at det er et tankekors at vi mangler språkekspertise på mange områder.

Birgit Bjerck sa seg enig i ta det er et rekrutteringsproblem blant annet når det gjelder tyske oversettere, men at det på den andre siden er god vekst på arabisk og japansk. Det viktigste er uansett at man må ha tro på at boken kan drives gjennom i Norge.

Stig Sæterbakken stilte nå spørsmålet om man har råd til å avvise engasjementet fra oversetterne. En bok skapes på ny ved oversettelse, og folk vet hva de får når for eksempel jeg oversetter en bok, sa han.

Birgit Bjerck gjentok at engasjement fra oversetteren er svært viktig. Og når det gjelder kritikken så bør det være et krav at den forholder seg til oversettelsens kvalitet, mente hun.

Når det gjaldt etterord, var hun derimot uenig. Min refleks er å si nei, bortsett fra når det gjelder klassikere der det er en tradisjon med etterord. Ellers er kommentarer for tidsskriftene, sa hun.

I den videre debatten kom det fram et sterkt ønske både fra salen og fra panelet om at kritikerne i større grad må vurdere oversettelsen. Birgit Bjerck pekte på at oversettelsene er med på å utvikle det norske språket, og Stig Sæterbakken supplerte med å si at oversettelsene er viktigere enn det meste som gis ut av norsk skjønnlitteratur.

Steinar Lone minnet om at de fleste avisene her i landet er lokalaviser, og de som oftest bare interesserer seg for oversetteren hvis han eller hun har en lokal tilknytning.

Til slutt ble det påpekt fra salen at tidsskriftene har en viktig rolle når det gjelder formidlingen av oversatt litteratur.