Fornuft og følelser i kritikken

Tid: 29. oktober kl. 19.00
Sted: Deichman Grünerløkka, Schous plass i Oslo

I panelet: Joakim Tjøstheim (Dagbladet), Ingunn Økland (Aftenposten) og Maria B. Olerud (Morgenbladet)

«När kritikerna gråter talar bara känslorna», skrev teateranmelder Leif Zern i svenske Dagens Nyheter i vår. Nestoren mente dagens kritikere skildrer følelsesreaksjonene sine istedenfor å presentere tolkninger forankret i kunnskapen til teoretikere som Julia Kristeva og Jacques Derrida: Tårene er et tegn på en døende kulturjournalistikk, lød analysen.

Utspillet skapte diskusjon, både på svensk og norsk side av grensa. Svenska Dagbladets litteraturkritiker Henrik Sahl Johansson svarte at det ikke er «ointelligent» å «visa känslor». NRKs filmanmelder Marte Hedenstad sa til Klassekampen at det er typisk at gråt, ikke sinne, regnes som «føleri». Dagbladets bokanmelder Cathrine Krøger var mer enig med Zern, hun hadde lagt merke til at spesielt «unge kritikere er ganske private».

Men siste ord er neppe sagt. Norsk kritikerlag har naturligvis grepet sjansen, og kan endelig – av hele sitt hjerte og hele sin hjerne – ønske velkommen til den store debatten om fornuft og følelse i kritikken! For anledningen stiller et panel bortimot verdig selveste Jane Austen: en duo som kanskje, muligens nesten er norsk litteraturkritikks svar på søstrene Marianne og Elinor Dashwood fra Fornuft og følelser.

Litteraturkritiker Joakim Tjøstheim tropper opp med Mariannes inderlighet. Tjøstheim snuste på en leken teater- og musikalkarriere før han tok en mastergrad i nordisk språk og litteratur. Ved Universitetet i Oslo skrev han for Argument og var Bøygen-redaktør, mens han siden har bidratt i det skeive tidsskriftet MELK, hvor han blant annet har hevet seg ut i slampoetiske dueller. Siden 2021 er Tjøstheim bokanmelder i det alltid utilslørte Dagbladet.

Litteraturkritiker Ingunn Økland møter med besinnelsen til Elinor. Hun har hovedfag i nordisk litteratur, og nyter stor respekt som mottager av Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris for 2019, og som Årets litteraturkritiker 1997. I en årrekke har Økland vært kommentator og hovedanmelder i den nokså anstendige Aftenposten, der hun med fasthet tenker høyt om kvalitet, etikk og politikk i litteraturen.

Samtalen ledes av Morgenbladets bokanmelder Maria Olerud, som spør:

• Hulker anmelderne virkelig mer enn før? Eller er gråt fremdeles ansett som feminint, ja, svakt?
• Hvor sint kan en kritiker være, uten å virke useriøs? Og på den andre siden, hvor begeistret? Kanskje sindighet likevel er tøffest? For stemmer det egentlig at Kristeva og Derrida har forsvunnet?
• Er det snakk om et generasjonsskifte? Skriver de for mye jeg, kritikerne som er fostret opp på reality-TV, Instagram-poster og virkelighetslitteratur? Eller skyldes framvisninga av følelser teknologisituasjonen? Må anmelderne gråte i mediene for å kunne konkurrere om folks tid?

Arrangementet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.