Fra fem billetter til full forestilling?

Billigere åndsverk har du sjelden fått fra en kommersiell publisist.

10. oktober 2007

Det er størrelsen det kommer an på i VG.
Den fjerde oktober skriver VG interaktiv under overskriften <LINK http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=172871>Bli filmanmelder – vinn kinobilletter!» at «VG Nett/film er allerede landets største film-side. Vi skal bli enda større og bedre. Og til det trenger vi din deltakelse.»
Best
Nå er «historiens første vinner av ?Ukens filmanmelder?-konkurransen på VG Nett» kåret ? han «får fem kinobilletter i posten».
Norsk kritikerlag gratulerer Kjell med seiren ? han ga <LINK http://www2.vg.no/film/?p=visanmeldelse&u=3575567&f=8940 >terningkast seks basert på at «Skuespillet i filmen er fantastisk bra, og karakterene nyanserte».
Størst
VGs egen filmanmelder, Silke Bekeng, som publiserte sitt <LINK http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=%20172902 >terningkast fem fire dager tidligere enn «historiens første vinner av ?ukens filmanmelder», anerkjente samme film for blant annet «godt samspill og en fantastisk rolletolkning». Bekeng får i henhold til <a href http://kritikerlaget.no/index.php?id=34>veiledende minstesatser for kritikk? betalt nærmere 3000 for sin anmeldelse basert på en pressevisning på dagtid.
Kjell oppgir å ha sett filmen i helgen, noe en avisanmeldeler ville kunne påregne kvelds- og helgetillegg for. Og Kjell har selv betalt for premierbilleten til filmen, som han premieres med fem kinobilletter for å ha anmeldt.
Det oppgis ikke om de fem premie-billettene er betalt av VG eller om de er sponset av kinoene som viser premierfilmene, som er VGs eneste kriterie for å premiere anmeldelsen.
Uklare rettigheter
Foruten fire kinobilletter netto, som Kjell får for sin ameldelse ? tilfaller det ham også heder og ære.
Men først ved omtalen av «historiens første vinner av ?ukens filmanmelder?» knytter VG interaktiv Kjells navn til anmeldelsen, som er publisert uten navn enda han er teksten opphavsmann. Verken de økonomiske eller de ideelle rettighetene til filmanmeldelsen synes her å være ivaretatt. Gjenbruks-retten til arbeidet kan derfor bli et tvistegrunnlag.
Norsk kritikerlag gratulerer VG med det store interaktive anmelderkorpset, men syns kanskje ikke verdien av premien den beste får står helt i forhold til innsatsen og arbeidet bak anmeldelsene, som burde publiseres under fullt navn. VG skriver jo selv at «skal noe så subjektivt som filmanmeldelser har noen betydning, må det nødvendigvis handle om den personen som ser filmene». Det må i såfall også bety at VG anerkjenner leser-anmeldelsene som åndsverk.
Men behandler de det som sådan, er spørsmålet.