Kalender

Nyhetsbrev

Ja takk, jeg vil gjerne ha nyhetsbrev fra Kritikerlaget.





Kan litteraturen tenke?

Er det slik at litteraturen bare reproduserer det vi allerede vet, eller kan den også skape ny forståelse og innsikt? Denne problemstillingen var utgangspunkt for forfatterseminaret på Biskops Arnö 13.?16. mai i år, under ledelse av Staffen Söderblom og Ingmar Lemhagen. Forelesninger ved Tuva Korsström, Thure Erik Lund, Anna-Maija Ylimaula, Erik Skyum-Nielsen og Steve Sem-Sandberg.

Kari Løvaas 01. juni 2004 Litteratur

Tenkning og livsvilkår
Tuva Korsström er kulturredaktør ved i Hufvudstadsbladet i Finland og har gitt ut flere bøker der hun tenker litteratur ved hjelp av andre forfatteres tanker, i form av essays, intervjuer og forfatterportrett. På seminaret presenterte hun bl.a. boka Kan kvinnor tänka? ? en undersökning av det kvinnliga tänkandets villkor 2002 (Söderströms och Symposion), der hun skriver om kvinnelige filosofer, forfattere og kunstnere fra 1600-tallet og fram til i dag, og viser hvordan kvinners livsvilkår har satt premisser for deres tenkning og muligheter til å realisere seg selv gjennom skriving. For å fordype forståelsen av verkene trekker Korsström gjerne inn det biografiske, som når hun analyserer Mirjam Tuominens (sin egen mors) tekster. Utgangspunktet hennes er at vår tenkning påvirkes av vårt liv ? og hos en forfatter som Mirjam Tuominen var livet påtrengende på en måte som ble avgjørende for hvordan hennes skriving tok form.

Den uintenderte teksten
Thure Erik Lund er en forfatter som har publisert både romaner og essaysamlinger. I høst var han aktuell med essaysamlingen Forgreininger og med romanen Elvestengsfolket (begge på Aschehoug). Lunds tilnærming til seminarets problemstilling, var at forfatteren og teksten til sammen utgjør en slag uforutsigbar, gåtefull motor. Skrivingen antar for Lund et eget liv, den blir større enn ham selv. Skriften danner sine egne lover, som forfatteren er med å oppdage underveis. Lund er opptatt av den uintenderte teksten, av viktigheten av dikterens blindhet. Likevel vil han ikke støtte seg til noen metafysikk, at dikteren skulle være medium for noen høyere eksistens. Han snakker om blindhet i en mer moderne, immanent forstand: at verden skriver i forfatteren, forfatteren lukker øynene og lar stemmene tale. Lund kaller skrivehåndverk en form for eksistenshåndverk; romanskrivingen blir en egen måte å eksistere i verden på.

Undring
Hvorfor måtte Eva skylde på slangen da hun hadde forsynt seg av kunnskapens tre? Slik innledet den finske forfatteren Anna-Maija Ylimaula sitt foredrag, før hun tok en stor bit av et eple hun hadde stått og vippet fram og tilbake i hånda. Ylimaula ser på det å ta del i kunnskapen som nytelse, som nattverd. Og for henne er forundringen det viktige. I forhold til litteraturen kommer den analytiske filosofi til kort i så måte. Ylimaula virker til daglig som professor i arkitektur ved Universitetet for kunst og design i Helsinki. Hun mener at det er mange berøringspunkter mellom de to disiplinene.

Er det teksten som leser deg når du leser?
Erik Skyum-Nielsen har vært litteraturkritiker ved avisen Information siden 1978, et arbeid som har resultet i flere bøker, sist utvalget Ordet fanger (Gads Forlag). Er det, motsatt hva vi er vant til å tenke, teksten som leser leseren? Skyum-Nielsen forestiller seg at teksten har i seg drømmen om at noen skal høre den, møte den. Lesning er å bli satt i stand til å undre seg på nytt. Mens de øvrige foredragsholderne mest fokuserte på litteraturens tenkning som en funksjon av skrivingen, nærmet Skyum-Nielsen seg problemstillingen som kritiker og leser ? ikke minst gjennom en rekke skarpsindige analyser av bl.a. Niels Frank, Klaus Høeck og Marcel Proust.

Tankefigurer: mellom det vi vet og det vi formoder
Dokumentarromanen Ravensbrück, den siste boka i Steve Sem-Sandbergs trilogi om intellektuelle kvinner i det europeiske 1900-tallets traumatiske historie, er resultatet av tre og et halvt års jevnlige besøk på Prahas nasjonalarkiv. Romanens tilkomstsituasjon smyger seg inn i forestillingen om romanen: Fra sin leseplass i den nygotiske bygningen hadde han utsikt til muren mot den tidligere sovjetiske ambassaden. Murer har da også blitt en viktig tankefigur romanen igjennom, som er komponert som en slags montasje av sitater fra brev og artikler samt essayistiske refleksjoner. Selv om Sem-Sandberg sier at bakgrunnen for teknikken var at han ikke lenger ville skrive «vakkert», fremstår romanen som usedvanlig gjennomreflektert og helstøpt, med en distinkt stemme: Bruddene og det han selv kaller «antibiografi» blir vel så betydningsbærende for portretteringen av Milena Jesenská som noen kronologisk oppsummering av «livsløpet» ville kunne blitt. For Sem-Sandberg ble en åpen berettelsesstruktur den eneste måten å holde det virkelige minnet levende på. Milena Jesenská, som sto midt i 20- og 30-tallets politiske og litterære omveltninger, er mest kjent som Franz Kafkas siste kjærlighet og adressaten i hans Brev til Milena. I Ravensbrück skriver Sem-Sandberg henne ut av Kafkas skygge; hun står frem som en levende og sterk figur som tidens omveltninger og idéstrømninger brytes gjennom, både intellektuelt og fysisk.